Sagene Avis

Sagene Avis

Dette betyr statsbudsjettet for din økonomi

Barnetrygden økes fra neste år av. Foto: Heiko Junge / NTB

Litt lavere skatt, mer barnetrygd og billigere lettbrus. Og det innføres årsavgift på elbil. Her er grepene i statsbudsjettet som får betydning for lommeboken.

Sagene Avis
Sagene Avis

Publisert:

OSLO: I regjeringens forslag til statsbudsjett legges det opp til kutt i inntektsskatten, men det er de som tjener mest, som får de største kuttene.

Folk med en inntekt på 300.000-400.000 kroner i året, får et skattekutt på 300 kroner, mens folk med en inntekt på 500.000-600.000 får et kutt på 500 kroner.

Tjener du over 1 million kroner i året, får du i snitt et skattekutt på 3.400 kroner neste år, ifølge budsjettforslaget.

Barnetrygd og elbilavgift

Barnefamilier nyter godt av en økning i barnetrygden på 300 kroner i måneden for barn opptil seks år. Årlig blir dette 3600 kroner mer å rutte med for dem som har barn i denne aldersgruppen.

De som eier elbil, vil fra neste år måtte betale årsavgift, noe de tidligere har sluppet unna. Satsen blir den samme som for motorsykler, 5,65 kroner per døgn, altså drøye 2000 kroner i året.

De som kjører bensinbil, vil merke en økning i CO2-avgiften. Den økes fra 1,26 kroner literen til 1,37 kroner literen. Men for å kompensere for dette, økes veibruksavgiften, som også betales per liter bensin, med mindre enn prisstigningen. Dette bruker regjeringen 170 millioner kroner på i neste års budsjett.

BSU og lettbrus

Lettbrusen blir billigere. Reduksjonen gir en spart avgift på 61 kroner per person med et gjennomsnittlig forbruk på 45 liter sukkerfri brus i året. Foto: Terje Pedersen / NTB

I statsbudsjettet foreslår regjeringen også å stramme inn på ordningen for Boligsparing for unge (BSU). Folk som allerede eier bolig, skal ikke lenger skal få skattefradrag når de sparer gjennom BSU. Til gjengjeld økes det maksimale årlige sparebeløpet fra 25.000 kroner til 27.500 kroner. Regjeringen sparer årlig 460 millioner kroner på grepet.

Budsjettet inneholder også en gladnyhet til lettbrusdrikkere: Regjeringen foreslår et kutt på 30 prosent i avgiftene på lettbrus.

– For dem som har et høyt forbruk, vil de jo spare noe. 1,5 liter lettbrus koster rundt 32 kroner i dagligvarebutikk i dag og vil bli 2–3 kroner billigere, sier forbrukerøkonom Silje Sandmæl i DNB til NTB.

Andre endringer:

  • Dersom du har en gavmild arbeidsgiver, vil også et annet skattegrep i budsjettet være bra for deg: Regjeringen foreslår nemlig å øke beløpsgrensen for skattefrie gaver fra arbeidsgiver fra 2000 kroner til 5000 kroner. I tillegg blir influensavaksiner som betales av arbeidsgiver, skattefrie.
  • Frikortgrensen, altså hvor mye du kan tjene uten å skatte, økes fra 55.000 til 60.000 kroner.
  • Dersom du benytter deg av alternativ behandling og kosmetisk kirurgi, kan dette bli dyrere. Regjeringen vil nemlig fjerne momsfritaket for disse behandlingene, med mindre de er medisinsk begrunnet og finansieres av det offentlige.
  • Flypassasjeravgiften, som ble midlertidig fjernet på grunn av korona i år, gjeninnføres neste år. Den økes for å matche prisstigningen, fra 76,5 kroner til 79 kroner for reiser innen Europa og fra 204 til 211 kroner per passasjer for reiser ut av Europa.

Flypassasjeravgiften gjeninnføres fra nyttår av. Under koronakrisen har den vært kuttet midlertidig. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB

  • Formuesverdien av hytter og fritidsboliger oppjusteres med 20 prosent. Det får innvirkning for dem som allerede betaler formuesskatt, eller de som er på grensen til å gjøre det.
  • De som sitter på dyre primærboliger kan også få et hopp i skatten. Det foreslås at ligningsverdien økes for boliger som er verdt over 15 millioner kroner.
  • Samtidig reduseres den maksimale eiendomsskattesatsen for bolig og fritidseiendom fra 5 til 4 promille.

Formuesverdien på hytter økes. Foto: Berit Roald / NTB

  • Dersom du får kjøpe aksjer hos selskapet du jobber i til underpris, økes den skattefrie fordelen for dette fra 5000 til 7500 kroner, men satsen økes også fra 20 til 25 prosent.
  • Regjeringen vil samle frikortordningen for helsetjenester, som setter et tak på hvor mye man må betale selv for helsetjenester. I stedet for to typer frikort som i dag, slås de sammen til et felles egenandelstak på 3183 kroner. 188.000 brukere som i dag når egenandelstaket på begge frikortene, vil spare 1453 kroner i året, mens drøyt 1 million nordmenn vil få høyere utgifter. Økningen vil bli på inntil 723 kroner i året.
  • Ordningen med redusert foreldrebetaling i skolefritidsordningen (SFO) utvides også til å gjelde 3. og 4. trinn fra 2021. Ordningen gjelder allerede for 1. og 2. trinn og sikrer at ingen familier skal bruke mer enn 6 prosent av inntekten på en SFO-plass.
  • Det settes av 120 millioner kroner til et prøveprosjekt med en nasjonal fritidskortordning, hvor barn og unge får tilskudd til fritidsaktiviteter.
  • Avgiftene på tobakk, alkohol og sukkertøy økes alle med 3,4-3,5 prosent, altså om lag det samme som den generelle prisstigningen er beregnet til.

(©NTB)

Nyhetsbrev fra Sagene Avis

Få ukens nyheter oppsummert i et nyhetsbrev fra Sagene Avis. Det er gratis, og du melder deg på her!

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukerkonto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...