SAGENE: – Er det ikke litt Italia? sier Gro Røde og viser frem Arbeidermuseets bakgård.

Her er det små stoler og bord, og klessnor mellom bygningene.

– Hvordan får vi det til hvis det kommer mange på besøk? Da tenkte vi på den fine bakgården vår. Den har et stort potensial! Her kan man også lese en bok, eller ta en pust i bakken før man går videre langs elva.

Og det er nok sikkert at enda flere kunne tenke seg å ta turen innom Arbeidermuseet i Sagveien 28 fremover, nå som de har noe nytt og spennende å tilby.

Arbeidermuseet har en fast utstiling, Fabrikkjentene og industriherrene, og det er en skikkelig kvalitetsutstilling som varer, mener Røde. Men så tenkte de: Hva mangler? Jo, byggets historie.

Her kan man sitte for en pust i bakken, eller lese en god bok. Foto: Janina Lauritsen

– Lyser økonomi og ressurser

– Dette er et fantastisk bygg! sier Røde.

Hvis man leter i arkivene, ser man at det skulle bygges to nye apotek i Oslo på den tiden da bygget i Sagveien 28 ble opprettet – ett på Frogner og ett ved Beierbrua, forteller Røde. Men folk lurer kanskje på hvorfor Arbeidermuseet ligger i et praktbygg?

Apoteker Jens Nicolai Lindgaard fikk bevilling til å starte apotek på Sagene i 1867, og åpnet samme år apotek i Sagveien 26. Så fikk han bygget mursteinsbygget i Sagveien 28, som sto ferdig i 1870. Her ble det apotek i første etasje, apoteket Falken, og Lindgaard med familie flyttet inn i andre etasje.

– Han bygde dette formidable bygget, det lyser økonomi og ressurser. Når vi snakker om å formidle kulturminnevernet, kunne vi bruke ett rom til dette, sier hun mens hun stolt viser frem den nye apotek-butikken.

– Og det er så hyggelig å ha med seg et minne!

Apoteket Falken, Sagveien 28, apotekets lokaler i perioden 1870-1904. Falken som står over døren er skåret i tre, muligens av en franskmann som bodde i Christiania i slutten av 1800-årene. Foto: Norsk Folkemuseum/Ole Tobias Olsen

Den påkostede gården viste, ifølge Oslo byleksikon, at Lindgaard var optimist på vegne av strøket og industrialiseringen. Apoteket hadde offisin – eller butikk, vaktrom hvor farmasøyten kunne trekke seg tilbake, et laboratorium, urtebod og materialkammer. Medisinene ble for det meste laget på stedet. Apotekerens eget kontor hadde inngang både fra offisinet og direkte fra trappeoppgangen til andre etasje. På den måten kunne apotekeren gå mellom hjem og arbeid, uten å måtte kommunisere med kundene eller farmasøyten.

– Folk har et forhold til apoteket, dette er en veldig spennende historie. Da apoteket ble lagt her, var det ikke uten grunn. Det var på grunn av folketetthet og folks helse i området, sier Røde.

Og det er kanskje flere som har spennende historier på lur?

– Kanskje vi kan utfordre folk til å fortelle historiene sine? Her kan de bli inspirert av produktene og skrive historiene til oss. Send dem på Facebook eller på e-post!

Et innblikk i arbeiderhistorien

Sortimentet i den nye museumsbutikken er ikke tilfeldig. Her spiller selvsagt arbeiderhistorien en stor rolle – hvordan var det å være arbeider og barn av arbeidere?

Butikken lar oss få et lite innblikk i hvordan det var å bo i arbeiderleiligheter. Du kan for eksempel få tak i duker og kjøkkenhåndklær inspirert av hva tekstilfabrikkene rundt museet produserte, såper og kroppspleieprodukter, emaljerte produkter som vaskefat, såpekopper, mugger kopper og så videre, dekorartikler i smijern, sink, tre og glass, og barneleker i tre.

Gro Røde viser stolt frem Arbeidermuseets nye butikk. Her kan du for eksempel få såper og kroppspleieprodukter, emaljerte produkter som vaskefat, såpekopper, mugger, kopper og så videre, dekorartikler i smijern, sink, tre og glass, og barneleker i tre. Foto: Janina Lauritsen

– Det var for eksempel vanlig å ikke ha bad i Torshovgårdene, til langt utpå 90-tallet. Derfor har vi vaskevannsfat. Vi har tatt det vi har på grunn av fabrikken og arbeiderne, men så kommer det mer moderne ting også, livet går jo videre. Ambisjonen er å lage små lapper med informasjon som kan følge produktene, sier hun og legger til:

– Dette museet skal pirke i hvordan vi ser fortida og hvordan dagen i dag foregår. Vi vil inspirere!

I butikken viser de også frem rekonstruksjoner av stoff fra Hjula Veveri. Men i dag får man ikke så tynn tråd som de hadde på Hjula, så stoffet blir tykkere, forteller Røde. De har også diverse bøker, og Røde ønsker at lokale kunstnere skal få selge tingene sine i butikken.

– Det vil være en fin kombinasjon å få hjelpe andre og få besmykket lokalene.

Det blir et smalt, men veldig gjennomtenkt tilbud av varer i museumsbutikken. Foto: Janina Lauritsen

– Kanskje noen kan hjelpe?

I tillegg til alle varene, er det også mye annet fint å se på. Butikken har fått en spesialsnekret apotekhylle.

– Den ble laget av to kvinnelige snekkere i koronatiden, vi er så heldige! Dette har vært et nakent rom, vi trengte dette.

Veggbildet er utvalgt med omhu, forteller Gro Røde. Foto: Janina Lauritsen

Og den største veggen i butikken er tapetsert med et bilde. Og dette er valgt ut med omhu, på grunn av gelenderet.

– Jeg er fascinert over at mannen på bildet ser så ung ut. Han har blikket på oss, og han er veldig fint kledd. Han er ingen diskenspringer. Hvem er det? Vi vet ikke. Men vi vet det er fra Bien Apotek fra ca. 1900.

Røde har ikke funnet noen interiørbilder fra Falken apotek, noe hun svært gjerne skulle hatt.

– Kanskje det er noen der ute som kan hjelpe oss? sier Røde til Sagene Avis.

Arbeidermuseet i Sagveien 28 Foto: Janina Lauritsen

Nyhetsbrev fra Sagene Avis

Få nyheter fra Sagene Avis rett i innboksen! Det er gratis, og du melder deg på her!

Les også:

– Det er med glede at vi nå tør å åpne igjen! / Og museet frister med noe nytt.

Nå eier de «Brenna»: – Historien til Sagene og Norge er i veggene her