TORSHOV: Einar Tørnquist er mye - programleder, musiker, tobarnsfar og han har podcasten «Jan Thomas og Einar blir venner», for å nevne noe. Men han er også Torshov-beboer. Og han elsker Torshov!

Tørnquist flyttet til Oslo for 20 år siden for å gå på folkehøgskole. Bor man på landet, nærmere bestemt Stokke, drar man til Oslo for å gjøre det, forteller han. Og da han senere skulle velge seg bosted, falt valget ganske naturlig på Torshov.

Sammen med Linn plukket han seg ut Torshov som det «feteste» området i Oslo. Grünerløkka var for masete med for mange kaffekjeder, og paret syns det har blitt litt pregløst med åra.

– Torshov holder mest vann. Det er ikke preget av høyhus som Nydalen, hell on earth! Det må være bygget for å være et stopp mens man venter på å få bo et annet sted.

Holder livet her oppe

Her finner du omtrent absolutt alt, mener han. Derfor beveger han seg nesten ikke ut av Torshov, bortsett fra når han er på jobb.

– Jeg er aldri nede i byen for å handle. Det er ikke ofte jeg er utaskjærs, som jeg kaller alt utenfor Torshov.

– Fy søren det er mye fint her! Søylegården ved Åpent bakeri, oksen og Frankrikegården, Tysklandgården, Italiagården. Det er utrolig fint, luftig, ganske fargerikt og lite prangende, vinklete og krokete og masse fine ornamenteringer overalt. Jeg elsker sånt! Og jeg elsker at bygningene følger bakken, de krøkker seg opp og ned som alt annet. Det blir så dynamisk og fint.

Han må tenke seg godt om, og ramser opp alt vi har, før han kommer frem til at han faktisk ikke savner noe som helst i Torshov-bobla si.

– Jeg holder hele livet mitt bare på noen hundre meter.

– Hva er favorittstedet?

– Jeg syns Trikkestallen er helt fantastisk. Det er utrolig at det er en såpass OK restaurant med så lave priser så nærme der jeg bor. Jeg kunne kjørt ganske langt for å komme til Trikkestallen. Det er perfekt for barna. Og Bruun-Larsen på kveldstid! Og Grisen, selvfølgelig. Det er Torshovgata det går i. Hele gata føles som å være i utlandet, det er som å være i Frankrike eller Italia, bare at det er kaldt. Jeg er stolt av denne gata.

Tørnquist er en skikkelig gourmet-elsker, han er særlig glad i tiretters med vinpakker. Det er vel ikke-eksisterende vare på Torshov, men det vil han uansett ikke ha i lokalmiljøet.

– Jeg vil heller ha en god gastropub. Hvis vi får en gourmetrestaurant på Torshov, så kommer jeg meg aldri ut herfra. Hvis vi får slalombakke og gourmetrestaurant, da selger jeg bilen, he he!

Søker skogens ro

Da han fikk sitt første barn, var han hekta på Pokemon Go. På den måten ble han veldig godt kjent, og han har en klar favoritt i tankene når han plukker ut den beste trilleturen etter å nylig ha blitt tobarnsfar:

– Den beste turen går fra Trikkestallen, bortover Torshovgata, hele veien ned gjennom Myrens Verksted til Akerselva, følg elva oppover og så velger man seg et sted å gå inn i skogen. Jeg har lagt merke til at det er en kjønnsforskjell her, for kvinner velger ofte å gå inn mot byen, mens menn velger å gå ut av byen. Når jeg triller, vil jeg ut! Jeg vil ha mindre å kræsje i og mer skog. Linn vil ha mer å kræsje i, og mindre skog.

Einar Tørnquist og kjæresten Linn Bjørnsen trives godt på Torshov. Her fra en komiprisen i 2013. Foto: Vegard Grøtt / NTB

Det er ikke nødvendigvis så enkelt å finne skogens ro på Torshov, i hvert fall ikke når praten avbrytes av et voldsomt brøl idet en motorsykkel suser forbi.

– Motorsykler i indre by skulle vært forbudt! Åpen eksos tilhører den industrielle revolusjon, det er utrolig lett å lage et kjøretøy som ikke lager lyd i det hele tatt. En Harley-sykkel som med vilje lager så mye lyd som overhode mulig, er altså det dummeste jeg ser. Her er det så mye som bråker fra før, vi trenger ikke det levenet der. Særlig ikke når jeg er ute med barnevogna og akkurat har fått barnet til å sovne, så kommer det en sånn Harley-nisse, en 28-åring fra Grünerløkka … Kjør tråsykkel som alle andre, eller en sånn sparkesykkel. Én person skal lage så jævlig mye lyd, midt på dagen, fordi det er så digg for vedkommende? Det holder ikke. Holdt kjeft, jeg bor her! sier han og ler igjen.

Tilbake til Torshov-tipsene. Hva gjør tobarnsfaren om han får litt alenetid?

– Det er her Bruun-Larsen kommer inn i bildet. Det blir fort fotball, da er det Magneten eller Lincoln. Og jeg var en del på Nieu Scene før jeg fikk barn nummer to. Nå går det vel et år før jeg skal ut og svinge meg tenker jeg, men det er planen. Så liker jeg godt Konstabel, der er det mange litt for dyre barneting og design. Det er så deilig å kjøpe seg en krukke, en body, sko og et teppe. Vi har så mange koselige butikker her, jeg liker de små frittstående. Så får vi se hvor lenge de får stå før Zara kommer.

Einar Tørnquist utenfor Grisen Foto: Janina Lauritsen

Har troen på at protestene nytter

– Og hva gjør dere i den perfekte familiehelgen?

– Vi har en fin bakgård, hvor vi er en del. Vi kan dra til Eventyrfabrikken, der er det veldig gøy for barna. Mer gøy for barna enn for de voksne … På en eller annen måte er det klissete overalt, det er sukker og spytt overalt! Er det en hel helg, er det plass til to middager. Det blir det en på Trikkestallen og en på Caminito, der er det pizza for unga, sier han og fortsetter:

– Og så går vi på epleslang, det er det sesongen for det nå. Da har vi eplehagen på Torshovtoppen, og det er et epletre jeg snoker litt på i bygården Spaserstokken.

Tørnquist bruker ikke bare eplehagen, han er også engasjert i planene tomteeier har for Torshovtoppen. Han er med i aksjonsgruppa på Facebook, men deltar ikke selv i protestene. Det var også mange fra blokka hans som deltok da bystyret kom på befaring:

– Jeg støtter det veldig. Jeg har troa på at en tydelig, vedvarende, folkelig protest vil påvirke politikerne på bynivå. Man får gjort litt med folkelig motstand.

Han har inntrykk av at gjerdene rundt eplehagen er en «sabotasje-greie», og et påfunn for å irritere. Han er ikke en tilhenger av tomteeier, innrømmer han.

– De ønsker å utvikle masse boliger i høyden og tjene penger, helt uten omsorg for området. Jeg vil veldig gjerne at kommunen kjøper tilbake tomta, sier han og kommer på en ting han likevel savner med Torshov:

– Er det noe jeg syns vi mangler på Torshov, så er det den lille fotballbanen som var der oppe før. Det var jo et kjempefint tilbud for ungene, det eneste sportstilbudet her er jo basket og tagging ved Trikkestallen. Det er indre by-aktiviteter, det hadde vært fint med fotball. Og det er for få barnehager her. Det er fullt mulig å bruke den tomta mer fornuftig, det var jo fint med de barnehagene – som de lot forfalle. Dattera mi gikk i Torshovgata barnehage. Den valgte Bastia å la forfalle, slik at det er umulig å renovere, sånn at de skulle få rive det og bygge en Nydalen-kloss. Det er tommel ned fra meg, det er sånn rasshøl-strategi. Det stemmer jeg imot! Ingen på Torshov er tilhenger av Bastia, det er vel ganske klart. De bor vel ikke her selv …

– Bygg ut bomberommene, folkens!

Tørnquist er imot byggeplanene på toppen, men skulle gjerne sett flere større leiligheter på Torhov. Uten at det går på bekostning av den fine bygningsmassen, vel å merke. I stedet for å flytte ut av Torshov, slik han har sett mange andre gjøre, flyttet de fra tredje etasje i borettslaget og ned til første, der de fikk mulighet til å kjøpe bomberommet i kjelleren, sier han og beklager bråket som foregikk en god stund.

– Det er få store leiligheter på Torshov, men nå er det én til. Det er mye som er 60-70 kvadratmeter, og det er litt krevende med to barn. Jeg vet mange flytter, men så kommer de tilbake etter ett år. Da kommer de krypende til korset. Bygg ut bomberommene deres folkens! Men det lønner seg ikke i det hele tatt økonomisk. Det er bare jævlig mye jobb. Det tok et halvt år med selve byggingen, og kanskje et år planlegging.

– Og her blir dere?

– Nå kan vi bli her resten av livet hvis vi vil det. Det gjør vi nok ikke, men så lenge det er så kult og koselig på Torshov som nå, så blir vi her. Vi håper det ikke blir ødelagt. Jeg har veldig lyst til at dette stedet skal være fint, for det er det kuleste stedet i Norge. Og hvis det blir ødelagt må vi flytte til det nest kuleste stedet, og jeg har ikke bestemt meg for hvor det er. Grefsen? Nei, der skjer det ingenting. Det må bli Sagene da, eller Bjølsen. Huff, jeg har ikke lyst til å bo på Bjølsen. Det får bli Torshov! I hvert fall aldri Løren eller Nydalen …

«Hele Norges bestevenner»

Du har sikkert fått med deg podcasten, kanskje TV-programmet også, «Jan Thomas og Einar blir venner». Tørnquist og podcast-makkeren kan nok sies å være to rimelig forskjellige mennesker – småbarnsfar fra Torshov og kjendisstylisten på vestkanten.

Jan Thomas og Einar Tørnquist blir venner har på kort tid blitt en av Norges største og mest populære podcaster. Foto: Gorm Kallestad / NTB

I dag har de en av landets største podcaster, fordi to mennesker bestemte seg for å bli venner etter å ha fått en «ganske corny, barnslig, dum og gøyal idé.» Og det ble full klaff, i hvert fall for lytternes ører. Men hva med på privaten, er de så gode venner som de utgir seg for å være?

– Vi ble faktisk venner! Jeg chatta med Jan i dag jeg, med masse hjerter og greier. Vi kakler hele tida. Virkelig!

Etter å ha startet podcast med Jan Thomas, har han fått en innsikt i en verden han knapt viste eksisterte, spesielt denne motebobla på Frogner, som han kaller det. Den høyt lønnede, tilsynelatende overflatiske gjengen, viste seg å være koselige folk.

– Det er hyggelig å utveksle erfaringer, vi er utvekslingsstudenter i hver vår del av verden. Og jeg tror vi begge er positivt overrasket over hverandres omgangskretser. I Oslo er det en del fordommer på tvers av bydelene, og noen av dem er riktige. Men det er aldri så ille som man tror. Det er stort sett koselige folk overalt, men så har vi slipt inn øst- og vestkanformen. Men i utgangspunktet er vi ganske like alle sammen. Og det mener jeg. Jeg tror vi er omtrent like lykkelige på hver vårt hjørne.

Torshov-snobberiet

Og det er jo et enormt snobberi her på Torshov også, mener han. Som vi ikke engang tenker over, fordi det er forkledd «sånn der hverdagslig.»

– Er man på Åpent Bakeri, ser man alle kreasjonene som kommer inn der, ser man at mye har kostet mye penger. Dyre barnevogner. Det er ikke noen gratis stil folk kjører, der de går inn på Norges dyreste bakeri og kjøper meganøye utvalgte kaffebønner fra ei li i Etiopia. Det er utrolig snobbete det også. Man glemmer det da, og tenker at man er en sånn sosialistisk miljøtype. Men vi er egentlig sykt snobbete. Det merker jeg hver gang jeg kommer hjem til Stokke, at det er skikkelig, skikkelig snobbete på Torshov. Det tenker man aldri over.

– Har du klart å sjarmere vestkantmannen med Torshov?

– Jeg tok ham med på Grisen en gang, det var han som sa at det er som å være i utlandet. Han syns alle ser så spennende og rare ut, og det mener han oppriktig. Han er vant med å se stramme hestehaler, «preppy» stil og perleøredobber. Det er jo litt av normalen på Frogner. Men han er jo bare der, han ser aldri dette her. Han syns dette er veldig eksotisk og litt skummelt. Jan ser ikke helt forskjellen på dette og kriminelle gjenger, sier han og ler sin karakteristiske latter.

– På samme måte som jeg ikke greier å differensiere de forskjellige nivåene av vestkanthet!

Nyhetsbrev fra Sagene Avis

Få nyheter fra Sagene Avis rett i innboksen! Det er gratis, og du melder deg på her!