Tradisjoner hos Strøm-Larsen: Dette er kanskje den eneste butikken hvor folk blir skuffet over korte køer

Sagene Avis

TRADISJONSBUTIKK: Hvert år ved juletider er det lange køer utenfor Strøm-Larsen. Foto: Janina Lauritsen

Tradisjoner hos Strøm-Larsen:

Dette er kanskje den eneste butikken hvor folk blir skuffet over korte køer

Hvert år står folk i timesvis for å få tak i julematen hos Strøm-Larsen. Men det er ikke bare den gode smaken som trekker, det er ifølge Strøm-Larsen kø-opplevelsen i seg selv!

Janina Lauritsen

Publisert: 19.12.2019 kl 08:00

TORSHOV: Det spesielle med Strøm-Larsen er at de produserer alt selv og det gjøres mye annerledes her enn hos andre. De har satt sitt eget preg på det, og det er ikke mange slike kjøttforretninger igjen.

Det er nok mye av grunnen til at folk velger å stø timesvis for å få kjøpt juleribba eller pinnekjøttet her.

– Det er tradisjon for mange å komme hit. Og folk sier at hvis de skal lage ett bra måltid i løpet av året, så skal det være på julaften. Da føler de seg trygge ved å få bistand fra oss. Det skal også være litt annerledes i jula, for mange, sier eier Jan Strøm-Larsen.

RIBBE: Folk vil ikke tulle for mye med tradisjonene i jula. Hos Strøm-Larsen er det ribbe og pinnekjøtt som gjelder. Foto: Janina Lauritsen

Tradisjon å stå i kø

Det kan jo kanskje tenkes at ribba til Strøm-Larsen er bedre enn andre ribber, siden folk står timesvis i kø for å sikre seg en til jul? Men akkurat det vil ikke sjefen sjøl innrømme.

  – Alle ribbene er forskjellige, man kan finne en som passer akkurat deg. Du kan få så mye du vil og så feit eller mager du vil. Og det er det kanskje lettere å finne her enn andre steder, sier han og fortsetter:

– Men det er kanskje også opplevelsen med køen som gjør det bedre for folk å komme hit. Vi har kunder som har en tradisjon med å ta kølapp og gå for å ta et par øl mens de venter. De har blitt skuffa hvis det har vært lite kø. Neste gang ringte de og spurte om det var greit å komme den dagen, om det var kø da.

Det er ikke bare køen som er tradisjon hos Strøm-Larsen. Her er det også den tradisjonelle julematen som står sterkest, folk vil ikke ha masse nymotens dill og dall i jula.

– Ribbe og pinnekjøtt er de to store tingene.

– Hva er det viktig å tenke på når man skal tilberede dette?

  – Man skal ikke være redd for fettet, kjøttet blir saftigere og mørere med. Det var en periode at ribbene skulle være så magre at det ikke var gøy å selge. Pinnekjøttet blir også tørt hvis det ikke er litt fett på det. Og med ribbe og pinnekjøtt må man ta den tiden det trenger. Man må starte med lav temperatur, så gå varmere. Man må beregne litt tid, men maten holder seg varm en stund før man skal spise den.

KØ: Køen strekker seg rundt hjørnet i jula. Her fra i fjor. Foto: ALEXANDER SYNSTAD (arkivfoto)

Yngre folk henter frem gamle oppskrifter

Nå er den tradisjonelle matlagingen på vei tilbake, sier pølsemakeren. Nå har folk begynt å dra frem bestemors oppskrifter, folk vil lage maten sin selv. Noe Strøm-Larsen selvfølgelig syns er veldig hyggelig.

– Det er ikke så mye som endrer seg, men det er flere unge som syns det er gøy å lage mat selv nå. Det har hoppet over en generasjon, dagens unge er mer interessert enn foreldrene.

Men det er færre som lager sylter nå enn tidligere. Ellers er det mange tradisjoner som holdes ved hevd til jul.

– Det har blitt større utvalg av ulike typer julepølser med ulike krydder og sånn. For ti-tolv år siden så vi at folk ville ha noe nytt til julebordene sine. Men så gikk det tilbake til tradisjonsmaten. Du ser det på hvilke restauranter som har størst pågang til jul. Det er restaurantene med ribbe og lutefisk.

Du får også kjøpt ferdigmat hos Strøm-Larsen. Foto: Janina Lauritsen

Hva med det grønne fokuset?

– I dag er det et fokus på en grønnere og vegetarisk hverdag. Merker Strøm-Larsen noe til det?

– Vi har ikke merket veldig mye til det. Det er flere som prater om det enn å faktisk gjennomføre det. Men vi har flere spørsmål om det, spesielt ved catering. Vegetarianer- eller veganerandelen er ikke så stor, men det er flere som blander ved å ha dager uten kjøtt og fisk. Det er også noen som tenker på å kjøpe 200 gram i stedet for en 250 grams biff. Og når vegetarianerne skal lage kjøtt, kommer de til oss for å få tips.

Men det skjer nok noe der på sikt, mener han. Men akkurat juletradisjonene er nok ikke i stor fare. De skal jo helst være som de har hvert. I hvert fall med dem som kjøper mat i dag, det kan allikevel endre seg med de yngre.

– Hva er pølsemakernes svar på «kjøttskammen» det snakkes om i dag?

– Jeg har ikke følelsen av at folk tenker så mye på det. Jeg tror debatten blir dratt litt langt til den ene siden. Det er enklere å få folk til å spise mindre kjøtt enn å kutte det helt ut, det fungerer ikke så lenge, og da går vinninga opp i spinninga.

Og hvis man setter en sydentur opp mot å spise kjøtt fire ganger i uka, tror han mange velger å spise kjøtt.

– Dessuten er ikke Norge egnet for å bare dyrke grønnsaker. Vi har egentlig utrolig lite dyrkbar jord i Norge. Men vi ser at debatten er på vei til å finne sammen igjen. Alle er nok tjent med å finne noe alle kan være enige om, sier han og legger til:

– Men vi må jo være med på endringene.

Lang historie

Det var Jan Strøm-Larsens oldemor og oldefar som startet kjøttforretningen.

Ida Strøm og Oskar Larsen hadde i 1904 hver sin butikk på Frogner og på Grünerløkka, men det ble til at de til slutt valgte Grünerløkka. Det var der pengene lå. Der bodde nemlig arbeiderne, de spiste mer og betalte med en gang de kjøpte noe. På Frogner skulle alle skrive det opp og betale senere.

I 1929 ble hjørnegården mellom Vogts gate og Hegermanns gate ledig og de kjøpte hele gården. I 1934 sto pølsemakeriet ferdig.

Strøm-Larsen er den eneste kjøttbutikken i Oslo med eget pølsemakeri, og det er fortsatt en familiebedrift. I dag er det tredje, fjerde og femte generasjon Strøm-Larsen som jobber i butikken.
Jan Strøm-Larsen har vært her i omtrent 40 år, og han sier at det er å bli født inn i det som «er greia». Det var syv kjøttbutikker på Torshov, men da Jan begynte var det tre igjen. Og de ble borte for 30-35 år siden.