ANNONSE
Annonse

– Debatten gikk så varm, at det ble foreslått å smøre løypene i stedet

Påsketid og hvilken skismøring skal man bruke? Foto: KRISTIN VINJE/ARKIV SAGENE AVIS

KOMMENTAR: – Det ble kokt skismøring i bakgårder over det ganske land, og med de merkeligste ingredienser.

Sagene Avis
Sagene Avis

Publisert:

Sist oppdatert: 26.03.2018 kl 09:07

ANNONSE
Annonse
ANNONSE
Annonse
ANNONSE
Annonse

Svein Stølen er kjemiker og rektor ved Universitetet i Oslo. Dette innlegge ble først publisert på hans rektorblogg.

Nå er det påske igjen, og strie strømmer av nordmenn drar til fjells for å gjennomføre kjemiske eksperimenter som handler om å finne den optimale friksjonen mellom kunstfibermaterialer og snøkrystaller. Kort sagt: De skal på skitur

Ikke vil du ha bakglatte ski i motbakken, og ikke vil du bli forbikjørt av en kondomdress i utforbakken. Kombinasjonen av feste og glid kan by på nær uoverkommelige utfordringer når føret er skikkelig vanskelig, men heldigvis forstod allerede Fridtjof Nansen hva det handlet om. I 1924 holdt han et berømt foredrag på ærverdige Frognerseteren om «Skienes og kjelkemeiers glidning under vekslende føreforhold», og der pekte han på kjernen i problemet.

Nansen hadde nemlig forstått at snøkrystallene under visse betingelser kan omdannes til et lite vannlag under skiene - eller meiene, og at vannlaget dannes som et resultat av friksjonen og trykket.

Dette vannlaget fører til en kraftig reduksjon av friksjonen, og derfor er det lett å få god gli på skiene når snøkrystallene har en temperatur like under 0 °C. Men samtidig øker risikoen for at skiene skal bli bakglatte, og på Nansens tid var det stor fare for at skiene kunne trekke vann og begynne å kladde – for på den tiden var jo skiene fortsatt av tre.

Nansen hadde rett i at en vannfilm under skiene gir god gli. I dag vet vi også at vannfilmen ikke må bli for tykk, for da øker friksjonen slik at skiene «suger» seg fast til underlaget.

De første «smørekokernes» drøm var å lage en universalsmøring som kunne gi både feste og gli på all slags føre, men dette var en utopi. Moderne skiprodusenter har isteden løst dilemmaet med et lurt knep: De har konstruert ski som er tilpasset skiløperens vekt og styrke, slik at festesmøringen under den midterste delen av skien bare kommer i kontakt med snøen ved fraspark og i oppoverbakkene. Da kan resten av skien behandles med glider, som kan gjøre dem såpeglatte i unnabakken.

Du bør derfor ikke bli fornærmet hvis ekspeditøren i sportsforretningen spør hvor mye du veier: Det gjør hun for å finne akkurat de skiene som vil gi deg feste i oppoverbakken og glid i nedoverbakken. Ikke glem at du veier mer i fullt skiutstyr, med ryggsekk, enn du gjør hjemme på badet.

Skiene og skisålen skal tilfredsstille mange krav, og flere av dem er til dels motstridende. Friksjonen mellom skiene og snøen skal for eksempel være så liten som mulig foran og bak, og et materiale som teflon ville gitt ypperlig glid. Men det er omtrent umulig å få skismøring til å feste seg på teflon, så derfor bruker produsentene en spesiell type polyetylen isteden. Her er det lettere å få skismøringen til å feste seg.

Hvis du har skaffet deg ski med polyetylensåle og den rette spensten, står du egentlig igjen med bare to problemer: Du skal finne den beste glideren foran og bak, og den beste festesmøringen midt under skia.

Det er tre faktorer som bestemmer valg av smøring: Nysnø eller gammel snø, fuktig snø eller tørrsnø, og lufttemperaturen. Nysnø har skarpe krystaller, og ved lav temperatur kan de beholde denne formen en stund. Under slike gode vinterforhold må du bruke en hard voks, slik at de skarpe krystallene ikke stikker for langt inn i voksen og gir for mye friksjon.

Men hvis været er mildt og vått, vil snøkrystallene miste fasongen og bli runde. På gammel, grovkornet eller omdannet snø lønner det seg derfor å bruke en mykere voks, som også gir en ujevn overflate i sålen og dermed reduserer suget fra vannfilmen under skiene.

En viktig bestanddel i moderne skismøringer er voks, som er myke, stearinliknende parafiner med mellom 20 og 35 karbonatomer. Smøringen inneholder også mikrokrystallinske vokser, som har flere karbonatomer enn parafinene men danner mindre krystaller. I tillegg kan smøringen inneholde syntetiske vokser med opptil 50-60 karbonatomer i kjedene. Disse gir styrke og holdbarhet til voksen, slik at den ikke slites av. Mengdeforholdet mellom disse tre vokstypene varieres for å tilpasses ulike snøforhold.

Moderne skismøringer inneholder også mange andre stoffer, alt etter hvilke egenskaper som ønskes. Fluorokarboner gir for eksempel god gli i fuktig snø. Noen smøringer inneholder også uorganiske smøremidler som grafitt, molybdensulfid eller bornitrid. Disse stoffene har lagdelte strukturer og gir en smøreeffekt fordi lagene kan forskyves i forhold til hverandre.

I dag får du kjøpt både glider og festesmøring, og alt annet du trenger for en vellykket skitur, i butikken. Men for rundt 100 år siden var forholdene mer kaotiske. Det ble kokt skismøring i bakgårder over det ganske land, med de merkeligste ingredienser. I 1919 arrangerte Oslo skikrets et møte om problemet, og der gikk diskusjonen etter hvert så varmt for seg at formannen Finn Qvale til slutt foreslo å smøre løypene istedenfor skiene!

I dag har vi heldigvis kommet mye lenger, fordi kjemisk kunnskap har bidratt til å gjøre skituren til mer av en lek. Dermed har kjemien også gitt viktige bidrag til den allmenne folkehelsa. God tur, alle sammen!

Og selv om det etterhvert kommer en blogg om uka som har gått, så benytter jeg sjansen til å ønske alle en riktig god påske!

Svein Stølen - rektor ved Universitetet i Oslo

ANNONSE
Annonse

Dette nettstedet bruker cookies

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

En informasjonskapsel er en mekanisme der din nettleser kan ta vare på informasjon den får fra nettsider, for så å sende disse tilbake til nettsidene igjen senere. Dette gjøres automatisk uten at brukeren trenger å tenke på det.

Informasjonskapslene kan ha flere funksjoner, for eksempel å holde rede på innstillinger, hvilken bruker du er logget inn som, hva du har tilgang til, hjelp til å sørge for at du får tilsendt riktig innhold, sporing av annonsevisninger og annet.

Informasjonskapsler gjør det mulig å holde rede på slike innstillinger og annet over tid, slik at informasjonen er lettere tilgjengelig ved gjentatte besøk til nettstedet. Informasjonskapslene brukes også til midlertidig håndtering av brukerspesifikk informasjon når man besøker forskjellige deler av samme nettsted.

To eksempler fra de mange funkjsonene nettstedet bruker informasjonskapsler for å vedlikeholde: Én informasjonskapsel brukes for å huske innstilling for lydstyrke på videoavspilleren, en annen brukes for å huske om du har krysset vekk denne boksen med informasjon, slik at du ikke trenger å se den igjen neste gang du besøker dette nettstedet fra samme enhet som du bruker nå.

Informasjonskapsler lagres automatisk av nettleseren din som små tekstfiler på din datamaskin. Du kan selv endre innstillinger for hvordan informasjonskapsler skal håndteres i din nettleser.

Informasjonskapsler kan leveres av alle typer innhold på nettstedet, både tekstsider, bilder og annet. Informasjonskapslene sendes kun tilbake til det nettstedet du fikk dem fra, ikke til andre nettsteder.

Mange nettsteder, dette inkludert, fungerer ikke som de skal dersom du ikke tillater bruk av informasjonskapsler.

Dette nettstedet bruker informasjonskapsler for å håndtere tre nivåer av funksjonalitet:

Kritiske informasjonskapsler brukes til å holde rede på brukerinformasjon, tilgang, personlige innstillinger og annet. Uten disse fungerer ikke nettstedet som det skal.

Analyse-informasjonskapsler brukes for å holde rede på trafikk på nettstedet, hvilke deler av det som er mest populært, hvilke deler som brukes mest og annet. Deler av disse er tredjepart informasjonskaplser levert av eksterne tjenesteleverandører. Informasjonskapsler for analytisk funksjon brukes for å forbedre nettstedet (som er under stadig utvikling), men disse er ikke kritiske for nettstedets funksjonalitet.

Annonse-informasjonskapsler brukes av interne og tredjeparts annonsesystemer for å holde oversikt over og spore visninger av annonser.

Det er lovpålagt krav om at denne informasjonen gjøres tilgjengelig for deg som bruker av nettsteder som benytter slike informasjonskapsler.

NewsFlow - Thin AS

Dette nettstedet bruker cookies.