Sagene Avis
Seksjonsheader

Rygh mener vi må lokke hverandre frem igjen:

– Det er jo det som gjør det godt å bo på Sagene

Sokneprest Knut Rygh forteller om sine beste sommerminner, hva som engasjerer ham i nærmiljøet og hva han mener vi alle burde gjøre etter nedstengningene. Foto: Janina Lauritsen

Sokneprest Knut Rygh mener vi må jobbe sammen for å gjenskape fellesskapet og relasjonene etter pandemien. For det er jo nettopp det som gjør det så godt å bo på Sagene, at man kan slå av en prat, ta en kaffekopp og bare hilse på folk.

Sagene Avis
Sagene Avis

Publisert:

SOMMERPRATEN: I sommer slår Sagene Avis av en prat med en rekke lokalprofiler. I Sommerpraten blir du bedre kjent med de lokale fjesene, og hva de skal i sommer.

Sokneprest i Sagene og Iladalen menighet, Knut Rygh, ser frem til å jobbe igjen etter ferien. Men først skal han nyte to sommeruker i Halden, hvor han er født, i en hytte han arvet etter faren sammen med sine to brødre.

– Det gleder jeg meg til. Det blir mitt sommerparadis, der skal jeg ta det helt rolig. Og jeg håper det blir sol mellom regnbygene.

Rygh mener de siste par månedene har vært fine. Oslo har begynt å åpne opp, og han har fått litt variasjon på jobb i kirka. Endelig fylles kirkerommet av dåp, bryllup og begravelser igjen.

– Det har ikke vært slik at jeg har gledet meg til ferie, for man har blitt satt litt til siden i koronatida. Jeg syns det er kjekt å jobbe nå, for du ser ting begynner å bli normalt. Du kan møte folk, og kirka er jo en møteplass. I koronatiden har det vært farlig å møtes, sånn sett er det kjekt å ha orgelkonserter, gudstjenester, nattverd, dåp og åpen kirke uten at folk trenger å være redde for hverandre. Og det er fint å ikke se så mange munnbind, for de minner meg på at ting er farlig og at jeg skal være redd. Jeg møter også folk som sier vi har møttes før, men jeg kjenner dem ikke igjen fordi vi satt med munnbind ...


– Hva er ditt beste sommerminne?

– For meg er sommeren å gå barbeint. Så har jeg en liten 24-fots seilbåt ved Ulvøya. Den er min balkong. Når det er sol tar jeg av meg skoa ved brygga. Siden barndommen har det å gå barbeint på brygga vært sommer for meg.

Rygh hadde også en sjark i Kristiansund da han jobbet der. Der lagde han sin egen klippfisk og tørket den med konas hårføner i skjulet. Som en fiskeglad mann har sjøen alltid vært sommeren for ham. Men så kom han til Sagene for over 20 år siden, og da tenke han «her kan jeg da ikke fiske?»

– Etter åtte år sa noen til meg at jeg måtte få meg båt. Det er ikke en luksus egentlig. Hvis du prioriterer å gjøre det, er det mulig. Jeg bor i en blokk og ser rett i en annen vegg, så det er noe med det å sitte i båten og se havet. Men jeg seiler ikke, jeg tøffer ut, hiver ut ankeret, leser bok eller tar med jobben ut dit. Det er faktisk veldig deilig.

Det kom noe godt ut av pandemien

– Hva opptar deg akkurat nå?


– Jeg har to tvillinggutter som flytter hjemmefra denne måneden. Nå ordner jeg til i leiligheten de skal bo i. Men de flytter ikke så langt, de flytter 300 meter hjemmefra. Det blir en ny fase i livet, når du har vært pappa i 20 år. Det er nå du begynner å bli godt voksen, sier han og fortsetter:

– Og nå har jeg jobbens beredskapstelefon, så jeg ligger litt spent hver kveld og natt. Da er jeg på jobb og er klar. Og så syns jeg det er veldig deilig med sola, så da benytter jeg også anledningen til å komme meg ut i fjorden.

Til tross for at pandemien har vært tung, er det likevel noe godt som har kommet ut av det, mener Rygh. For eksempel det når man skal ha fri. Da har det ofte vært slik at man må gjøre noe voldsomt fint ut av det. Man må reise til syden og gjøre så mange ting, slik at man aldri har tatt det helt rolig og slappet av.

– Jeg tror folk har blitt slitne av å ha fri, fordi det er krav til at for å være vellykket må du ha reist hit og dit. Du speiler deg litt når folk spør hva du skal gjøre i ferien, men det er helt greit å si at nå skal du være hjemme. Før var det da litt sånn «OK, loser». Det fantastisk å bare kunne være i byen. Man må ikke reise bort for å kjenne smak av sol og sommer.

Rygh ga seg selv en bursdagsgave i fjor. Da kjøpte han en elektrisk sykkel han kan farte rundt omkring i hele Oslo på.


– Du kan sykle til Grefsenkollen, rundt Maridalsvannet eller ut til Bygdøy uten å bli svett. Da åpner byen seg på en fantastisk måte. Jeg har oppdaget alle disse sykkelveiene hit og dit, og det er veldig fint å kunne sykle trygt. Det ville jeg ikke gjort hvis det ikke var for pandemien. Vi har utnyttet Marka, sjøen og nærområdet på en fin måte.

Foto: Privat

– Den sosiale angsten ble berettiget

Det har vært vanskelig å se hverandre i pandemien. Men det som da har vært ekstra tøft, er at veldig mange har blitt sittende alene og isolert seg mer enn sunt er. Og pandemien har blitt en grunn til at den sosiale angsten har vært berettighet, mener Rygh.

– Og det tenker jeg er en stor utfordring fremover. Vi må lokke hverandre litt frem igjen. Fordi det kan også være slik at man kan gå å inn i en sirkel hvor man blir innkrøkt i seg selv, med helsemyndighetenes godkjent-stempel. Jeg tror vi må våge å være litt pågående igjen.

Samtidig syns han det er godt å se hvordan folk har brydd seg om hverandre, selv om vi ikke har kunnet være sammen slik som før.


– Jeg syns det er veldig fint å gå rundt og se at folk har tilbudt seg å handle for deg og trappeoppgangen. Vi har skjønt at vi henger sammen, men samtidig tror jeg det er skapt større avstand mellom oss. Du kunne ha to kontakter, men du må ha hatt flaks da, for at den du vil ha kontakt med vil ha kontakt med deg. Selv om det har vært laget til sånn, var det ikke laget slik at det gikk opp i relasjonsregnskapet. Hvem er de to jeg ville ha? De kunne jo ha valgt to andre. Jeg tror mange syns det har vært tøft. Bare det å gå ned på Nazar kafé, ta med en bok og spise middag – da er du blant folk. Men det kunne du ikke gjøre. Før var det mange som opplevde hvor fantastisk det var å sitte ute og ta en kaffe og spise, uten at du var der sammen med noen, men du var likevel med en flokk som satt på Sagene.

Nå håper Rygh vi slipper enda en nedstengning. Selv om han sier vi ikke nødvendigvis trenger å klemme hverandre, mener han vi ikke må se på hverandre som en trussel. Det er fort gjort å tenke «oi, er du smitta?», og da skaper du med en gang en slags beskyttelse for deg selv. Da er det noe med fellesskapet og relasjonene som blir litt borte.

– Det tenker jeg vi må jobbe i fellesskap for å gjenskape. For det er jo det som gjør det godt å bo på Sagene, at man kan slå av en prat, ta en kaffekopp og hilse på folk.

– Tror du vi en dag går tilbake til klemmer og håndtrykk like mye som før?

– Jeg er usikker. Det var litt overdrevent. For meg er det ikke så viktig å ha det som før, jeg tror klemminga kan sitte litt langt inne. Jeg tror også vi finner noen varianter av håndtrykkene. Men vi må komme oss tilbake til det klemmene og håndtrykkene uttrykker. Det er ikke sikkert vi får det til.

Rygh hadde noen i familien som fikk spanskesyken på kloss hold. En av hans slektninger opplevde at både far og bror gikk bort. Resten av livet hadde han problemer med å klemme, ta på folk og vise nærhet.

– Det satt så i det barnesinnet hans. Derfor skal vi ta på alvor at det ikke bare er å knipse, så er vi tilbake. Angsten, særlig for dem som har mistet noen i korona, eller hvis noen sitter med skamfølelse for å ha smittet noen andre? Det er viktig at vi snakker om det. Det internaliseres i oss. Man må avsløre seg selv og velge selv om man vil jobbe med det eller ikke. Hvis ikke gjentar vi kanskje det den generasjonen som opplevde spanskesyken også hadde. At nærheten ble utfordret, fordi de ikke kunne vise den fysisk, sier han og fortsetter:

– Jeg tror det er viktig at vi reflekter litt over det. Livsvisdom og klokskap er å avsløre mønstrene man går i. Det er ikke dermed sagt at vi forandrer dem, men vi har kommet et godt stykke videre når vi skjønner mønstrene vi går i. Hvorfor ble jeg sint nå? Hvis du skjønner hvorfor, så har vi en sjanse til å avsløre mønstrene. Noe sånt tror jeg vi kan lære i møte med hverandre. Vi kan fortsette å klemme, men vil vi at det skal være sånn? Det er mulig å jobbe mot det, kanskje.

– Enten kommunale eller seks millioners-boliger

Rygh startet som kapellan i Sagene og Iladalen menighet i 2000. Han hadde egentlig ikke trodd at han fortsatt ville bo i byen da barna begynte på skolen. Men Valdresgata, hvor han fortsatt bor i dag, var et fantastisk sted for barna å vokse opp, sier han.

– Her har jeg bodd lengst og her vil jeg bo. Jeg er veldig glad i byen, Sagene og folka.

Rygh har sett en utvikling i løpet av de litt over 20 åra han har vært her. Det er mer og mer de heldige som bor i bydelen, påpeker han.

– Jeg er veldig glad for at det fortsatt er differensiert her, men vestkanten har krøpet nærmere. Før sa man at Uelands gate var grensen, men jeg føler den har blitt gradvis skiftet. Jeg har to gutter som er født og oppvokst i indre by. Jeg hadde ønsket de kunne bodd der de er oppvokst, med normale lønninger. Det er jeg litt sorgfull for. Jeg skjønner ikke hvorfor det skal være så høye boligpriser, hvorfor de skal tidoble seg eller hva det har vært. Der er det noe i samfunnet som har sviktet underveis. Det skulle vært mulig å jobbe som sykepleier og barnehagelærer og slippe å pendle en time for å få et eget sted. Det er en stor utfordring vi har. Det er enten kommunale boliger eller seks millioners-boliger.

Rygh holdt den årlige gudstjenesten i Hjemmets Kolonihager nylig, og der mener han de har bevart noe av prinsippet han mener burde vært mer utbredt.

– Du står på venteliste og får deg ei hytte for 70.000. Jeg elsker en touch av sosialdemokrati, mer av det! Og derfor er jeg veldig bekymret for privatisering og kommersialisering. Jeg er for løsninger for fellesskapet.

– Fattige om vi ikke har råd til å ta vare på kulturskatten

– Hva engasjerer deg ellers mest i nærmiljøet?

– Akkurat nå er det orgelet vårt. Stein Erika (kantor Skøyeneie, journ.anm) klarer fortsatt å spille på det, men det er et så utfordrende instrument. Jeg har brukt en del tid på å få til at vi kan restaurere det slik at det er mulig å spille på og bevare tonene.

Menigheten har sendt søknad til byrådets budsjett for 2022 i håp om å få nok midler til å kunne restaurere orgelet. Menigheten har selv samlet inn 2,4 millioner, og de har søkt om å få de resterende 5,5 millionene som trengs, med støtte fra de lokale politikerne i bydelen..

– Det håper jeg virkelig vi får til, for da kan orgelet stå også for de neste 30 årene. Vi er veldig fattige hvis vi ikke har råd til å ta vare på den kulturskatten vi har. De fleste orglene av denne typen har blitt borte, og hvis vi klarer å ta vare på det vil det være et smykke, noe vi kan være stolt av her i bydelen.

Knut Ryghs sommertips

Bok: Jeg har akkurat lest ferdig bøker av Jón Kalman Stefansson, han er en fantastisk forfatter. Leste hans siste for noen uker siden. Nå leser jeg «Det åttende livet». Den ser ser bra ut, en koselig sommerbok på 1100 sider. Ellers elsker jeg Jon Fosse, jeg gleder meg veldig til hans siste bok i oktober.
Serie: «Weissensee» på NRK, den er litt treg, men veldig spennende. Den handler om Berlinmurens fall. Og jeg holder på å se «Lupin» på Netflix, den er veldig spennende. Og «Le Bureau», den ligger også på NRK. Fransk krim, det er den beste!
Podcast: Jeg gråt på vei til Sunnmøre da jeg hørte NRKs «Hele historien» om 22. juli.
Sted i bydelen: Jeg kan ikke si noe annet enn kjerka. Men utenom den er det Trikkestallen. Der møtes jeg og en kompis for å spille sjakk. Det er en fin plass. Det som er fint med Sagene er at det er mange fine steder som er en del av livet, men også skjermet.
Uteservering: Trikkestallen, Månefisken og Hønse-Lovisas hus - der er det fint å ta en kaffe ved fossen.
Favoritt-is om sommeren: Royal mørk sjokolade

Nyhetsbrev fra Sagene Avis

Få nyheter fra Sagene Avis rett i innboksen! Det er gratis, og du melder deg på her!

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukerkonto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Sagene Avis bruker cookies (informasjonskapsler) til å personalisere annonser og forbedre nettstedet. Ved å benytte nettstedet aksepterer du at vi kan sette cookies i din nettleser.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...