Sagene Avis
Seksjonsheader

«8. mars er fortsatt en kampdag!»

8. mars-markering på Youngstorget i 2020. Foto: Fredrik Hagen / NTB

KRONIKK: Vi som bor i Norge, bor kanskje i et av verdens mest likestilte land. Men betyr dette at vi ikke har flere likestillingskamper vi må kjempe? Svaret på det er et stort NEI! skriver Helge Stoltenberg (Ap).

Sagene Avis
Sagene Avis

Publisert:

Sist oppdatert: 08.03.2021 kl 08:34

8. mars er en dag å feire, men ikke bare feire. 8. mars er først og fremst fortsatt en kampdag! Vi som bor i Norge, bor kanskje i et av verdens mest likestilte land. Vi har kvinnelig statsminister, mange kvinnelige statsråder, kvinnelig stortingspresident og vår høyesterettsjustitiarius er også kvinne. Mange fremtredende posisjoner er altså bekledd av kvinner. Men betyr dette at vi ikke har flere likestillingskamper vi må kjempe? Svaret på det er et stort NEI!

I arbeidslivet er det fortsatt slik at kvinner tjener betydelig mindre enn menn. I gjennomsnitt tjener norske kvinner bare 70% av det norske menn tjener. Mye av bakgrunnen er at kvinner jobber i såkalte lavtlønnsyrker først og fremst innen helse- og sosialtjenester. Men dette er jo kanskje noen av de viktigste tjenestene vi har i landet vårt. Det er de som tar seg av oss når vi blir syke eller trenger hjelp når vi blir gamle. Det er de som jobber i barnehager og i barnevernstjenesten. Ikke minst under pandemien har vi både sett og fått følt hvor viktige disse tjenesten er. Det er ikke tvil om at disse yrkene fortjener en bedre lønn enn det de har i dag.

Helge Stoltenberg, Sagene Arbeiderparti. Foto: Janina Lauritsen

Kvinner jobber også mye mer deltid enn menn. Mens 85% av mennene jobber heltid, så er tilsvarende tall for kvinnene 65%. Det å jobbe deltid betyr mindre lønn i lønningspungen i dag, men også mindre pensjon i framtida. Av alle ansatte i det offentlige er det 70% kvinner. Og vi vet at en av verstingene når det kommer til å tilby deltidsstillinger så er det det offentlige. Her trengs det en opprydding. Både stat og kommuner må sørge for at vi har en heltidskultur der heltid er normen mens deltid er unntakene. Byrådet i Oslo har startet dette arbeidet, men det er fortsatt en stykke igjen. Her må vi heie og sørge for at heltid blir den nye normen.

Litt i overkant av en av tre ledere er kvinner, mens under en fjerdedel av topplederne i Norge er kvinner. Andelen kvinnelige ledere er større enn andelen mannlige ledere i offentlig forvaltning, men det er imidlertid færre lederstillinger i offentlig enn i privat sektor. Og i privat næringsliv er andelen mannlige ledere størst. Det er ingen tvil om at på dette området så har privat næringsliv en stor jobb å gjøre. Dessverre er det ofte slik at mannlige ledere rekruttere andre menn til lederstillinger, litt flåsete sagt «Gutteklubben Grei». Når man jobber på denne måte, tenk da på hvor mange kvinnelige ledertalenter man går glipp av og gjennom det hvor mye profitt selskapene går glipp av. Det er ingenting som tilsier at kvinner er dårligere ledere enn menn. Her må privat næringsliv virkelig skjerpe seg!


Litt i underkant av 2.000 kvinner benytter seg av krisesentrene hvert år. I tillegg til dette rundt 1.500 barn. Flest kvinnene på krisesentrene har blitt utsatt for vold fra ektefellen eller samboeren sin. For 83% av barna på krisesenter, var voldsutøver far. Vold mot kvinner er fortsatt et stort problem for alt for mange kvinner. Ifølge en studie utført av Verdensbanken er vold mot kvinner så omfattende at det utgjør en global helsetrussel på linje med hiv/aids og kreft. Vold kan ramme kvinner uansett etnisk opprinnelse, sosial bakgrunn eller status. I Norge i dag er fortsatt vold mot kvinner et stort samfunnsproblem.

Men hva skal vi gjøre med dette samfunnsproblemet? Vi må få på plass en mer ambisiøs nasjonal opptrappingsplan mot vold og overgrep mot barn og mot familievold. Det må innføres krav om at alle kommuner skal utarbeide handlingsplaner mot familievold. Jeg og Sagene Arbeiderparti vil stå i fornt når bydelsutvalget skal behandle en slik plan senere i år. I denne planen må vi sørge for et bedre samarbeid mellom tjenester og etatene som jobber med personer utsatt for vold og seksuelle overgrep. Så må vi styrke krisesentrene og barnehusene og vi må få på plass såkalte barnehus-satellitter slik at alle i Norge kan få hjelp. Vi må øke bruken av omvendt voldsalarm. Det er meningsløst at kvinner som er utsatt for vold også etterpå skal ta belastningen. Her er det voldsutøver som må ta belastningen gjennom å ilegge kontaktforbud med elektronisk kontroll og med besøksforbud. Vi må bekjempe voldtekt gjennom blant annet å tydeliggjøre straffeloven, slik at ordlyden gjenspeiler at seksuell omgang uten samtykke er forbudt. Et nei betyr nei! Ferdig snakka!

Selv om vi har oppnådd mye på likestillingsområdet i Norge er det fortsatt mange kamper som skal kjempes. Internasjonalt er det også mye jobb som gjenstår, her bør Norge gjennom sin plass i Sikkerhetsrådet i FN stå i front. Jeg pleier alltid å gå i tog 8. mars. I år blir det et digitalt tog, der deltar jeg og oppfordrer alle andre til også å delta. Så til alle sammen: Gratulerer med dagen!

Nyhetsbrev:

Få ukens nyheter oppsummert i et nyhetsbrev fra Sagene Avis. Det er gratis, og du melder deg på her!

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukerkonto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...