Barn trenger å få vite at de har rettigheter

FNS-elevene Amanda, Lilly og Eton sammen med Rettighetsslottet-bandet, bestående av Egil Stemkens, Tomas Drefvelin, og Catherine Langeland. FOTO: KARL ANDREAS KJELSTRUP

Mange barn vet ikke at de har det, mener Redd Barna. Med undervisningsopplegget Rettighetsslottet har elevene på Fernanda Nissen skole fått lære hva som gjelder for alle barn, uansett hvor i verden de bor.

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
02.02.2018 kl 10:27

Sagene Avis
Sagene Avis

Barnekonvensjonen

Den 20. november 1989 vedtok FNs generalforsamling den første internasjonale menneskerettighetskonvensjonen som gir barn en særlig juridisk status: FNs konvensjon om barnets rettigheter, populært kalt Barnekonvensjonen.

Les mer om Barnekonvensjonen på Redd Barnas nettsider.

NYDALEN: – Mange barn i Norge vet ikke at de har rettigheter. Det er avgjørende at barna kjenner til dette, blant annet slik at de kan si nei hvis de opplever ting som er ubehagelige, sier Lene Moen Vik i Redd Barna.

Når vi snakker om barns rettigheter, tenker mange kanskje på hvordan det er å være barn i krigsherjede og fattige land. Men også i Norge har barn rettigher, som ikke alltid etterleves. I fjor høst leverte Barneombudet en rapport om tilstanden til FNs barnekomité.

Der skriver de at Norge bryter barns rettigheter når barna ikke blir hørt og når de ikke får gode nok muligheter til å klage. Det gjelder blant annet på skolen, når de skal få hjelp av barnevernet eller i helsevesenet, og når politikere og andre skal avgjøre saker som angår barn.

Barnas rettigheter er nedfelt i FNs barnekonvensjon, og i den norske grunnloven. Men Barneombudet mener blant annet at mange voksne ikke vet nok om hvordan de skal snakke med barna.

Rettighetsslottet

Se bildet større

Tomas Drefvelin, Egil Stemkens og Catherine Langeland underholdt med Rettighetskonsert. FOTO: KARL ANDREAS KJELSTRUP

På Fernanda Nissen skole i Nydalen lærte de mye om barns rettigheter i fjor høst, ved hjelp av Rettighetsslottet, et interaktivt og gratis undervisningsopplegg fra Redd Barna. Rettighetsslottet er støttet økonomisk av Norad.

Nettsiden og innholdet retter seg mot de eldste barna i barnehagen, og elever opp til og med 4. klasse, og ble lansert i 2010.

Siden har det blitt utvidet, og stadig flere skoler bruker det, ifølge Lene Moen Vik i Redd Barna.

– Hvorfor kjenner ikke barna til rettighetene sine?

– Jeg tror ikke det snakkes så mye om det i skolen. Med Rettighetsslottet vil vi være et tilskudd til den undervisningen som allerede finnes, sier Vik.

I Rettighetsslottet lærer barna om sine rettigheter, gjennom blant annet tegneserier og oppgaver. Det er også gitt ut en cd med sanger som tar for seg de ulike rettighetene, fremført av artister som Linn Skåber, Knut Reiersrud, Tuva Syvertsen og Jon Niklas Rønning. Sangene er skrevet av musiker og tegneserieskaper Tomas Drefvelin, kjent fra Rex Rudi.

Tirsdag holdt Drefvelin konsert på Fernanda Nissen skole, sammen med Egil Stemken og Catherine Langeland.

Frihet, mat og et hjem

– Det var ikke alle som visste om at de har rettighter, forteller 4. klassingen Eton, når vi spør om hvordan det var å jobbe med Rettighetsslottet.

Sammen med klassekameratene Lilly og Amanda, ramser han opp noen av rettighetene de har lært om gjennom Rettighetsslottet.

– Alle barn skal ha frihet, alle barn skal ha rett til å spise, ha et hjem, og ha et navn. Alle barn har rett til trygghet og å gå på skolen. Alle barn har også rett til å ha et pass, og til å være rene.

De tre mener det særlig er barn i fattige land, og steder det er krig, som kanskje ikke får de rettighetene de egentlig skal ha.

– Barn som ikke har rettigheter kan få dårlige liv og bli lei seg. Det er ikke rettferdig at noen har det dårligere enn andre, sier Amanda.

Bra på Fernanda Nissen

Se bildet større

Lilly, Eton og Amanda. FOTO: KARL ANDREAS KJELSTRUP

Det viktigste, mener de tre, er at barn og voksne er snille med hverandre. Det er de aller fleste på Fernanda Nissen skole. Her er det mange ulike personligheter, og det er helt greit å være annerledes, for eksempel å kle seg som man vil.

– De voksne her er snille, og de er flinke til å passe på at elevene ikke er slemme mot hverandre, krangler eller mobber, sier Eton.

– Hva kan dere gjøre for at andre elever skal ha det bra på skolen?

– For eksempel si 'du er snill', 'du er fin', 'du er hyggelig', og 'vil du være med?', svarer Eton.

– Ja! Det er så viktig, å spørre 'vil du være med og leke' for eksempel, skyter lærer Hanne Holt inn.

– For hvordan er det hvis man aldri blir spurt om å være med på leken?

– Da føler man seg dårlig, sier Eton.

Det aller viktigste

– Hvilke andre rettigheter er det viktig at dere har på skolen?

– Ha med matboks. For hvis man ikke spiser kan man bli i dårlig humør, er 4. klassingene enige om. Lærer Hanne nikker bekreftende.

– Hvis noen har glemt å spise, kribler det nok ekstra i kroppen på slutten av dagen, og det blir vanskelig å sitte stille. Da blir det ikke noe arbeidsro i klasserommet, sier hun.

– Og så er det viktig med søvn, sier Lilly.

– Hvordan hadde dere følt det hvis dere ikke fikk gå på skolen i det hele tatt?

– Jeg ville følt meg litt dum hvis jeg ikke fikk lære å skrive og lese og regne, sier Lilly.

– Hvilke rettigheter synes dere er de aller viktigst?

– Ikke leve i krig, ha et hjem, spise og være fri.

LES OGSÅ:

Nå leter Fernanda Nissen skole etter Lyttevenner - pensjonister med tid til overs

Fernanda Nissen skole åpnet i «Norges flotteste skolebygg»

Nyhetsbrev fra Sagene Avis

Få nyheter fra Sagene Avis rett i innboksen! Det er gratis, og du melder deg på her!

ANNONSE
Annonse
ANNONSE
Annonse