Ruter taper 200 mill. i året på snikere

Lars Petter Solås (Frp) og medlem i Oslo bystyre mener den lave inndrivelsen av gebyrer undergraver Ruters kontrollvirksomhet. Foto: KARL ANDREAS KJELSTRUP

42 millioner av dette kommer fra snikere som ikke betaler gebyrene de får på på t-bane, buss og trikk: – At Ruter ikke følger opp dette bedre, er langt på vei en hån mot alle som trofast betaler, sier Lars Petter Solås (Frp).

Sagene Avis
Sagene Avis

Publisert:

OSLO: Av 109 millioner kroner i utskrevede gebyrer for 2016, er hele 42 millioner kroner ikke betalt inn.

I tillegg anslår Ruter et tap på rundt 100-150 millioner kroner på alle dem som sniker, og ikke får gebyrer i det hele tatt. Sistnevnte beregning er gjort ut fra Ruters såkalte stikkontroller.

Lars Petter Solås fra Fremskrittspartiet, vara til Oslo bystyre og bystyrets samferdsels- og miljøkomité, reagerer sterkt på de tapte inntektene på grunn av sniking.

– Jeg bor selv i Oslo og tar t-banen til og fra jobb hver dag. Det er positivt at vi bruker store deler av offentlige budsjetter på drift og videreutvikling av kollektivsystemet i hovedstaden. Blant annet har Frp sikret satsing på kollektiv gjennom statlige belønningsmidler og vi har konsekvent foreslått større kollektivsatsing i budsjettene enn byrådet, sier Solås.

– Men at titalls millioner er utestående bare i bøter etter ett år, av folk som ikke betaler for seg på t-bane, trikk og buss, og at Ruter ikke følger opp dette bedre, er langt på vei en hån mot alle oss som trofast betaler. I tillegg undergraver jo dette legitimiteten og viktigheten av det å betale billett, legger han til.

Det er mange som ikke betaler bøtene de får, for sniking i kollektivtrafikken. Foto: RUTER

Ruter-instruks for å vise bort reisende uten å gi gebyr

– Av årsrapporten til Ruter for 2016, går det også frem at inkassobyrået som brukes til inndrivelse av bøter, er valgt ut fra anbud. Det bør jo vurderes å gå gjennom inndrivelsesrutinene. Det virker jo ikke være særlig effektivt slik det fungerer i dag. Folk må også gi sine personalia til kontrollørene, jeg synes derfor det er svært overraskende at det utestående beløpet er så høyt, sier Solås videre.

Totalbeløpet for gebyrer skrevet ut på ett år, kunne trolig vært enda høyere. På spørsmål fra Solås om rutiner og instruker for Ruter, svarer byråden i et brev til samferdsels- og miljøkomiteen at det finnes en instruks for å vise passasjerer som ikke har billett av trikk/buss uten å gi dem gebyr.

– Det er bra at kontrollørene kan utvise skjønn. Samtidig reiser det spørsmål om hvor mange som ikke får gebyr i det hele tatt og hvorfor det utestående beløpet likevel er på mange titalls millioner kroner, sier Solås.

42 millioner i utestående gebyrer

Regnestykket for gebyrer ser slik ut for 2016:

Totalt utskrevet bøter for 109 millioner kroner.

35 prosent betaler på stedet, når han/hun blir ilagt bot, (ifølge brev til byrådsavdeling for miljø og samferdsel, fra Ruter, i fjor høst).

65 prosent mottar faktura for betaling av gebyr i etterkant.

I et svar fra byrådsavdelingen til bystyrets samferdsels- og miljøkomite i februar i år, står det at innbetalingsandelen ligger på rundt 40 prosent av det som inndrives i etterkant – omlag 28 millioner kroner.

Det betyr 42 millioner kroner utestående fra 2016, i gebyrer for sniking.

I informasjonen til samferdsels- og miljøkomiteen går det også frem at 4,4 prosent av dem som fikk gebyrer, og ikke betalte på stedet, hadde adresse utenfor Norge.

Ruter: Betalingsandel på 95 prosent

Ifølge Ruter er de årlige billettinntektene på 4 milliarder kroner, og betalingsandelen er 95 prosent.

– Vi har gjort noen estimater og landet på at vi taper mellom 150-200 millioner kroner i året på snik. Da basert på at 94-95 prosent reiser med gyldig billett. Da er 42 millioner kroner i tapte inntekter ved at gebyrer ikke blir betalt, tatt med i dette beløpet, forteller kommunikasjonssjef i Ruter AS, Sofie Bruun.

Sofie Bruun, kommunikasjonssjef i Ruter. Foto: RUTER

Hun sier at det de siste årene har vært en stor økning av antall kontroller, og at dette har resultert i flere gebyrer.

– Bak tallet 42 millioner kroner ligger ettergitte gebyrer etter klagebehandling, gebyrer vi ikke får inn fordi folk er bostedsløse, utenlandske, mindreårige, rett og slett ikke er i stand til å gjøre opp for seg, ifølge Bruun.

Ruter håndterer gebyrer og inkasso etter gjeldende regelverk.

– Dersom en person som i utgangspunktet er i stand til å gjøre opp for seg ikke betaler gebyret sitt, vil dette få konsekvenser på lik linje med andre utestående betalinger med inkassovarsel og etter en tid betalingsanmerkning.

Men totaltsett betaler flere for seg.

– Andelen som betaler for seg har økt fra 90 prosent til 94-95 prosent. Dette innebærer ganske store billettinntekter, som også må sees i sammenheng med de utgiftene vi har til billettkontroll, og de gebyrene en ikke greier å inndrive, sier Bruun.

Og legger til at økte kontroller og kampanjer, der det fokuseres på at billettinntektene går tilbake til kollektivtilbudet, har hatt god effekt.

– 42 millioner kroner i tapte gebyrer er mye penger?

– Ja, 42 millioner er mye penger, men da må en huske på at kollektivtrafikken har nesten fire milliarder kroner i billettinntekter og estimert 350 millioner påstigende passasjerer, det er tall for 2016, svarer Bruun.

94-95 prosent av alle reisende betaler, hevder Ruter. Foto: RUTER

– Vanskelig

– Når det dreier seg om mennesker uten fast bopel eller som ikke kan gjøre opp for seg, så er jo dette mennesker som har store problemer fra før, og som det uansett vil være svært vanskelig å kreve inn penger av. De som ikke har fast bopæl eller som er utenlandske fra land uten avtaler, eller i verste fall utenlandske uten fast bopæl i hjemlandet, er det fryktelig vanskelig å få tak i. Vi er hele tiden opptatt av at vi skal gjøre det vi kan, men vi må også ta inn over oss at det ikke er alle gebyrene det lar seg gjøre å få inn, sier Bruun.

Greit at ikke alle betaler?

– Men er det ok at de som ikke har mulighet til å betale for seg likevel bruker trikk, buss og t-bane?

– Nei, det er ikke greit. Og det er nettopp for å vise at det ikke er greit at vi skriver gebyrer til dem, så ser vi i etterkant på muligheten til å få krevd inn gebyrene.

LES OGSÅ:

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer info

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Du kan også slette alle lokale data i din nettleser. Fremgangsmåten for dette varierer mellom ulike nettlesere og enheter.

Anbefaling: Ved å benytte deg av EU-tjenesten YourOnlineChoices.com kan du selv til en viss grad styre hvordan ulike annonseleverandører sporer deg, samt lese mange gode tips til hvordan du kan beskytte deg selv. Åpne YourOnlineChoices.com i et nytt vindu.

NB: Enkelte systemkritiske data som finnes i for eksempel webserverens logger vil ikke kunne slettes på forespørsel, men disse slettes automatisk etter kort tid iht informasjonen ovenfor.


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrever ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...