Sagene Avis

Fra Sagene til Majorstuen: Turvei forbi bygrenseveien

Grensestein nr. 70 mellom Sagene og Ullevål sykehus. Foto: Cecilie Sunde Lien

Dette er den tredje turveien i tilknytning til bydel Sagene fra Leif Gjerlands bok «Gatelangs i Oslo» som omtaler 18 byvandringer i hovedstaden.

Sagene Avis
Sagene Avis

Publisert:

SAGENE: Gjerland har i den nye boken sin oppfordret til turer i Oslo, hvor tre går gjennom bydel Sagene.

Sagene Avis har tidligere skrevet om to av turveiene, og kan leses her og her.

Gjerland skriver at Kirkeveien langs Frognerparken i 2006 ble tildelt 2. plass i Statens vegvesens kåring av landets vakreste veier.

«Den starten som bygdevei fra Store Ullevål gård til Skarpsno. I 1855 ble dagens Vestre Aker kirke bygget ved veien, noe som ga veien navn. I 1878 ble den Kristianias bygrense, og i Oslos generalplan av 1929 ble den nye gjennomfartsåren, som senere fikk navnet Ring 2 'Kirkeveiringen'».

Grensestein

Fra 1850 økte hovedstasens folketall som reaksjon på den enorme industriveksten, som førte til at byens grenser ble utvidet i 1878. Senere, i 1949, ble kommunene Oslo og Aker slått sammen som enda en reaksjon på veksten.


«Utsagn som 'Aker ligger rundt Kristiania som en kvælerslange' sto steilt mot Akerbøndenes klart uttalte redsel for å bli slukt av storbyen.» skriver Gjerland.

Etter sammenslåingen ble byens grensesteiner mindre relevante, men vi kan fortsatt finne grensesteiner rundt om i Oslo. På turen kan vi se Grensestein nr. 70 som står plassert på fortauet ved Kirkeveien.

Gjerland forteller at Oslos ringveier kommer av byplansjef Harald Hals' generalplan av 1929 for å fange opp trafikken fra sentrumsavenyene.

«Men gjennomføringen av generalplanen ble forsinket av depresjonen på 1930-tallet og 1940-årenes okkupasjon og krig. Derfor sto Ring 2 ferdig først i 1950, og da som Oslos første ringvei», forteller Gjerland.

Grensestein nr. 70 mellom Sagene og Ullevål sykehus. Foto: Cecilie Sunde Lien

Skaugbanken stuer

Vis-á-vis Ullevål sykehus oppfordrer Gjerland til å stoppe opp ved de små bygningene kalt «Saugbanken stuer.» Bygningene kommer fra 1900-tallet og bærer nybarokk mellomkrigsstil.

Så hvor kommer navnet «Saugbanken» fra? Gjerland skriver at det var et fattig strøk ved Bjørvika:

«Navnet kom av den store mengden sagflis som samlet seg der nede etter at det i årevis hadde kommet flytende nedover Akerselva fra de mange sagene på Sagene. Nede ved fjorden sank de til ro og vokste seg opp til en banke av sagflis som altså ble kalt 'Saugbanken'.»

I 1705 ble «Saugbankens fattigstuer» etablert der, men ble flyttet på 1850-tallet da jernbanen trengte plass.


Saugbanken stuer ble etter grunnleggelsen i 1705 flyttet på 1900-tallet. Foto: Cecilie Sunde Lien

Grenseskillet

Videre langs Kirkeveien har vi kommet til Vestre Aker kirke. Gjerland forteller om historien bak kirken:

«Tre år etter å ha solgt den gamle og forfalne Aker kirke til Christiania i 1852, bygde Aker herred en ny kirke på en tomt som ble skilt ut fra Store Ullevål gård.»

Vestre Aker kirke ved Kirkeveien. Foto: Cecilie Sunde Lien

Kirken fikk dagens navn, Vestre Aker kirke, da herredet ble delt i en østre og vestre del i 1861. Vestre Aker kirke ble liggende utenfor den nye bygrensen fra 1878. Gjerland skriver dette kanskje kan oppdages ved å se på forskjellene i bebyggelsen ved å følge turveien videre. Gjerland påpeker forskjellen mellom murbygninger i nybarokk stil i kontrast til bebyggelsen mot Marienlyst av 1930-tallets funkisstil.


«For å få muligheten til å lage en forbindelse mellom Østbanen og Vestbanen, ble det nemlig et belte båndlagt med byggeforbud i en stor bue gjennom byen, blant annet akkurat her. Først da byggeforbudet ble opphevet, kunne Marienlystjordene bygges ut, og da med 1930-tallsblokker», skriver Gjerland.

Nybarokk bebyggelse på Fagerborg-siden av Kirkeveien. Foto: Cecilie Sunde Lien

1930-talls funkis på Marienlystjordene. Foto: Cecilie Sunde Lien

Majorstuen

«Rett før vi ankommer Majorstukrysset, passer vi den lille brune restauranten Valkyrien, kalt 'Valka'. Den har ligget der siden 1928 og er dobbelt kjent, både som møtested for gruppa Valkyrien Allstars og som stamsted i Ingvar Ambjørnsens Elling-bøker», skriver Gjerland.

Gjerland forteller stedsnavnet kommer fra Michael Wilhelm Sundt på 1700-tallet, som var «honorær major.» Majorfamilien fikk et lite hus med stue, kjøkken og kammers. Senere ble huset gjort om til restaurant.

Majorstuen restaurant i 1913. Foto: Ukjent fotograf/Oslo museum

Nyhetsbrev:

Få ukens nyheter oppsummert i et nyhetsbrev fra Sagene Avis. Det er gratis, og du melder deg på her!

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukerkonto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...