Så mye mikroplast er det i Akerselva

Akerselva går fra Maridalsvannet i Maridalen, gjennom Bydel Nordre Aker, Bydel Sagene, Bydel Grünerløkka, Sentrum og Grønland i Bydel Gamle Oslo, og renner til slutt ut ved Paulsenkaia i Bjørvika. Foto: Nina Buenaventura og Thomas Bottolfsen

Mens mengden plast i havet har vært estimert og debattert, blir ferskvann sjelden nevnt. To mastergradsstudenter har undersøkt Alnaelva og Akerselva: Resultatene er nedslående.

Sagene Avis
Sagene Avis

Publisert:

Sist oppdatert: 01.04.2017 kl 10:08

AKERSELVA: Mastergradsstudentene ble veiledet av Norsk institutt for vannforskning (NIVA).

Hvor mye mikroplast som befinner seg i norske ferskvannssystemer er ikke kjent for hverken forskere eller forvaltning.

En naturlig antagelse er at jo mer urbane elvene er, jo mer plast vil man finne, skriver NIVA i en pressemelding.

Som en del av sine mastergradsstudier ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) ville Nina Buenaventura og Thomas Bottolfsen se nærmere på denne antagelsen – og valgte Alnaelva og Akerselva som gjenstand for undersøkelsene.

Plast også i ferskvann

Ved å benytte en såkalt flottør som skiller plast fra sedimenter, kunne Buenaventura og Bottolfsen stadfeste at også ferskvannssystemer er gjenstand for mikroplastforsøpling.

– Undersøkelsene viser at det er mer mikroplast i Akerselva enn i Alnaelva, sier Inger Lise Nerland Bråte, doktorgradsstipendiat i NIVA, som sammen med seniorforsker Susanne Claudia Schneider veiledet de to masterstudentene.

Resultatene viser også at det er mer plast i Akerselva jo lenger unna Maridalsvannet – Oslos drikkevannskilde – man kommer.

340 plastpartikler per liter

I Akerselvas sedimenter fant forskerne plast av typen polyuretan (PUR), polyvinylakohol (PVA) og akrylpartikler, materialer som blant annet benyttes i maling, samt mengder av polyetylen (PE) – som er den polymeren det lages mest av i verden (plastposer og ulike engangsforpakninger er ofte laget av PE), ifølge NIVA.

– Maksimalt fant de hele 340 partikler per liter sediment som mistenkes å være plast i Akerselva, forteller Nerland Bråte i pressemeldingen.

Partiklene som ble funnet i Akerselva rangerte fra omtrent 0,5 mm til 3 mm – og kategoriseres dermed som mikroplast (mindre enn 5 mm). Partiklene som er mindre enn 0,5 mm ble ikke undersøkt på grunn av deteksjonsproblemer – de er for små til å oppdages.

LES OGSÅ: Benjamin ble døpt i Akerselva

Nerland Bråte understreker at dette er et problem.

– Desto mindre plastpartiklene er, jo flere dyr kan få i seg denne plasten – som for eksempel fisk og krepsdyr, sier NIVA-forskeren.

Vegstøv i Alnaelva

I Alnaelva ble det funnet mindre mengder mikroplast i sedimentene, noe som trolig kan komme av en mer steinete bunn og at det dermed ikke er like «lett» for mikroplastpartiklene å sedimentere eller synke ned i bunnen – samt at partiklene som regel var større enn i Akerselva.

Som i Akerselva fant Buenaventura og Bottolfsen mye polyetylen (PE) i Alnaelva, og også såkalt «veistøv», som for eksempel bildekkpartikler. Da Alnaelva er i tilknytning til E6 var dette ikke uventet.

LES OGSÅ: Er dette olje som renner ut i Akerselva?

«microTyre»

Et nytt forskningsprosjekt i NIVA skal se på nettopp bildekkslitasje som kilde til mikroplast.

Prosjektet, kalt «microTyre», skal etablere en analysemetode for å identifisere mikroplast fra bildekkene, ta prøver fra sedimentasjonsbassenger/tunellvaskevann samt elver/bekker nedstrøms fra disse for å identifisere hvorvidt bildekk-partikler transporteres mot og ender opp i Oslofjorden, samt presentere empiriske tall på de reelle utslippene.

LES OGSÅ: Trolsk og unikt langs Akerselva

Til havs eller til bunns?

De preliminære studiene utført av Buenaventura og Bottolfsen viser, ikke overraskende, at det er mengder av mikroplast i våre urbane elver, og kildene primært er lokale forurensingspunkter og den plasten vi bruker mest av i samfunnet generelt.

– Vi trenger mer kunnskap om nivåer av mikroplast i norsk miljø, og hvordan mikroplasten eventuelt fraktes via elvene og ut i havet – eller om plasten blir liggende i våre elvesedimenter og påvirker det lokale økosystemet negativt, avslutter Inger Lise Nerland Bråte.

Les mer om forskningen her.

LES OGSÅ:

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer info

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Du kan også slette alle lokale data i din nettleser. Fremgangsmåten for dette varierer mellom ulike nettlesere og enheter.

Anbefaling: Ved å benytte deg av EU-tjenesten YourOnlineChoices.com kan du selv til en viss grad styre hvordan ulike annonseleverandører sporer deg, samt lese mange gode tips til hvordan du kan beskytte deg selv. Åpne YourOnlineChoices.com i et nytt vindu.

NB: Enkelte systemkritiske data som finnes i for eksempel webserverens logger vil ikke kunne slettes på forespørsel, men disse slettes automatisk etter kort tid iht informasjonen ovenfor.


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrever ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Mer informasjon