Sagene Avis

Vaksiner på vei til 1,2 millioner nordmenn – sommeren kan bli mer normal

Helse- og omsorgsminister Bent Høie (H) sier at det er lys i enden av tunnelen. Foto: Jil Yngland/NTB

– Nå er snart dagen vi har ventet på her, sier helseminister Bent Høie (H). Når covid-19-vaksinene kommer til Norge, skal risikogruppene prioriteres først.

Sagene Avis
Sagene Avis

Publisert:

OSLO: – Det er lys i enden av tunnelen, sa helseminister Høie da han fredag la fram regjeringens vaksineplan.

Det er nå fire vaksiner til vurdering i EU. Den første godkjenningen kan komme rundt nyttår, og dermed vil den være klar for Norge.

– 1,2 millioner nordmenn kan da få vaksinen i første omgang. Det er 70 prosent av alle i risikogruppen og personell som jobber med utsatte grupper, sier Høie.

Utover våren vil resten av befolkningen få tilgang til vaksinen, sier han.

– Vi forventer god tilgang i løpet av første halvår i 2021. Til sommeren kan vi dermed få en mer normal hverdag.

Prioritering av risikogruppene

Regjeringen har nå også laget en tydelig prioriteringsliste på hvem som skal få vaksinene først. Det er:

  • Alle fra fylte 65 år
  • Beboere i omsorgsboliger og sykehjem
  • Personer mellom 18 og 64 år med en eller flere navngitte sykdommer/tilstander som gir høyere risiko for alvorlig sykdomsforløp.

Det anslås at det er 1,3 millioner personer i disse gruppene.

– Ganske raskt forventer vi at alle i risikogruppen vil få tilbud om vaksine, sier helseministeren.

Helsepersonell ikke foran i køen

Foreløpig er ikke helsepersonell prioritert i første rekke, men helsepersonell i risikogruppene vil selvsagt få vaksine.

– Overvåkingen i Norge viser at helsepersonell ikke er mer utsatt for smitte enn andre. Vi vet heller ikke nok om hvorvidt vaksinen vil forhindre at personer som er vaksinert, kan spre smitte videre, forklarer Høie.

Regjeringen understreker at opplegget kan endres når man vet mer om vaksinene og hvis smitten øker. Det anslås at det er cirka 340.000 helsepersonell som har pasientkontakt i Norge.

– Kommunene slitne av koronahåndtering

Det er Folkehelseinstituttet (FHI) som skal kjøpe inn og distribuere vaksinene på vegne av regjeringen. Deretter er det kommunene som skal stå for selve vaksinasjonen.


– Kommunene våre er vant til å organisere vaksinering. Men mange i kommunene er slitne av å håndtere pandemien, og arbeid med vaksinering kommer på toppen av dette.

– Derfor er det utrolig viktig å holde smitten nede, også etter jul mens vi vaksinerer, sier Høie.

Han advarer derfor mot å tro at alt vil bli som normalt med en gang vaksinasjonen mot koronaviruset kommer i gang.

Neste uke publiserer FHI en praktisk håndbok som skal veilede kommunene med den praktiske gjennomføringen av koronavaksineringen.

– Den vil også bli utviklet videre etter hvert sammen med aktørene slik at man er praktisk rustet for å gjennomføre vaksinasjonsprosessen, sier smitteverndirektør Geir Bukholm i FHI, som karakteriserer den kommende prosessen som «komplisert».

Usikkerhet rundt bivirkninger

Legemiddelverket, som står for godkjenning av vaksinene i samarbeid med EU, understreker at de ikke kan utelukke at det kan dukke opp sjeldne bivirkninger som kommer til syne lenge etter vaksinering.

Dette vil fortsatt være usikkert når vaksineringen trolig starter over nyttår.

– Det vil være en hel del vi ikke vet på dette tidspunktet, og vi krever at vaksineprodusentene fortsetter med studiene sine. Derfor får de en midlertidig godkjenning, sier direktør i Legemiddelverket Audun Hågå.

Legemiddelverket ønsker blant annet å få svar på hvordan vaksinen virker på de eldste, om man blir mindre syk dersom man blir smittet selv om man har tatt vaksinen, og om man ser sjeldne bivirkninger.

Uklart når tiltakene kan slippes opp

Selv om vaksineringen går som planlagt fra nyåret, kan det ta en god stund før de nasjonale tiltakene blir trappet ned, sier helsedirektør Bjørn Guldvog.

Myndighetene har foreløpig ikke lagt noen plan for når de skal begynne å slippe opp på de nasjonale koronatiltakene, sier helsedirektør Bjørn Guldvog. Foto: Jil Yngland/NTB

Foreløpig er det ikke fastlagt hva som må til før en nedtrapping av tiltak som grensestenging og samlingsforbud kan starte.

– Det henger sammen med at vi ikke vet med sikkerhet hvordan vaksinene virker. Det har også sammenheng med smittespredningen, sier Guldvog til NTB.

– Men sannsynligvis kan vi ta ned noen av tiltakene når alle i risikogruppen og helsepersonell er vaksinert, sier helsedirektøren. Samtidig advarer han mot å slappe av på de generelle rådene som håndvask og avstand.

– Meteren vil nok gjelde en god stund framover, som en ekstra forsikring, sier han.

Foreløpig vet man ikke om vaksinen beskytter mot smitte, eller om personer kan være smittebærere selv om de er vaksinert.

– Vi tror vaksinen beskytter mot smitte, men dette er ikke dokumentert ennå. Det kan først skje når vaksinen settes i store befolkningsgrupper, sier Guldvog.

Nyhetsbrev fra Sagene Avis

Få nyheter fra Sagene Avis rett i innboksen! Det er gratis, og du melder deg på her!

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukerkonto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...