– Foreldrene har ansvaret for å sette sunn mat på bordet

MerAv: Divisjonsdirektør folkehelse og forebygging i Helsedirektoratet, Linda Granlund, sammen med 6D Foto: Janina Lauritsen

Folkehelsministeren spiste frokost med sjetteklassingene ved Nordpolen skole. Og hva synes elevene om skolefrokosten?

Sagene Avis
Sagene Avis

Publisert:

Sist oppdatert: 07.06.2018 kl 16:46

NORDPOLEN SKOLE: Helsedirektoratet har lansert #MerAv-kampanjen, som skal sette fokus på hva barn og unge bør spise mer av. I den forbindelse besøkte Eldre- og folkehelseminister Åse Michaelsen og divisjonsdirektør folkehelse og forebygging i Helsedirektoratet, Linda Granlund, Nordpolen skole denne uken.

Michaelsen sier barna kommer til å be om sunne matvarer hjemme, hvis de smaker det andre steder.

— Jeg tror vi foreldre har ansvaret med å sette sunn mat på bordet. Vi tror ikke barna liker fisk, men det gjør de. Når barna får testet forskjellige ting, som nøtter og avokado — da vil de spørre etter det når de kommer hjem.

Vil øke med 20 prosent

Hun innrømmer at det er et hårete mål, men innen 2021 vil Michaelsen at folk skal ha økt inntaket av frukt, grønt, grovt og fisk med 20 prosent.

— Vi ser det er en utfordring i ungdomsskolen, flere spiser usunt da. Det er urovekkende. Det som er bra for kroppen er bra for toppen. Og fysisk aktivitet i sammenheng med riktig mat er viktig!

— Hva syns du om frokosten til Nordpolen skole?

— Den er kjempebra!

Sier hun fornøyd før hun fortsetter:

— Og vi må aldri glemme den sosiale delen, det tenker vi er vel så viktig. Siden jeg er eldreminister ser jeg på eldreressursen vår — å få de eldre inn i skolen. Kanskje det er noe vi skulle sett på, så kunne vi fått til gode generasjonsrelasjoner.

BESØKTE NORDPOLEN SKOLE: Eldre- og folkehelseminister Åse Michaelsen syns frokosten til Nordpolen skole er kjempebra! Foto: Janina Lauritsen

Et populært tilbud

Nordpolen skole har hatt skolefrokost i fire år og rektor Silje Nilsen forteller at det går strålende.

— Vi har et samarbeid med Bydel Sagene og FAU. Bydelen stiller med pengene og vi stiller med personalet. Vi har gratis frokost hver dag og det er et populært tilbud! Det er viktig at de får en god start på dagen og ikke henger med hodet, det er bra for undervisningen og det sosiale. Dette tilbudet benyttes av alle, uavhengig av sosial bakgrunn, sier Nilsen.

Og barna? De elsker skolefrokosten sin!

— Frokosten er veldig bra! Det er trygt å vite at vi kan ha dette alternativet hvis vi ikke får til å spise frokost hjemme.

— Er dere flinke til å spise sunt, da?

— Vi spiser sunt ofte! Men ikke hele tiden, da. Jeg elsker fisk og kyllingsalat, men jeg klarer ikke tomater, sier barna rundt bordet.

Alle barn liker en type fisk

Divisjonsdirektør folkehelse og forebygging i Helsedirektoratet, Linda Granlund, sier de skal få til målet med å øke inntaket av de nevnte matvarene innen 2021.

— Nå må vi ha en kampanje for å få dem til å spise sunnere og få foreldrene til å sette det på bordet. Det er lett å tenke at barn og ungdom ikke liker det, men det stemmer ikke. Alle liker en eller annen type fisk eller grønnsak. Vi som foreldre må kjøpe det inn. Det er viktig å ta tak i det på sommeren som er preget av grilling — vi oppfordrer til å grille grønnsaker og sjømat, sier hun og fortsetter:

— Vi er imponert over det vi ser her i dag. Dette er et godt tiltak! Vi vet at mange ikke spiser frokost, men hvis de gjør det klarer de å delta i undervisningen og i friminuttene, da slipper de å bli trøtte, sier Granlund.

Fokuserer på det barna liker av sunn mat

MerAv-kampanjen skal sette fokus på mat som barn og unge liker og matvarer de bør spise mer av, som grove kornprodukter, frukt, bær, grønnsaker, fisk og sjømat. Målgruppen er barn og unge i alderen ni til tretten år og deres foreldre. En god måte å få barna til å spise sunt, er å gi dem mer av det de liker. Erfaringen til helsemyndighetene er nemlig at barn og ungdom faktisk liker sjømat, grønt og grovt, og at det gjerne er de voksne som holder liv i myten om at barn bare vil spise pølser og annet usunt.

Helsedirektoratet har funnet ut at:

  • Kun 1 prosent barn/unge liker ingen form for fisk eller sjømat. Fire av fem (80 og 81 prosent) av barn og unge liker laks og/eller fiskepinner/panert fisk.
  • Alle barn/unge liker en eller annen form for bær, frukt eller grønt. Ni av ti barn/unge liker gulrot, agurk, eple, banan, drue og/eller jordbær.
  • Kun 2 prosent liker ingen form for grove kornprodukter. Flest liker grovt brød, grove rundstykker eller/og knekkebrød. Noen færre liker grove varianter av for eksempel vafler, ris og pasta

De har også funnet ut at det skjer mye med kostholdet i overgangen mellom barn og ungdom:

  • Fra gutter starter på ungdomsskolen til de går ut, halveres inntaket av frukt og grønt
  • Inntaket av fisk og sjømat faller dramatisk i overgangen mellom barn og ungdom
  • Inntaket av sukker øker med alder fra man er barn til man blir ungdom

SKOLEFROKOST: Barna på Nordpolen skole får gratis frokost hver dag, med grovt brød, frukt, grønt og sunt pålegg. Foto: Janina Lauritsen

LES OGSÅ:

Åpnet et av Oslos største lekeapparater

Nyhetsbrev fra Sagene Avis

Få nyheter fra Sagene Avis rett i innboksen! Det er gratis, og du melder deg på her!

 
 

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...