Fra Sagene til Majorstuen: Turvei forbi bygrenseveien
Dette er den tredje turveien i tilknytning til bydel Sagene fra Leif Gjerlands bok «Gatelangs i Oslo» som omtaler 18 byvandringer i hovedstaden.
Publisert: 24.01.2021 kl 06:00
SAGENE: Gjerland har i den nye boken sin oppfordret til turer i Oslo, hvor tre går gjennom bydel Sagene.
Sagene Avis har tidligere skrevet om to av turveiene, og kan leses her og her.
Gjerland skriver at Kirkeveien langs Frognerparken i 2006 ble tildelt 2. plass i Statens vegvesens kåring av landets vakreste veier.
«Den starten som bygdevei fra Store Ullevål gård til Skarpsno. I 1855 ble dagens Vestre Aker kirke bygget ved veien, noe som ga veien navn. I 1878 ble den Kristianias bygrense, og i Oslos generalplan av 1929 ble den nye gjennomfartsåren, som senere fikk navnet Ring 2 'Kirkeveiringen'».
Grensestein
Fra 1850 økte hovedstasens folketall som reaksjon på den enorme industriveksten, som førte til at byens grenser ble utvidet i 1878. Senere, i 1949, ble kommunene Oslo og Aker slått sammen som enda en reaksjon på veksten.
«Utsagn som 'Aker ligger rundt Kristiania som en kvælerslange' sto steilt mot Akerbøndenes klart uttalte redsel for å bli slukt av storbyen.» skriver Gjerland.
Etter sammenslåingen ble byens grensesteiner mindre relevante, men vi kan fortsatt finne grensesteiner rundt om i Oslo. På turen kan vi se Grensestein nr. 70 som står plassert på fortauet ved Kirkeveien.
Gjerland forteller at Oslos ringveier kommer av byplansjef Harald Hals' generalplan av 1929 for å fange opp trafikken fra sentrumsavenyene.
«Men gjennomføringen av generalplanen ble forsinket av depresjonen på 1930-tallet og 1940-årenes okkupasjon og krig. Derfor sto Ring 2 ferdig først i 1950, og da som Oslos første ringvei», forteller Gjerland.
Skaugbanken stuer
Vis-á-vis Ullevål sykehus oppfordrer Gjerland til å stoppe opp ved de små bygningene kalt «Saugbanken stuer.» Bygningene kommer fra 1900-tallet og bærer nybarokk mellomkrigsstil.
Så hvor kommer navnet «Saugbanken» fra? Gjerland skriver at det var et fattig strøk ved Bjørvika:
«Navnet kom av den store mengden sagflis som samlet seg der nede etter at det i årevis hadde kommet flytende nedover Akerselva fra de mange sagene på Sagene. Nede ved fjorden sank de til ro og vokste seg opp til en banke av sagflis som altså ble kalt 'Saugbanken'.»
I 1705 ble «Saugbankens fattigstuer» etablert der, men ble flyttet på 1850-tallet da jernbanen trengte plass.
Grenseskillet
Videre langs Kirkeveien har vi kommet til Vestre Aker kirke. Gjerland forteller om historien bak kirken:
«Tre år etter å ha solgt den gamle og forfalne Aker kirke til Christiania i 1852, bygde Aker herred en ny kirke på en tomt som ble skilt ut fra Store Ullevål gård.»
Kirken fikk dagens navn, Vestre Aker kirke, da herredet ble delt i en østre og vestre del i 1861. Vestre Aker kirke ble liggende utenfor den nye bygrensen fra 1878. Gjerland skriver dette kanskje kan oppdages ved å se på forskjellene i bebyggelsen ved å følge turveien videre. Gjerland påpeker forskjellen mellom murbygninger i nybarokk stil i kontrast til bebyggelsen mot Marienlyst av 1930-tallets funkisstil.
«For å få muligheten til å lage en forbindelse mellom Østbanen og Vestbanen, ble det nemlig et belte båndlagt med byggeforbud i en stor bue gjennom byen, blant annet akkurat her. Først da byggeforbudet ble opphevet, kunne Marienlystjordene bygges ut, og da med 1930-tallsblokker», skriver Gjerland.
Majorstuen
«Rett før vi ankommer Majorstukrysset, passer vi den lille brune restauranten Valkyrien, kalt 'Valka'. Den har ligget der siden 1928 og er dobbelt kjent, både som møtested for gruppa Valkyrien Allstars og som stamsted i Ingvar Ambjørnsens Elling-bøker», skriver Gjerland.
Gjerland forteller stedsnavnet kommer fra Michael Wilhelm Sundt på 1700-tallet, som var «honorær major.» Majorfamilien fikk et lite hus med stue, kjøkken og kammers. Senere ble huset gjort om til restaurant.
Nyhetsbrev:
Få ukens nyheter oppsummert i et nyhetsbrev fra Sagene Avis. Det er gratis, og du melder deg på her!