Snart åpner Hønse-Lovisas hus igjen

INDUSTRIMILJØ VED VØYENFALLENE: Dette bildet av Hønse-Lovisas hus er antatt fra 1868. Foto: Ukjent person/Oslo Museum

Driver av Hønse-Lovisas hus, Anne Mette Hegdahl, takket for seg her i Oslo med et foredrag om Hønse-Lovisas hus. Nå er det Arbeidermuseet sin tur til å lage de kjente vaflene.

Sagene Avis
Sagene Avis

Publisert:

Sist oppdatert: 06.02.2018 kl 09:37

SAGENE: Anne Mette Hegdahl har vært et kjent og kjært ansikt i Hønse-Lovisas hus i mange år. Hun gjorde det gamle huset om til en kulturell møteplass for folk i alle aldre – med sine berømte vafler, historier og lidenskap. Nå har hun takket for seg etter over 10 år og Arbeidermuseet har tatt over. Hun har dratt nordover igjen, men ikke før hun tok farvel med et foredrag om det kjente huset.

I 2006 gikk Hegdahl tilfeldigvis forbi huset – resten er kjent historie:

– Jeg hadde hatt en drøm om å lage en kulturell møteplass, på tvers av kulturell bakgrunn. Fra 2010 fikk jeg aleneansvaret for driften. Jeg har hatt mannen min som støttespiller hele veien, han sier han til tider har vært ansatt som linoleumsterapeut, fortalte hun under foredraget på Sagenehjemmet. Lokalet var helt fullt av folk som ønsket å høre husets spennende, og litt mystiske, historie.

LES OGSÅ: Hun feirer 10 år med Hønse-Lovisa

Tilknyttet vannkraften

– Hønse-Lovisas hus er et sted som lever sterkt i folks bevissthet – hos folk fra hele landet. Det handler om Oskar Braaten, fortalte hun.

Oskar Braaten skrev skuespillet «Ungen» i 1911, der vi møter skikkelsen Hønse-Lovisa.

– Men har Hønse-Lovisa levd? Det mysteriet kommer jeg tilbake til senere, sa hun hemmelighetsfullt.

– Jeg er ingen fagperson, jeg er bare fryktelig nysgjerrig. Huset er knyttet til vannkraften, det er helt sikkert.

Huset er satt opp omkring 1800 som sagmester-hus. Men var det noen som bodde i huset da? Det har ikke Hegdahl funnet bekreftelse på.

– Umiddelbart kan man tenke at Hønse-Lovisas hus er en tømmerstue, men det er bindingsverk, opplyste hun.

Hegdahl fortalte at det i 1834 var en mannstelling og da sto huset oppført under Kaptein Hans August Gløersen. På midten av 1800-tallet ble sagmesterboligen kjøpt av Christiania Tughthus og tilknyttet en kledestampe. Virksomheten opphørte på 1860-1870-tallet.

LES OGSÅ: Fremtidig drift av Hønse-Lovisa er uavklart

Ekte person – eller ikke?

Men hva med Hønse-Lovisa, levde hun? Og bodde hun i så fall i huset?

– Braaten sa han så for seg Hønse-Lovisa i det røde huset ved Beyerbrua. Og det ble skrevet i avisene at hun faktisk hadde levd, men senere ble dette motbevist.

Da ble det heller påstått at det hadde vært en levende modell for karakteren. Noe Hegdahl ikke er helt enig i.

– Jeg må si jeg syns det er vanskelig. Det at Oskar Braaten har brukt modeller – jeg mener det ikke er nok belegg for å si det. Jeg mener det er en sammensatt skikkelse. Jeg heller mot teorien om at hun er sammensatt av mange skikkelser. Jeg tenker også at det er moren til Braaten som er hovedskikkelsen bak.

LES OGSÅ: Glad for at vaffeloppskriften er viderelevert

Vann i melkespann

En dag Hegdahl var på jobb, dukket Laila Rafaelssen opp på besøk. Hun fortalte at hun er født 27. mai 1937 – i Hønse-Lovisas hus. Videre kunne hun opplyse at bestemoren, Sigrid Johansen, bodde der til midten av 1960-tallet. Hun fikk hverken lov til å legge inn vann eller male huset.

I 1971 flyttet to kvinnelige kunststudenter inn. De flyttet ikke bare inn og lot det være som det var, de satte sitt eget preg på huset.

– De gikk amok med bengalakken og malte alt i rødt og grønt. Og de fortalte at kommunen kom med varmt vann i melkespann om vinteren.

– Jeg lurte på om de fikk lov til å male huset, men da svarte de at de aldri spurte.

Etter at studentene flyttet ut i 1978, ble forfatter Sigbjørn Hølmebakk neste beboer. Han flyttet inn med en kontrakt med Byantikvaren og Oslo kommune om å sette huset i stand. Han satte igang et omfattende restaureringsarbeid, til han flyttet i1981. Bydel Sagene gjorde deretter huset om til et kulturhus i 1993.

Virksomheten er sikret

Selv om Hegdahl har gitt driften av det historiske huset videre, kommer vi fortsatt til å kunne besøke det slik vi kjenner det i dag, med både vafler og historier. Oppskriften ble nemlig lagt igjen.

– Jeg er på vei nordover og jeg syns det er veldig ålreit at husets virksomhet er sikret.

Da Arbeidermuseet holdt stiftelsesmøte for den nye venneforeningen tirsdag 23. januar, fortalte Gro Røde, formidlingsansvarlig for industri- og arbeiderhistorie hos Oslo museum, at ambisjonen er å holde nivået til Hegdahl.

– Vi har tenkt at du har bygget noe som funker, du har klart å sette huset på kartet. Vi fortsetter i den ånden, sa Røde til Hegdahl.

Hønse-Lovisas hus blir åpnet igjen torsdag 1. mars klokken 18.00. Det blir salg av hønsesuppe, vafler og Mor-Monsen, og høytlesning av Oskar Braatens litteratur. Åpningsdagen byr også på omvisning i kunstutstillingen «Kunstnerblikk på Akerselva» og vandring til og omvisning i arbeiderboligen Brenna i Sagveien 8.

Hver torsdag klokken 12.00 kan du bli med på byvandring i fotsporene til fabrikkjenta Marie Olsen, moren til Oskar Braaten.

Ordinære åpningstider blir 11.30-16.30 (stengt mandag).

LES OGSÅ: Vil redde Hønse-Lovisa

Nøkkelord

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...