Sagene Avis

Sagene Avis
Annonse: Refinansiere.net

Foto: iStock

5 fakta om refinansiering av gjeld

Refinansiering av gjeld har økt i omfang de seneste årene, drevet frem av veksten i forbruksgjeld og lave renter. Stadig flere husholdninger velger å trekke i nødbremsen, og refinansiering er ofte den foretrukne løsningen.

Sagene Avis
Sagene Avis

Publisert:

Sist oppdatert: 06.12.2019 kl 13:41

Her finner du 5 fakta om prosessen, inklusive en detaljert forklaring av hva det hele innebærer for deg som låntaker.

1. Potensiell økonomisk gevinst

Å refinansiere gjeld kan medføre økonomisk gevinst, gitt at det gjøres på riktig måte. Det overordnede målet er å senke de månedlige rentekostnadene ved å flytte gjeld over til en ny bank med bedre vilkår.

Besparelsen kommer til syne i differansen mellom det eksisterende og nye rentenivået, multiplisert med lånets hovedstol og nedbetalingstid. For at det skal lønne seg å refinansiere gjeld er det viktig at du sparer et større beløp enn hva du taper på å flytte lånet ditt.

For eksempel: Velger du å refinansiere med et samlelån uten sikkerhet vil den nye banken ofte kreve et etableringsgebyr. Du må dermed spare et større beløp i renter enn hva du betaler for å sette opp det nye gjeldsbrevet.

2. Du kan refinansiere på 2 forskjellige måter

I hovedsak kan du velge mellom 2 metoder når du skal refinansiere. Den første muligheten er å refinansiere ved hjelp av et lån uten sikkerhet. Denne løsningen velges ofte av de som allerede sliter med å betjene mange kostbare smålån (kredittkort, forbrukslån, kjøpsfinansiering, mikrolån etc.).

Prisoversikten hos refinansiere.net viser at refinansiering av gjeld uten sikkerhet leveres med en rente ned mot ca. 7%. Det er derimot vanskelig å oppnå slike priser med mindre du har utmerket kredittverdighet og betalingshistorikk.

Den andre metoden er å refinansiere med verdien av din egen bolig. Her låner du penger til refinansiering opp mot boligens salgsverdi. Bankene setter en grense på 85%, som speiler kravet til egenkapital ved boligkjøp (15%).

Forklart på en annen måte: Med 60% belåningsgrad på hjemmet ditt kan du låne opptil 25% av markedsverdien ved å stille salgspant i boligen. Denne summen kan deretter benyttes til å refinansiere annen gjeld.

Refinansiering med sikkerhet i egen bolig er ofte svært kostbart, og det er ikke uvanlig at bankene krever tusenvis av kroner i gebyrer for å sette opp avtalen. Til gjengjeld vil du kun betale boliglånsrente på det nye samlelånet, som er langt billigere enn et lån uten sikkerhet.

Foto: iStock

3. Pass deg for nedbetalingsfellen

Når du refinansierer gjeld til en lavere rente vil terminbeløpet falle (summen du betaler hver måned til banken). Da er det lett å la seg friste til å bruke de ekstra kronene på annet forbruk, fremfor å nedbetale gjelden.

Selve hensikten med refinansiering er å forkorte nedbetalingstiden, og dermed betale mindre penger i rente til banken. Av den grunn er det viktig at du holder tempoet på nedbetalingene ved like gjennom å betale inn en like stor sum som tidligere.

Terminbeløpet består av renten til banken og avdraget på gjelden din. Når du refinansierer forskyver denne balansen seg, slik at en økende andel av innbetalingene går til å slette gjeld. Samtidig tjener banken færre rentekroner på lånet ditt.

4. Uforpliktende og kostnadsfritt

Det er uforpliktende og kostnadsfritt å søke om refinansiering uten sikkerhet. Det gir deg et sterkt incentiv til å sjekke prisene flere steder samtidig. Før du godtar et tilbudet om et nytt samlelån bør du forsikre deg om at du mottar markedets beste rentetilbud. Sørg for å sende inn en søknad til så mange långivere som mulig, og sjekk hvilke priser de kan tilby deg på gjelden sin. Du har lite å tape, gitt at bankene ikke kan kreve seg betalt for å håndtere en søknad.

Husk i tillegg at gjeld fra forbrukslån, kredittkort og lignende kan slettes tidligere enn det som står i gjeldsbrevet, uten at det koster deg noe ekstra. Norske banker har ikke lov til å kreve seg ekstra betalt for dette i form av såkalt "overkurs", noe du må betale ved å bryte ut av boliglån med fastrente.

5. Fokuser alltid på den dyreste gjelden først

For at det skal lønne seg å refinansiere gjeld er det viktig at du alltid fokuserer på å betale ned den dyreste gjelden din først. Noen typer lån er gjengangere på listen over kostbar gjeld, og her ser du hvilke kostnader det er snakk om:

- Forbrukslån (Effektiv rente ligger i snitt omkring 13-15%).

- Kredittkort (Effektiv rente vil koste deg nærmere 17-18% i snitt).

- Mikrolån (Effektiv rente kan i noen tilfeller overstige 1.000%)

- Finansiering av kjøp i butikk (effektiv rente varierer, men ligger som oftest rundt 20-30%).

Når du refinansierer gjelden din er det lurt å begynne med å sette opp en oversikt over hvilke beløp du skylder til kreditorene dine, og hva renten ligger på. Med det nye samlelånet bør du slette den dyreste gjelden din først, for å dra nytte av det reduserte rentenivået.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukerkonto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...