Sagene Avis

Sagene Avis

Holdningsundersøkelse:

Dette mener folk om bomringen, etter at det ble flere bommer

Bomarm i Vogst gate. Foto: Karl Andreas Kjelstrup

På tross av nye bommer er flere nå positive til bompenger i og rundt Oslo enn hva tilfellet var før det nye bom- og takstsystemet ble innført, ifølge en rapport om folks holdninger til bompenger.

Sagene Avis
Sagene Avis

Publisert:

OSLO: I 2019 ble bompengesystemet i og rundt Oslo kraftig utvidet, med over 50 nye bomstasjoner i nye "bomringer", og betaling hver vei. Samtidig ble takstsystemet og rabattordningene endret, og valgkampen var sterkt preget av motstand mot bompenger. Det resulterte blant annet i at Bompengepartiet FNB fikk fire representanter i bystyret.

Årlig undersøkelse

Men til tross for dette var folk i og rundt Oslo mer positive til bompenger i 2019 enn i 2018, skriver Statens vegvesen i en pressemelding onsdag. Belegget for den påstanden finner de i holdningsundersøkelsen for bompengesystemet i Oslo og Akershus for 2019. Helt siden 1989, året før den første bomringen i Oslo ble satt i drift, har det vært gjennomført en årlig undersøkelse blant bosatte i Oslo og Akershus om deres holdninger til forskjellige forhold ved bomringen.

– Det ser ut til at en økende miljøbevissthet i befolkningen sammen med et ønske om mindre trafikk i byen, gjør at befolkningen i større grad aksepterer kostnadene ved å kjøre bil i Oslo, sier avdelingsdirektør for Transport øst i Statens vegvesen, Fred Anton Mykland i pressemeldingen.

Undersøkelsen viser også at flere enn tidligere er tilfreds med sykkeltilbudet i hovedstaden: 42 prosent er nå ganske eller meget fornøyd (36 prosent i 2018), mens 35 prosent er ganske eller meget misfornøyd (38 prosent i 2018). Andelen positive er nå større enn noen gang tidligere målt i perioden fra og med 2012 og til i dag.

Holdningsundersøkelsen, som er gjennomført av Norfakta Markedsanalyse AS for Statens vegvesen, gjennomføres årlig og inkluderer ca. 1000 deltakere over 18 år, alle bosatt i Oslo og Akershus. 45 prosent av totalutvalget oppgir å passerer bomringen i forbindelse med reiser til og fra arbeid. 2,5 prosent av totalutvalget passerer bomringen i forbindelse med levering/henting i barnehage. Deltakerne blir intervjuet på telefon. Undersøkelsen gjennomføres i februar, mai, august og november, med 250 deltagere i hver av periodene.

Flest positive rett etter endringen

Mykland er litt overrasket over at trenden har snudd samme året som det nye bomsystemet ble innført. Andelen som er positive til bomringen økte fra 46 til 52 prosent. Andelen som er negative, har gått ned fra 54 til 48 prosent.

– Det er verdt å merke seg at august var den måneden med flest som var positive til bomringen. På det tidspunktet var de nye bomsnittene nettopp innført og det var også midt i valgkampen der bompengedebatten gikk for fullt, sier Mykland.

– Det er mulig en del av respondentene hadde merket at det nye bomsystemet faktisk gjorde kjøreturene rimeligere for dem enn tidligere, sier han.

Undersøkelsen viser at befolkningen setter pris på at bompengene bidrar til bedre kollektivtilbud og bedre sykkelløsninger (62 prosent), men denne andelen har vært fallende siden 2015 (da 72 prosent var positive til dette).

Økning av el-biler

Andelen el-biler fortsetter å øke, samtidig er det stadig færre som synes det er greit med fordeler for el-bilene. 71 prosent av befolkningen synes det er galt at el-bilene skal få benytte kollektivfeltet uten å ha passasjer i bilen, og kun 40 prosent av el-bileierne synes det er riktig at el-bilene skal ha tilgang til kollektivfeltene. Det er også stadig færre som synes det er riktig at elbil skal ha gratis parkering på offentlig parkeringsplass.

Avdelingsdirektør Mykland sier at el-trenden også gjør seg gjeldende på sykkel - andelen som bruker sykkel ligger stabilt på rundt 10 prosent, men flere av de syklende velger nå el-sykkel.

Miljøtiltak

Etter en noe mer negativ holdning til tidsdifferensierte takster i fjor, er det i år igjen flere som er for tidsdifferensiering enn de som er mot (41 prosent er for mens 35 prosent er mot). Holdningen til miljødifferensierte takster går i enda mer positiv retning: 57 prosent er nå for å regulere trafikken med økte takster for å begrense miljøbelastningene, mot 51 prosent i 2018. Andelen som er mot synker fra 33 prosent i 2018 til 25 prosent i 2019.

Holdning til bompenger avhenger av hvor man bor.

– De mest positive til bomringen finner vi i Oslo, Bærum og Asker, mens folk i Follo og på Romerike er mest negative. Dette kan henge sammen med at det ble etablert bomring på bygrensa mot Romerike og Follo i 2019 og hvor godt kollektivtilbud man har der man bor, sier Mykland.

Hele rapporten kan lastes ned her.

Nyhetsbrev fra Sagene Avis

Få nyheter fra Sagene Avis rett i innboksen! Det er gratis, og du melder deg på her!

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukerkonto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...