Sagene Avis

Fikk inn 160 innspill:

Dette mener Bydel Sagene om kommuneplanens planprogram

Bydelsutvalget mener at flere utviklingsområder i kommuneplanen, slik som Sandaker/Lillo gård/Storo, Grefsen stasjonsby og Bjølsen valsemølle, bør utgå fordi de i praksis er fullt utviklet. Foto: Karl Andreas Kjelstrup

Det kom inn over 160 innspill til kommuneplanens planprogram, forteller prosjektleder Hans Martin Aambø i Plan- og bygningsetaten. – Vi er takknemlig for at så mange ville bidra til å gjøre den nye arealdelen bedre.

Sagene Avis
Sagene Avis

Publisert:

OSLO / BYDEL SAGENE: Fram til 2016 hadde de fleste kanskje ikke et veldig aktivt forhold til kommuneplanen. Vinteren 2016 «eksploderte det» imidlertid da man oppdaget at kommuneplanen som ble vedtatt i 2015 åpnet for en bymessig fortetting blant annet av villaområder på Nedre Grefsen og Smestad.

Også flere andre steder i Oslo ble det bråk, og det førte til opprettelsen av flere lokale aksjonsgrupper, samt den samlende Beboeraksjon Oslo – som forente byen «fra Lindeberg til Montebello».

Da kommuneplanens samfunnsdel skulle revideres og var på høring i 2018, ble også småhusområdet «Nydalen Vest» foreslått som utviklingsområde. Dette ble imidlertid tatt ut av den endelige planen som ble vedtatt i 2019. Også Nedre Grefsen ble «fredet» i den oppdaterte samfunnsdelen.

160 innspill

Nå skal også arealdelen fra 2015 revideres, og i fjor høst ble det åpnet for å sende inn innspill. Arealdelen skal tilpasses den vedtatte samfunnsdelen fra 2018/19, der enkelte endringer "overstyrer" den gjeldene arealplanen på enkelte punkter.

Dette er utviklingsområdene som per i dag er gyldige i kommuneplanen etter revideringen i 2018/19:

Utdrag fra "Forslag til planprogram for kommuneplanens arealdel".


Det kom inn 160 innspill til revideringen av arealdelen, opplyser Plan- og bygningsetaten (PBE) nå i en pressemelding. Innspillene dekker alle typer aktører og temaene som blir tatt opp dekker et bredt felt.

– Vi kan trygt si at den interessen for kommuneplanen som vi så med samfunnsdelen i 2017 har ikke avtatt, sier prosjektleder Hans Martin Aambø i Plan- og bygningsetaten.

– Selv om antallet er langt mindre enn ved høringen av samfunnsdelen da vi fikk over 800 uttalelser, skiller denne høringen seg ut. Denne ganger er det ingen like innspill, noe som utgjorde hovedvekten av uttalelsene sist. To statlige myndigheter har varslet innsigelser. Den ene er fra Bane NOR, som varsler innsigelse til en eventuell bussterminal over Oslo S, og den andre er fra Kystverket. Kystverket har påpekt at nyttetrafikk inn til Oslo havn må prioriteres over fritidsbruk av sjøen, og at de vil legge ned innsigelse dersom kommunens utredning Aktiv vannflate følges opp i kommuneplanarbeidet på en slik måte at det skulle gå ut over nyttetrafikken og sikkerhet på sjøen.

Aambø sier at PBE tar risikoen for innsigelser på alvor, og vil ha dialog med Bane Nor og Kystverket for å løse dette.

– For øvrig er vi godt fornøyd med å ha fått mange innspill fra statlig hold.

Småhusområder og fortetting

Det er ca. 30 organisasjoner, 30 private aktører og ca. 40 privatpersoner som har sendt inn uttalelse, i tillegg til en rekke kommunale råd og virksomheter.

– Generelt er uttalelsene lange, grundige og godt poengterte, og det er en gavepakke for planarbeidet å få så gjennomarbeidede innspill, sier Aambø.

PBE ser at det er store forventninger til hva kommuneplanen kan løse og til hvilke forbedringer som må gjøres.

– Mange er opptatt av trygge og gode omgivelser for alle aldersgrupper og at Oslo får grønne områder. Når det gjelder bolig kan vi se at det er ulike syn på fortetting både ved knutepunkter og i småhusområder, samt at flere har påpekt behov for forenklinger i plan- og byggesaksprosesser. Medvirkning og lokal tilpasning er også viktige for flere av innspillene, og vi tar dette med oss videre i arbeidet, sier han.


Etter at Plan- og bygningsetaten har vurdert alle innspillene og bearbeidet planprogrammet, blir det sendt til politisk behandling og fastsettelse. Det er ventet at byrådet behandler planprogrammet og oversender det til bystyret høsten 2021. Deretter fortsetter arbeidet med selve arealdelen for kommuneplanen.

Bydel Sagenes uttalelse

Et enstemmig bydelsutvalg i Bydel Sagene vedtok 17. desember i fjor følgende høringsuttalelse til kommuneplanens arealdel:

1. Det foreslåtte planprogrammet fanger opp viktige momenter og tema som bør utredes for at arealdelen av kommuneplanen skal være oppdatert i henhold til føringene i kommuneplanens samfunnsdel og dagens situasjon for byutviklingen i Oslo. Mange av temaene som skal vurderes og utredes i forbindelse med revisjonen er relevante for utviklingen av bydelen.

Bydelen har følgende innspill til planprogrammet:

2. Utviklingsområdene i bydelen må gjennomgås og flere utviklingsområder bør utgå
Bydelen mener at følgende områder i praksis er fullt utviklet og bør endre status fra utviklingsområder til eksisterende bebyggelse og anlegg eller annen egnet betegnelse:

  • Sandaker/Lillo gård/Storo
  • Grefsen stasjonsby
  • Myren
  • Ringnes-kvartalet
  • Bjølsen studentby og Bjølsenhallen
  • Lilleborgområdet (Ivan Bjørndals gate)
  • Uelands gate 85 (pågående utbygging til skole)
  • Treschows gate 16 (pågående utbygging til skole)
  • Bjølsen valsemølle/Regal tomta (historisk bebyggelse av høy verneverdi tillater svært lav utbygging før disse verdiene forringes)

I revisjonen må det vurderes om også andre utviklingsområder i bydelen i praksis er fullt utviklet og dermed bør utgår.

3. Torshovtoppen bør utgå som utviklingsområde og sikres til offentlig formål
Området Torshovtoppen ligger på en høyde mellom de Torshovkvartalene, som har nasjonal kulturminneinteresse. Friområdet Torshovdalen er i sin helhet ført definert å være av prioritert kulturminneinteresse på Byantikvarens gule liste over kulturminner. Bydelsutvalget har ved flere anledninger uttalt at Torshovtoppen bør bevares for fellesskapet og ikke være gjenstand for en voldsom utbygging. Bydelen mener at Torshovtoppen bør utgå som utviklingsområde, og at området blir regulert til et formål som sikrer offentlig bruk og som gir allmennheten tilgang til området, da fortrinnsvis som skole og/eller friområde.

4. Tilstrekkelig infrastruktur i områder vurdert for fortetting – Nydalen øst og Sinsen
Ved vurdering av fortetting av utviklingsområdet Nydalen øst og ved knutepunktet Sinsen mener bydelen at det må det sikres tilstrekkelig med ny sosial og teknisk infrastruktur. Blant annet må det gjøres sikres en stor park i Nydalen. Ved Sinsen er det viktig at grøntområdene Muselunden og Torshovdalen sikres og bevares. Tiltakene som foreslås i Tiltaksliste for offentlig rom – Nydalen og Tiltaksliste for offentlig rom – Storo og Lillo må fanges opp i planen.

5. Evaluering av avvikssonen for støy
Bydelen støtter forslaget om evaluering av støysonen. I utviklingen av boligområder ved kollektivknutepunkter og i indre by er støy en stor utfordring som det er vanskelig å finne gode avbøtende tiltak mot. I Bydel Sagene har blant annet støyforholdene for boliger på Storo og Sinsen langs Ring 3, T-banen og Gjøvikbanen vært et problem. Beboere i dette området har blant annet fått behandlet innbyggerinitiativet «Gi oss et lokalt støynivå fra tog og T-bane som vi kan leve med!» i bystyresak 288. Innbyggerinitiativet, samt bystyrets vedtak av 21.10.20 i saken, må være en del av grunnlagsmaterialet for evalueringen. Det bør også gjøres undersøkelser av hvordan plassering innen avvikssonen har fungert ved skoler og barnehager.

6. Styrking av grønnstruktur, vassdrag og naturmangfold
Bydelen mener det er meget positivt at den blågrønne strukturen skal styrkes i den nye arealdelen, og at sammenhengende grønnstruktur, elve- og bekkeåpninger og vassdragenes kapasitet for overvannshåndtering skal være sentrale temaer for revisjonen. Det bør sikres sammenhengende turveiforbindelser og gangstier i vassdragenes fulle lengde, og gode tverrforbindelser. Både urbant landbruk og kartfesting av sideløp til vassdrag og vann i rør bør inkluderes i kommuneplanens arealdel. Videre bør det gis føringer som sikrer fremtidige elve- og bekkeåpninger, herunder gjenåpning av Torshovbekken og lukkede partier av Akerselva. Dette vil bidra til å sikre eksisterende arealer for urbant landbruk og vise eventuelt behov for utvikling av nye områder, og gi et bedre grunnlag for å få byens elver- og bekker opp i dagen. Innenfor grønnstrukturen bør det grovkartlegges artssammensetning av trær, innføres vern av større trær og fornyelse med stedegne arter der trær forsvinner.

7. Kommunens verktøy for gjennomføring av byutviklingen
Bydelen mener at muligheten i gjeldende arealdel til å gi unntak fra krav om detaljregulering bør revideres. Slik bestemmelsen fungerer i dag fører den til at prosjekter som påvirker sine nærmiljø, slik som større boligprosjekter, ikke blir gjenstand for den vurdering og medvirkning som følger av en detaljreguleringsprosess. Når et prosjekt ikke gjennomføres som detaljregulering faller også muligheten for rekkefølgebestemmelser og utbyggingsavtaler bort. Når man har et system som baserer seg på at utviklere bidrar til nødvendig infrastruktur gjennom utbyggingsavtaler, fører dette til infrastrukturen ikke utvikles i takt med behov og belastning. Bydelen mener at det er viktig at man vurderer hvordan man sikrer at kommunen får en aktiv rolle for å sikre økt gjennomføring og utbygging av eksisterende tomtereserver.

8. Utvikling i indre by og ivaretagelse av nabolagskvaliteter og kulturminneverdier
Bydel Sagene har en lang historie med etablerte nabolag og bomiljøer og en stor bredde av kulturminner og kulturmiljøer. Ettersom de aller fleste av de gamle industriområdene nå er transformert til bolig og næring, vil mye av kommende utbygging i bydelen skje gjennom mindre tilbygg og påbygg (infill- og onfillprosjekter). Med bakgrunn i dette er det spesielt viktig for bydelen at planen får bestemmelser som ivaretar lokal egenart, kulturminner, kulturmiljøer og bokvaliteter. Det er således positivt at det legges opp til å revidere føringene for strøksgater og høyder i indre by for bedre å ivareta bygningers og byområders verdi og egenart. Ikke alle kulturminner og kulturmiljøer i bydelen er regulert til bevaring eller definert til områder med nasjonal kulturminneverdi, og det er derfor viktig at bestemmelsene sikrer ivaretagelse av enkelt bygg og strøk av både lokal, regional og nasjonalverdi. Det er positivt at det legges opp til at føringene for boog områdekvalitet skal defineres med bakgrunn i steds- og mulighetsstudier og innbyggermedvirkning.

9. Boligsammensetning og boligstruktur
Bydelen mener at det er viktig at kravene i leilighetsnormen opprettholdes. Eventuelle nye føringer for boligutviklingen i bydelen må hensynta behovet for flere boliger tilrettelagt for barnefamilier. Bydel Sagene er bydelen i Oslo med flest kommunale boliger. De kommunale boligene er hovedsakelig plassert i fire områder, hvorav Søndre Åsen på Torshov er det største. Bydelen har et mål om at beboersammensetningen i dette området skal bli mer variert. Samtidig har flere av de kommunale boliger i området behov for oppgradering. På bakgrunn av dette mener bydelen at Søndre Åsen vil være et relevant område å vurdere for tiltak knyttet til en tredje boligsektor.

10. Styrket vern av Akerselva miljøpark
Det er meget positivt at man nå skal utrede langsiktig vern av området og vurdere bestemmelser som sikrer mot bebyggelse langs hovedvassdrag som Akerselva. Bestemmelsene bør også gjøres gjeldende for tilbygg og påbygg i 20-metersbeltet langs hovedvassdrag. Bydelen mener at Akerselva miljøpark bør få endret vernestatus, fortrinnsvis som landskapsvernområde, alternativt ved at føringene i Kommunedelplan for Akerselva miljøpark inkluderes i kommuneplanens arealdel når denne skal revideres. Behovene og innspillene som fremmes i det lokale engasjementet «Fra vannkraft til bærekraft» bør være en del av kunnskapsgrunnlaget som legges til grunn for utredningen.

Du kan lese alle innspillene som kom inn her (ekstern side).

Nyhetsbrev:

Få ukens nyheter oppsummert i et nyhetsbrev fra Sagene Avis. Det er gratis, og du melder deg på her!

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukerkonto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...