Sagene Avis

Sagene Avis

Krever å bli hørt:

De har fått nok av Oslo kommunes boligpolitikk

BOLIGOPPRØRET: Foran, fra venstre: Yetis Subas, Vanessa Holdahl, Solfrid Dimmen Hansen og Sellam Farfach. Bak, fra venstre: Omran Acali, Helene Bakke, Harald Øyen, Jørn Andreassen og Cathrine Skåne. Det var ikke alle i gruppa som ønsket å bli avbildet. Foto: Janina Lauritsen

Aksjonsgruppa «Boligopprøret» mener Oslo kommunes boligpolitikk rammer sårbare mennesker og forsterker ulikhet. – Boligkontoret er like håpløse å få tak i som kongen, det er et kontor man ikke engang kan komme innom for å få et møte, forteller de.

Sagene Avis
Sagene Avis

Publisert:

Sist oppdatert: 13.03.2019 kl 20:32

SANDAKER: Gjengs leie og kommunale boliger har fått mye oppmerksomhet i media i det siste.

Etter at kommunen innførte «gjengs leie», eller markedsleie, for kommunale boliger i Oslo, har flere fått kraftig økning i husleien.

Blant annet har familiene til flere psykisk utviklingshemmete fortalt om husleier som er både doblet og tredoblet, men der snudde helsebyråd Tone Tellevik Dahl (Ap), og frøs leien til det den hadde vært før gjengs leie trådte i kraft for omsorgsboliger - les mer her.

25. februar ble det holdt et åpent møte i regi av BU-leder Helge Stoltenberg (Ap) i Bydel Sagene, der flere fortalte sine historier om kraftig økte husleier.

Samler seg til opprør mot kommunen

– Oslo kommune er Norges største profesjonelle boligutleier, men mange av oss som bor i de kommunale boligene føler at vi er fanget i et system med korte kontrakter, dårlig bomiljø, dårlig vedlikeholdte boliger og høye husleier. Nå organiserer vi oss og sier at vi har fått nok, skriver aksjonsgruppa «Boligopprøret» i en pressemelding.

Sagene Avis treffer menneskene bak Boligopprøret på Sandaker, og det er 15 personer som dukker opp.

Dette er en gruppe folk med ulik bakgrunn, og med ulike utfordringer. Noen bor i kommunale boliger, mens andre bor i kommunale omsorgsboliger. Noen er pårørende for mennesker med utviklingshemming, og deltar i aksjonen for å vise solidaritet. Mange er i jobb, noen er pensjonister, noen har kronisk nedsatt funksjonsevne og står utenfor arbeidslivet.

Felles for dem alle er at de kjenner på kroppen hvordan Oslo kommunes boligpolitikk, over mange år, rammer sårbare mennesker og forsterker ulikhet, forteller de. De ønsker å være en stemme for sine naboer som ikke selv kommer til orde. Derfor har de funnet sammen.

– Dette startet med en gruppe beboere i kommunale boliger på Tøyen for litt over et år siden. Gruppa skjønte fort at dette var for stort til å gjøres alene, og Boligopprøret ble dannet sammen med beboere fra hele byen, forteller Helle Bakke.

Gruppa har utformet en liste med krav, og de forteller at de har fått mye positiv respons etter at gruppa ble lansert 1. mars:

Boligopprørets mål:

  • Husleienivået må ned
  • Alle uføre og beboere over 60 år får tidsubestemte leieavtaler, og øvrige beboere får tiårige tidsbestemte leieavtaler
  • Boligene skal være sunne
  • Konsernbidraget må fjernes
  • Reell brukermedvirkning gjennom beboerrepresentanter med stemmerett i Boligbygg og Omsorgsbyggs foretaksstyrer

– La oss få være med på å bestemme

– Oslo kommune har lovet handling, og vi tar dem på ordet, sier aksjonsgruppa.

I bystyret onsdag 27. februar fremmet byrådet forslag om at en unntaksbestemmelse fra 2006, som ga subsidiering av leie for blant annet omsorgsboliger for utviklingshemmede og som ble opphevet i 2016, gjeninnføres.

Dette fikk tilslutning fra et enstemmig bystyre. Vedtaket betyr at alle som har fått økt husleia, og som tidligere var omfattet av unntaksbestemmelsen, vil få leieprisen nedjustert til opprinnelig nivå, med umiddelbar virkning. De vil også få tilbakebetalt differansen de har betalt helt tilbake til 2016.

– Ordningen med gjengs leie skal utredes i 2019. Dette har vi ventet på, og vi er glade for at byrådet tar grep. Lytt til våre historier og la oss få være med på å bestemme hvordan Oslo igjen kan få en sosial boligpolitikk vi alle kan være stolt av, sier gruppa.

Må ha forutsigbarhet

– Boligen er fundamental i alles liv. Vi må ha forutsigbarhet og stabilitet. Det er svært belastende å ikke vite noe om ens framtidige bosituasjon. Dette blir en stor tilleggsbelastning i tillegg til de utfordringene man har i livet sitt i utgangspunktet. Nyere forskning viser at psykisk helse påvirkes av boforholdene, sier Bakke, til stor enighet blant de 14 andre personene rundt bordet.

Det kommer flere triste historier og sterke meninger fra personer som ikke ønsker å navngis.

– Man burde kunne stille krav til boligen og kontrakten. Det er ingen garanti at man får forlenget kontrakten etter tre år. Da tenker man ikke at dette er noens hjem, det blir krisen for folk, sier en.

En dame forteller at hun kom til Oslo i 2017, og havnet i en håpløs situasjon.

– Jeg flyttet inn hos en jeg kjente fra ungdomsskolen, som hadde hatt kommunal bolig i mange år. Han døde den dagen han skulle levere papirene for å få forlenget kontrakten. Og da sto jeg der, da. Med Boligbygg på den ene siden og boligkontoret på den andre. Det var en psykisk påkjenning, og jeg ville ikke leve mer. Boligkontoret er like håpløse å få tak i som kongen, det er et kontor man ikke engang kan komme innom for å få et møte. Det ble 12 uker med søknadsprosess og jeg fikk flere utkastelsesbrev på den tiden, det ene kom uka før jul. De kan ikke holde på sånn med mennesker. Jeg unner ingen en slik påkjenning.

– Vi må bo der vi bor, vi har ikke fleksibiliteten og valgfriheten andre har. Vi er ikke attraktive på boligmarkedet. Vi er takknemlige for at vi har tak over hodet, men det blir dyrere og dyrere å leie bolig. Vi skulle ønske kommunen ikke drev med åger. Vi vil leve vi også, sier en annen.

Samarbeider med Leieboerforeningen

Boligopprøret har inngått et samarbeid med Leieboerforeningen.

Anne-Rita Andal, avdelingsleder boligsosialt i Leieboerforeningen, forteller at foreningen har hatt en særlig innsats inn mot den kommunale boligsektoren de siste fem årene.

– Vi mener det er viktig at beboernes stemmer nå kommer fram. Leieboerforeningen støtter aksjonsgruppen og mener kravene som stilles er gode. Vi håper politikerne vil lytte til Boligopprøret. Det skjer mye i den kommunale boligpolitikken nå, og beboerstemmen blir viktig i denne prosessen. Bystyret skal gjennomgå ordningen med gjengs leie, og Oslo Arbeiderparti har vedtatt å avskaffe ordningen. Vi har tro på at Boligopprøret kan få gjennomslag for sine krav og vi tror tiden er moden for en mer inkluderende boligpolitikk for dem som sliter på boligmarkedet i Oslo, sier hun og legger til:

– Vi vil jobbe for å påvirke prosessen om å få slutt på gjengs leie.

Åpent møte

25. mars klokken 18.00 blir det åpent møte i Sandakerveien 33 på Torshov.

Aksjonsgruppen oppfordrer alle som engasjerer seg i kommunal boligpolitikk til å komme på møtet og til å følge med på Facebook-siden.

Nyhetsbrev fra Sagene Avis

Få nyheter fra Sagene Avis rett i innboksen! Det er gratis, og du melder deg på her!

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...