Sagene Avis

Bekymret for private barnehager med rød-grønn regjering

Jon Helgheim (Frp) i Espira Grefsen stasjon barnehage. Foto: Karl Andreas Kjelstrup

– Det er all grunn til bekymring. Man må vel egentlig ta det for gitt at hvis det flertallet som nå styrer i Oslo får flertall på Stortinget, så vil noe av det første de gyver løs på å frata foreldre og barn slike tilbud som dette, og innsnevre valgfriheten og mangfoldet, sier Jon Helgheim (Frp).

Sagene Avis
Sagene Avis

Publisert:

ÅSEN: I juni leverte Storberget-utvalget rapporten «Du er henta» til kunnskapsminister Guri Melby. Der foreslår utvalgsflertallet å gi kommunene økt ansvar og myndighet, også over private barnehager. Forslaget innebærer å gi kommunene mulighet til å lage lokale regler for finansiering av barnehager, samt at kommunene kan sette kvalitetskrav til barnehagene, vilkår for hvilke barnehager som skal ha støtte (kommersielle eller ideelle) og krav til gode lønns- og arbeidsvilkår, skriver Utdanningsnytt.

Både Private Barnehagers Landsforbund, Høyre og Frp har gått hardt ut mot forslaget, mens det på rød-grønn side har fått støtte.

– Flertallets forslag betyr i praksis at kommunene skal ha lov til å forskjellsbehandle mellom barn som går i privat eller kommunal barnehage. Det vil skape et A- og et B-lag. Det er ikke akseptabelt for Høyre, har Høyres Mathilde Tybring-Gjedde uttalt til Utdanningsnytt.

– Jeg forventer at regjeringen får på plass en ny finansieringsmodell allerede til statsbudsjettet som legges frem i høst, uttaler på sin side Aps utdanningspolitiske talsperson, Torstein Tvedt Solberg.

Espira Grefsen stasjon

Styrer Tone Mila og Jon Helgheim. Foto: Karl Andreas Kjelstrup


Fremskrittspartiets 2. kandidat til Stortinget fra Oslo, Jon Helgheim, var torsdag på besøk i Espira Grefsen stasjon barnehage for å lære mer om hvordan den private barnehagen driver. Styrer Tone Mila tok i mot Frp-politikeren, og startet omvisningen på storkjøkkenet med barnehagens egen kokk. Worachat Jarodram disker daglig opp gode og sunne retter. Her er ingen matpakker.

– Vi er veldig bekymret for forslaget om makspris på kostpris, og hvis den blir under det vi tar i kostpris, så forsvinner jo dette tilbudet, sier Mila.

Kokken Worachat (Ton) Jarodram. Foto: Karl Andreas Kjelstrup

Maten koster foreldrene 600 kroner i måneden, noe som utgjør ti kroner per måltid, påpeker hun. Det dekker innkjøp og lønn til kokken.

– Når barna skal ha med mat selv vil noen komme med flotte matpakker, mens andre har kjeks. Her får alle likt, og barna får lære om kosthold og de får i seg den næringen de skal. Og ikke minst utjevner det sosiale forskjeller, sier styreren.


Ved at de ansatte slipper å forberede måltider og lage mat, får de dessuten mer tid til å være sammen med barna, legger hun til.

To av foreldrene i barnehagen, Sverre Vatnøy og Janette Skoga er helt enige med styreren.

– Vis meg en god matpakke til under ti kroner, sier Vatnøy. For ham var det nærhet, dyktige ansatte og barnehagens åpningstider, den åpner allerede klokka 7, som var utslagsgivende for valg av barnehage.

Janette Skogan og Sverre Vatnøy er veldig fornøyde med Espira, og ønsker at tilbudet skal fortsete som i dag. Foto: Karl Andreas Kjelstrup

Helgheim nikker anerkjennende. Han har selv hatt barn i en Espira-barnehage, og den gang var valget av privat barnehage enkelt. Med to foreldre i full jobb som begynte tidlig om morgenen, var det nødvendig med en barnehage med lengre åpningstid både om morgenen og ettermiddagen.


– Det hadde Espira, og det passet veldig godt for oss, mens alle de kommunale barnehagene hadde den samme, kortere åpningstida, sier han.

Privat eller kommunal?

Vatnøy og Skoga kan ikke få fullrost tilbudet og personalet i Espira-barnehagen. De understreker at eierformen ikke var av betydning da de skulle søke barnehageplass, og at det for dem som foreldre er innholdet som viktigst.

– Jeg har aldri hørt noen foreldre si at eierskapet til barnehagen er viktig, sier Vatnøy.

– Det er i alle fall veldig få, supplerer styrer Mila. Hun sier den private barnehagen har god kontakt med kommunale barnehager i området, og at hun opplever at de i samarbeid spiller hverandre gode.

Sverre Vatnøy har barn i Espira-barnehagen. Foto: Karl Andreas Kjelstrup

Frykter regjeringsskifte

Helgheim frykter at dersom anbefalingene fra Storbergetutvalget blir gjennomført, vil det reversere utviklingen i barnehagene. Han er sterkt kritisk til oslobyrådets politikk om å kjøpe opp og kommunalisere private barnehager, og at de i 2020 hadde brukt 285 millioner kroner over to år på å kjøpe private barnehager.

– Da er det helt åpenbart at for de rødgrønne partiene er deres ideologi viktigere enn tilbudet til barna våre. Jeg finner ingen andre grunner, sier Helgheim.

– Det er all grunn til bekymring. Man må vel egentlig ta det for gitt at hvis det flertallet som nå styrer i Oslo også får flertall på Stortinget, så vil noe av det første de gyver løs på være å frata foreldre og barn slike tilbud som dette, og innsnevre valgfriheten og mangfoldet og stoppe utviklingen. For dette skaper virkelig utvikling, sier han, og drar frem Espiras samarbeid med Forskerfabrikken og etableringen av Pi-parken som eksempel.

– Det er ingen som har pålagt disse barnehagene å gjøre det. Det er noe man gjør fordi man vil bli bedre. Ved å fjerne det og få alt tilbake til det kommunale monopolet, hvor ingen egentlig har noen incentiver for å strekke seg, så reverserer man utviklingen.

Styrer Tone Mila og Jon Helgheim. Foto: Karl Andreas Kjelstrup

Løsningen er her

– Vi har kommet veldig lagt når det kommer til barnehager i Norge. Jeg kan huske da det var kamp om i det hele tatt å få en barnehageplass, og hvor innhold kom helt i annen rekke. Endret politikk og en konstant utvikling har gitt et mangfold av tilbud som gir barna og foreldrene et innhold man bare kunne drømme om før for 10-20 år siden. Det har vært en bevisst politikk, i alle fall for noen av oss. Og det er fordi man har tatt inn flere elementer og impulser – man har innført valgfrihet og konkurranse. Det er hele tiden gjevt å bli bedre.

– Hvis det nå er fare for at utviklingen stopper. Hva er Frps løsning på dette?

– Løsningen er jo her, den eksisterer. Vi sitter i løsningen. Men noen ønsker å fjerne løsningen. Noen prøver å reparere noe som virker godt, ved å fjerne det, og det er en veldig forunderlig politikk, sier Helgheim.

Han mener de private og kommunale barnehagene ikke er noen trusler mot hverandre, men at de i samspill blir bedre.

– Hvis denne private barnehagen klarer å gi et bidrag til en annen barnehage så gjør de det, og motsatt - de samarbeider. Men det vil jo forsvinne hvis alle private blir uglesett og til slutt skal fjernes.

– Et argument er jo at hvis det offentlige driver alle, så blir tilbudet likt – og like bra – for alle.

– Ja, og incentivet for å utvikle noe mer enn minstekravet vil da bli borte. Da har du aldri det riset bak speilet at hvis du seiler helt akterut og aldri fornyer deg eller prøver å gjøre foreldre og barnet mest mulig fornøyde, så vil man sakte men sikkert gå til den barnehagen som faktisk gjør det. Hvis alle har de samme motivene, den samme ledelsen og den samme ideologien, at ingen skiller seg ut og alle skal være like, så stopper det. Det er en naturlov at konkurranse gjør at du hele tiden må være skjerpa, sier Helgheim.

Likebehandling

Han peker også på at de private og ideelle aktørene var avgjørende for å få full barnehagedekning.

– Mitt inntrykk av Storbergetutvalgets rapport er at de ønsker å gjøre det likt i form av at alle skal være kommunale. Det er en dårlig kamuflert gjenganger i hele rapporten. Når jeg snakker om likebehandling er det i betydningen at det er akkurat det samme hvem som eier barnehagen, bare de holder seg innenfor alle hjemler og lover og regler. Det offentlige skal betale like mye for en privat barnehageplass som en offentlig barnehageplass. Om de er private, ideelle eller kommunale skal ikke ha noe å si. Så blir det opp til driverne å skaffe det best mulig tilbudet innen de rammene de har, sier han.

Overskuddet for private barnehager i 2019 endte på til sammen 1 milliard kroner. Av dette ble 11 prosent overført til eierne som utbytte, mens 66 prosent gikk tilbake til egenkapitalen, viser tall fra SSB. Konsernbidrag utgjorde 21 prosent av det positive årsresultatet. Det var 2919 private barnehager med drift hele året og to av tre barnehager avsluttet med overskudd i 2019.

Styrer Tone Mila og Jon Helgheim. Foto: Karl Andreas Kjelstrup

– Er det greit at private barnehager går med overskudd når de får offentlig tilskudd?

– Det er en forutsetning for god drift og stabilt tilbud at driveren går i overskudd. Det er veldig positivt. Det at man i Norge har klart å gjøre det til noe negativt å drive godt det skjønner ikke jeg, sier Helgheim.

– Hadde det vært sånn at de private barnehagene fikk mer penger enn de offentlige, så samfunnskostnaden totaltsett ble høyere, så hadde jeg skjønt diskusjonen. Men her er det motsatt. Her er det sånn at de private barnehagene bidrar til lavere kostnader for samfunnet. Og hvis de likevel klarer å drive stabilt og godt, sånn at vi kan være ganske trygge på at de ikke går konkurs, så er det en situasjon alle tjener på. Det er mye bedre at noen tjener på at mange er fornøyde, enn at ingen tjener på at ingen er fornøyde.

– Bør eierne da kunne ta ut utbytte?

– Ja, jeg mener absolutt det. Det ligger i de aller fleste menneskers natur at man jobber for å tjene penger. Og hvis man gjør den jobben godt vil det lønne seg - det er en motivasjon til å gjøre en god jobb. Hvis de private og offentlige gjør en god jobb er det noe alle tjener på. Det hadde vært noe annet om det kostet det offentlige mer for et privat tilbud, og man da tok ut overskudd. Da skulle jeg hatt en annen tone i den debatten. Problemet er der man ikke tjener penger. Diskusjonen skulle heller vært hvordan få flere til å tjene penger, ikke om vi kan få færrest mulig til å ta ut overskudd.

Nyhetsbrev:

Få ukens nyheter oppsummert i et nyhetsbrev fra Sagene Avis. Det er gratis, og du melder deg på her!

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukerkonto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...