– Når syklister ikke bruker en sykkelvei, er det en indikasjon på at den ikke er god nok

Eller så ligger den på feil sted

Langs Uelandsgate er det også mulig å sykle utenom veibanen som bildet viser. Foto: LESERBILDE

Det sier Liv Jorun Andenes, konstituert direktør for Sykkelprosjektet. Hun tror at enda flere syklister vil benytte de tilrettelagte sykkelfeltene når sykkelveinettet i hovedstaden er ferdig bygget ut.

Sagene Avis
Sagene Avis

Publisert:

Sist oppdatert: 16.07.2018 kl 10:39

OSLO: – Sykkelprosjektets ansvarsområde er å sørge for at tiltakene i Oslos sykkelstrategi (2015-2025) gjennomføres. Visjonen i sykkelstrategien er at Oslo skal bli en sykkelby for alle. Gjennom ulike mål og tiltak på kort og lang sikt jobber vi systematisk med å gjøre Oslo til en tryggere og bedre by å sykle i. Strategiens hovedmål er en sykkelandel av alle reiser på 16 prosent innen 2025, står det på prosjektets nettside, og som du kan lese mer om her.

Røde sykkelfelt på hver side av veibanen, i henhold til Oslostandarden. Foto: OSLO SYKKELPROSJEKT/ILLUSTRASJON

Det rulles ut flere og flere sykkelfelt med rød asfalt, i tillegg til allerede andre mulige sykkelveier rundt omkring i hovedstaden.

Felt adskilt fra bilveier og fortau

Men ikke alle syklister bruker sykkelfeltene, nye eller gamle, men bruker kanskje i stedet fortauene, eller veibanen. Det er fortsatt lov å sykle både på fortau og i veibanen.

– Flere steder er sykkelfeltene i dag veldig smale og mange gang- og sykkelveier er ikke optimale for alle syklister. Derfor er planen at nye sykkelløsninger skal bygges etter Oslostandarden, slik at det blir mer attraktivt å benytte disse. Sykkelprosjektet arbeider for at flest mulig skal sykle mest mulig. For å lykkes med dette trenger vi et sammenhengende og trygt sykkelveinett av god kvalitet. Vi er godt i gang med denne jobben, men det gjenstår fortsatt mye, sier Liv Jorun Andenes, konstituert direktør for Sykkelprosjektet i Oslo kommune, til lokalavisa.

Hun tror at enda flere syklister vil benytte de tilrettelagte sykkelfeltene, når sykkelveinettet i hovedstaden er ferdig bygget ut:

– Å bygge ut sykkelveinettet etter Oslostandarden vil ta tid, men når vi får på plass sykkelveier, ofte adskilt fra både biltrafikk og gående, er vi sikre på at de aller fleste syklister vil benytte dette.

Oslostandarden forklares som en håndbok med forskjellige løsninger for sykling som passer i by.

– Vi kommer også til å jobbe for at adskilte hovedsykkelveier som hovedregel skal være forkjørsregulerte.

Hun viser til dagens regelverk og mener det åpner opp for at adskilte sykkelveier kan forkjørsreguleres ved bruk av vikeplikt-skilt og oppmerking.

– Uten skilt og oppmerking er det syklistene på sykkelveien som må vike for trafikk på kryssende veier, unntatt ved avkjørsler.

Andenes refererer fra Statens vegvesens håndbok «Sykkelhåndboka»:

– Om forkjørsregulering av sykkelvei i Oslostandarden: «Der viktige sykkeltraseer krysser lavtrafikkerte veier, kan sykkeltraseen forkjørsreguleres. En slik forkjørsregulering forutsetter fysiske tiltak, som opphøyd sykkelkryssing eller kantstein, i tillegg til skilting og oppmerking gjennom krysset. Fortauet skal da føres i gangfelt over sykkeltraseen.

Liv Andenes i Sykkelprosjektet i Oslo. Foto: KARL ANDREAS KJELSTRUP (ARKIVFOTO)

Vurdering

På spørsmål om prosjektet har en plan på hvordan de skal få enda flere syklister til å bruke sykkelfelt og sykkelveier, istedenfor eksempelvis fortau og bilvei, svarer hun følgende:

– I dag er det som nevnt lov å sykle på fortau, gang- og sykkelvei, i veibanen og selvfølgelig i sykkelfelt og på sykkelveier. Når sykkelveinettet er bygget vesentlig mer ut, vurderer vi om det er behov for å sette i gang med informasjons- og holdningsskapende arbeid.

Bildet til saken er fra Uelands gate, med kollektivfelt, rett etter der Maridalsveien gjør en sving til høyre. Det viser syklister som foretrekker bilveien, istedenfor sykkel- og gangveien, som går til høyre på bildet.

– Er dette en strekning som etterhvert skal få eget sykkelfelt med rød asfalt i veibanen?

– Sykkelveien her, på bildet, er ikke god nok, men vi har ingen umiddelbare planer om å bygge om her. Men på sikt vil dette være en aktuell strekning å ta tak i, sier Andenes.

– Hvorfor er ikke sykkelveien på bildet god nok?

– Den er ikke i henhold til Oslostandarden, altså sykkelfelt på hver side av veibanen, med den røde asfalten, sier Andenes.

Nevnte sykkelvei er også skiltet som sykkelvei.

Sykkelveien er skiltet. Foto: SAGENE AVIS

Velger raskeste vei

Andenes fortsetter om standarden på sykkelveier:

– At syklister ikke bruker en sykkelvei, er i seg selv en sterk indikasjon på at den ikke er god nok eller at den ligger på feil sted. I tilfellet Uelands gate, så er dette en kort snutt mellom to strekninger med sykkelfelt i veien. For syklistene oppleves det som knotete og tungvint å skulle svinge av veien, humpe seg over en fortauskant og inn på en smal sykkelvei som munner ut i et fortau. Og som i tillegg gir deg vikeplikt dersom du skal ut igjen i veibanen og videre. Derfor velger nok mange å sykle i kollektivfeltet, eller veibanen, og som er fullt lovlig på denne strekningen, tror Andenes.

Og legger til at syklister er som andre trafikanter, blant annet opptatt av å velge raskeste vei:

– Samtidig er mange av oss «vanedyr», og gjør slik vi alltid har gjort. Flere føler seg også utrygge i trafikken, og sverger kanskje til fortauet, selv om det ligger et sykkelfelt ved siden av. Ihvertfall dersom de vet at sykkelfeltet slutter litt lenger nede i gata, eller forsvinner til fordel for en bussholdeplass.

Øker sykkeltrafikken

Andenes forteller også at erfaringen er at der det oppgraderes gamle sykkelfelt eller bygges nye, øker sykkeltrafikken mer enn på strekninger som ligger urørte.

– For eksempel har sykkeltrafikken i Maridalsveien - forbi Vulkan - økt kraftig etter at vi utvidet sykkelfeltene og la rød asfalt.

Hun tror også at etterhvert som Oslo får et sammenhengende og trygt sykkelveinett i hele byen vil også sykkelkulturen endre seg.

– Det er ikke uten grunn at københavnsk sykkelkultur, med sine mange hverdagssyklister i skjørt og dongeribukse, ofte blir trukket frem som et eksempel til etterfølgelse i den norske sykkeldebatten; i denne byen er nemlig også sykkelveinettet i verdensklasse.

Komplisert regelverk

Andenes peker på at det ikke er kommunene som utformer trafikkreglene, og at det gjøres på nasjonalt nivå. Hun mener dagens regelverk i Norge, for syklister, er komplisert.

– Det er ofte uklart hvilke rettigheter og plikter man til enhver tid har. Vikeplikt er et eksempel, denne varierer nemlig blant annet ut fra hvilken type sykkeltilrettelegging du befinner deg på. Et annet eksempel er reglene for sykling på fortauet. Det er tillatt å sykle på fortauet når gangtrafikken er liten og syklingen ikke medfører fare eller er til hinder for gående. Men hva er liten gangtrafikk? spør Andenes, og fortsetter:

– Som kommunal myndighet kan vi bidra til god trafikal samhandling ved å bygge løsninger som er enkle å forstå hvordan skal brukes, tydeliggjort ved sykkelsymboler og retningsgivende piler i bakken. I tillegg bruker vi kommunikasjon og kampanjer som et supplerende virkemiddel, men selve grunnmuren for å kunne bygge en god sykkelkultur er infrastrukturen. Denne er vi godt i gang med å rulle ut nå.

Sykkelteller

Sykkelprosjektet har rundt 40 sykkeltellere spredd rundt i Oslos gater. De måler sykkeltrafikken kontinuerlig. Men det gjennomføres også en rekke kortere tellinger, som kan vare fra to til tre uker.

Det er fra ett av disse faste tellepunktene følgende tall er videreformidlet til lokalavisa:

– Etter oppgraderingen i Maridalsveien med bredere og røde sykkelfelt, i august/september i 2015, var veksten det følgende året på 27 prosent, langt høyere enn veksten på 12 prosent over de sammenlignbare tellepunktene, der det ikke ble gjort noen tiltak.

– Tellepunktet i Maridalsveien, som gjelder strekningen mellom Møllerveien og Alexander Kiellands plass, og tellepunktet like ved Vulkan, hadde ikke stått lenge nok til at et helt år kunne benyttes, så tallene fra før-situasjon er fra november 2014 til og med juli 2015, tallene fra etter-situasjonen er sammenlignet med de samme månedene året etter, opplyser Sykkelprosjektet.

Nyhetsbrev fra Sagene Avis

Få nyheter fra Sagene Avis rett i innboksen! Det er gratis, og du melder deg på her!

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...