Når du er 90 år, og ikke føler deg gammel nok for seniorsenteret...

Tilsammen er de to første langs barren 180 år! Annelise og Anne, bare å la seg inspirere. FOTO: KRISTIN TUFTE HAGA

Annelise har alltid vært en aktiv dame, og hun skulker aldri treningen på Storo. – Jeg gidder ikke sitte i timesvis å drikke kaffe og skravle, jeg må gjøre noe, sier den spreke godt voksne damen.

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
08.03.2018 kl 04:00

Sagene Avis
Sagene Avis
ANNONSE
Annonse
 

STORO: Det er nesten litt uvirkelig å tenke på at Annelise Kamper er hele 90 år. Skravla går, og nå gleder hun seg til å trene.

– Jeg må jo innrømme at noen ganger før jeg skal dra på trening, så tenker jeg: Annelise, orker du dette i dag? Men så drar jeg da, jeg kjører jo bil selv, kommer hit og så er det så fint å være her og treffe de andre, og å få trent mensendieck, sier den spreke godt voksne damen, over bordet i lokalene til Storo og Nydalen Mensendieck-Fysioterapi.

25 år

Som ikke klarer å skjule i praten at hun egentlig er dansk. Men som av eventyrlyst dro som ung sykepleier til Norge i 1953, traff kjærligheten, og ble her siden.

I hele 25 år har hun trofast møtt opp på disse treningene, fast en gang i uken.

– Men det er øvelser som vi skal gjøre på egenhånd hjemme resten av uka, skynder hun seg å legge til.

Tidligere i årene var det også mye langrenn, også i Danmark kan Annelise fortelle. Før hun havnet i Norge.

– Hver søndag dro familien ut i marka på skitur. Stifinnern har også vært en populær greie i vår familie. Men de siste årene har det blitt med mensendieck, en flott trening som jeg er sikker på har skylda for at jeg fortsatt er i så god form og aktiv som jeg er, sier hun.

Se bildet større

De har funnet tonen, instruktør Jeanette og Annelise, her en liten kjapp og hyggelig prat før treningen starter. FOTO: KRISTIN TUFTE HAGA

Vil ikke ha en sur instruktør

Jeanette Wangberg er favorittinstruktøren til Annelise.

– Viktig at instruktøren ikke er sur og sånn. Jeanette er blid og ganske morsom også. Det er viktig. Og så får vi litt kjeft innemellom også, ler Annelise.

Så hva trener de på, når de trener Mensendieck?

– Det handler mye om balanse og styrke. Den største forskjellen er nok fokus på bevisstheten, og å få kontroll på egen helse via øvelser som instrueres nøye og som skal forståes i kroppen så vel som i hodet. Det skal være en overførselsverdi til hverdagen. Anatomi og fysiologi bakes inn i øvelsene på en pedagogisk måte slik at det blir mer motiverende med øvelsene, forteller Jeanette.

Alle instruktørene her er fysioterapeuter.

– Det gjøres individuelle korreksjoner så alle uansett funksjon kan henge med. I tillegg trener vi uten musikk, det er rolig.

Jeanette vil ikke si at dette ikke er kondistrening, for alt er relativt.

– Noen av øvelsene vil nok for noen føre til høyere puls, og man kan kanskje bli litt andpusten. Her er det jo folk i alle aldre, fra 19 til over 90 år, som trener Mensendieck, forteller Jeanette.

Se bildet større

Balanse og styrke, det er viktig for alle. Jeanette viser øvelsene. FOTO: KRISTIN TUFTE HAGA

Ikke gammel nok for seniorsenteret

Ingen av Annelises venninner i nabolaget, på Kjelsås der hun bor, trener sammen med henne.

– Jeg har forsøkt å få med noen, men ikke lykkes. De gjør andre ting. Jeg gidder ihvertfall ikke sitte i timesvis å drikke kaffe og skravle, jeg må gjøre noe. Jeg føler meg faktisk for aktiv og ikke gammel nok for noe seniorsenter, smiler Anne Lise, og det ser også ut som om hun mener det hun sier.

Nyhetsbrev fra Sagene Avis

Få nyheter fra Sagene Avis rett i innboksen! Det er gratis, og du melder deg på her!