ANNONSE
Annonse

Snart åpner Hønse-Lovisas hus igjen

INDUSTRIMILJØ VED VØYENFALLENE: Dette bildet av Hønse-Lovisas hus er antatt fra 1868. Foto: Ukjent person/Oslo Museum

Driver av Hønse-Lovisas hus, Anne Mette Hegdahl, takket for seg her i Oslo med et foredrag om Hønse-Lovisas hus. Nå er det Arbeidermuseet sin tur til å lage de kjente vaflene.

Sagene Avis
Sagene Avis

Publisert:

Sist oppdatert: 06.02.2018 kl 09:37

ANNONSE
Annonse
ANNONSE
Annonse
ANNONSE
Annonse

SAGENE: Anne Mette Hegdahl har vært et kjent og kjært ansikt i Hønse-Lovisas hus i mange år. Hun gjorde det gamle huset om til en kulturell møteplass for folk i alle aldre – med sine berømte vafler, historier og lidenskap. Nå har hun takket for seg etter over 10 år og Arbeidermuseet har tatt over. Hun har dratt nordover igjen, men ikke før hun tok farvel med et foredrag om det kjente huset.

I 2006 gikk Hegdahl tilfeldigvis forbi huset – resten er kjent historie:

– Jeg hadde hatt en drøm om å lage en kulturell møteplass, på tvers av kulturell bakgrunn. Fra 2010 fikk jeg aleneansvaret for driften. Jeg har hatt mannen min som støttespiller hele veien, han sier han til tider har vært ansatt som linoleumsterapeut, fortalte hun under foredraget på Sagenehjemmet. Lokalet var helt fullt av folk som ønsket å høre husets spennende, og litt mystiske, historie.

LES OGSÅ: Hun feirer 10 år med Hønse-Lovisa

Tilknyttet vannkraften

– Hønse-Lovisas hus er et sted som lever sterkt i folks bevissthet – hos folk fra hele landet. Det handler om Oskar Braaten, fortalte hun.

Oskar Braaten skrev skuespillet «Ungen» i 1911, der vi møter skikkelsen Hønse-Lovisa.

– Men har Hønse-Lovisa levd? Det mysteriet kommer jeg tilbake til senere, sa hun hemmelighetsfullt.

– Jeg er ingen fagperson, jeg er bare fryktelig nysgjerrig. Huset er knyttet til vannkraften, det er helt sikkert.

Huset er satt opp omkring 1800 som sagmester-hus. Men var det noen som bodde i huset da? Det har ikke Hegdahl funnet bekreftelse på.

– Umiddelbart kan man tenke at Hønse-Lovisas hus er en tømmerstue, men det er bindingsverk, opplyste hun.

Hegdahl fortalte at det i 1834 var en mannstelling og da sto huset oppført under Kaptein Hans August Gløersen. På midten av 1800-tallet ble sagmesterboligen kjøpt av Christiania Tughthus og tilknyttet en kledestampe. Virksomheten opphørte på 1860-1870-tallet.

LES OGSÅ: Fremtidig drift av Hønse-Lovisa er uavklart

Ekte person – eller ikke?

Men hva med Hønse-Lovisa, levde hun? Og bodde hun i så fall i huset?

– Braaten sa han så for seg Hønse-Lovisa i det røde huset ved Beyerbrua. Og det ble skrevet i avisene at hun faktisk hadde levd, men senere ble dette motbevist.

Da ble det heller påstått at det hadde vært en levende modell for karakteren. Noe Hegdahl ikke er helt enig i.

– Jeg må si jeg syns det er vanskelig. Det at Oskar Braaten har brukt modeller – jeg mener det ikke er nok belegg for å si det. Jeg mener det er en sammensatt skikkelse. Jeg heller mot teorien om at hun er sammensatt av mange skikkelser. Jeg tenker også at det er moren til Braaten som er hovedskikkelsen bak.

LES OGSÅ: Glad for at vaffeloppskriften er viderelevert

Vann i melkespann

En dag Hegdahl var på jobb, dukket Laila Rafaelssen opp på besøk. Hun fortalte at hun er født 27. mai 1937 – i Hønse-Lovisas hus. Videre kunne hun opplyse at bestemoren, Sigrid Johansen, bodde der til midten av 1960-tallet. Hun fikk hverken lov til å legge inn vann eller male huset.

I 1971 flyttet to kvinnelige kunststudenter inn. De flyttet ikke bare inn og lot det være som det var, de satte sitt eget preg på huset.

– De gikk amok med bengalakken og malte alt i rødt og grønt. Og de fortalte at kommunen kom med varmt vann i melkespann om vinteren.

– Jeg lurte på om de fikk lov til å male huset, men da svarte de at de aldri spurte.

Etter at studentene flyttet ut i 1978, ble forfatter Sigbjørn Hølmebakk neste beboer. Han flyttet inn med en kontrakt med Byantikvaren og Oslo kommune om å sette huset i stand. Han satte igang et omfattende restaureringsarbeid, til han flyttet i1981. Bydel Sagene gjorde deretter huset om til et kulturhus i 1993.

Virksomheten er sikret

Selv om Hegdahl har gitt driften av det historiske huset videre, kommer vi fortsatt til å kunne besøke det slik vi kjenner det i dag, med både vafler og historier. Oppskriften ble nemlig lagt igjen.

– Jeg er på vei nordover og jeg syns det er veldig ålreit at husets virksomhet er sikret.

Da Arbeidermuseet holdt stiftelsesmøte for den nye venneforeningen tirsdag 23. januar, fortalte Gro Røde, formidlingsansvarlig for industri- og arbeiderhistorie hos Oslo museum, at ambisjonen er å holde nivået til Hegdahl.

– Vi har tenkt at du har bygget noe som funker, du har klart å sette huset på kartet. Vi fortsetter i den ånden, sa Røde til Hegdahl.

Hønse-Lovisas hus blir åpnet igjen torsdag 1. mars klokken 18.00. Det blir salg av hønsesuppe, vafler og Mor-Monsen, og høytlesning av Oskar Braatens litteratur. Åpningsdagen byr også på omvisning i kunstutstillingen «Kunstnerblikk på Akerselva» og vandring til og omvisning i arbeiderboligen Brenna i Sagveien 8.

Hver torsdag klokken 12.00 kan du bli med på byvandring i fotsporene til fabrikkjenta Marie Olsen, moren til Oskar Braaten.

Ordinære åpningstider blir 11.30-16.30 (stengt mandag).

LES OGSÅ: Vil redde Hønse-Lovisa

Nøkkelord

ANNONSE
Annonse

Dette nettstedet bruker cookies

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

En informasjonskapsel er en mekanisme der din nettleser kan ta vare på informasjon den får fra nettsider, for så å sende disse tilbake til nettsidene igjen senere. Dette gjøres automatisk uten at brukeren trenger å tenke på det.

Informasjonskapslene kan ha flere funksjoner, for eksempel å holde rede på innstillinger, hvilken bruker du er logget inn som, hva du har tilgang til, hjelp til å sørge for at du får tilsendt riktig innhold, sporing av annonsevisninger og annet.

Informasjonskapsler gjør det mulig å holde rede på slike innstillinger og annet over tid, slik at informasjonen er lettere tilgjengelig ved gjentatte besøk til nettstedet. Informasjonskapslene brukes også til midlertidig håndtering av brukerspesifikk informasjon når man besøker forskjellige deler av samme nettsted.

To eksempler fra de mange funkjsonene nettstedet bruker informasjonskapsler for å vedlikeholde: Én informasjonskapsel brukes for å huske innstilling for lydstyrke på videoavspilleren, en annen brukes for å huske om du har krysset vekk denne boksen med informasjon, slik at du ikke trenger å se den igjen neste gang du besøker dette nettstedet fra samme enhet som du bruker nå.

Informasjonskapsler lagres automatisk av nettleseren din som små tekstfiler på din datamaskin. Du kan selv endre innstillinger for hvordan informasjonskapsler skal håndteres i din nettleser.

Informasjonskapsler kan leveres av alle typer innhold på nettstedet, både tekstsider, bilder og annet. Informasjonskapslene sendes kun tilbake til det nettstedet du fikk dem fra, ikke til andre nettsteder.

Mange nettsteder, dette inkludert, fungerer ikke som de skal dersom du ikke tillater bruk av informasjonskapsler.

Dette nettstedet bruker informasjonskapsler for å håndtere tre nivåer av funksjonalitet:

Kritiske informasjonskapsler brukes til å holde rede på brukerinformasjon, tilgang, personlige innstillinger og annet. Uten disse fungerer ikke nettstedet som det skal.

Analyse-informasjonskapsler brukes for å holde rede på trafikk på nettstedet, hvilke deler av det som er mest populært, hvilke deler som brukes mest og annet. Deler av disse er tredjepart informasjonskaplser levert av eksterne tjenesteleverandører. Informasjonskapsler for analytisk funksjon brukes for å forbedre nettstedet (som er under stadig utvikling), men disse er ikke kritiske for nettstedets funksjonalitet.

Annonse-informasjonskapsler brukes av interne og tredjeparts annonsesystemer for å holde oversikt over og spore visninger av annonser.

Det er lovpålagt krav om at denne informasjonen gjøres tilgjengelig for deg som bruker av nettsteder som benytter slike informasjonskapsler.

NewsFlow - Thin AS

Dette nettstedet bruker cookies.