ANNONSE
ANNONSE
Sagene Avis
Seksjonsheader

Liberalistene om nye bydelsutvalget:

«Er det dette skattepenga våre går til?»

Kommentar: «Det er en uheldig situasjon at en folkevalgt kan stemme over hvor mye man skal få utbetalt for jobben man gjør. Kunne dette vært avgjort av bydelsdirektøren i samarbeid med økonomidirektøren i bydelen?»

Sagene Avis
Sagene Avis

Publisert:

Sist oppdatert: 05.11.2019 kl 20:43

ANNONSE
ANNONSE
ANNONSE

Sagene har fått et nytt bydelsutvalg (BU), og denne gangen er det Miljøpartiet De Grønne, Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt som skal samarbeide. Høyre er inne med 3 representanter, Venstre med 1.

Bystyret i Oslo har vedtatt at samtlige bydelsutvalg må velge mellom to modeller for å lønne bydelsutvalget. Nok en gang har BU besluttet å gå for det dyreste alternativet for godtgjørelse, selv om bydelsdirektør Morten Sanden i forkant anbefalte å velge det rimeligere alternativet.

I saksfremlegget fra 10. oktober i år står det skrevet «Bydelsutvalget har tidligere – for periodene 2007-2011, 2011-2015 og 2015-2019 – besluttet godtgjøring etter alternativ 2. En eventuell overgang til alternativ 1 vil – medregnet arbeidsgiveravgift – medføre en årlig innsparing på ca. kr. 127.000.»

Allerede i 2007 kom en artikkel i Østkantavisa som omtalte denne praksisen med å bevilge mer penger til seg selv. Der gir tidligere bydelsdirektør Knut Egger sterkt uttrykk for at det var lite ønskelig at BU skulle heve sine egne lønninger. «Bydelsdirektøren viser til at bydelens økonomiske situasjon gir lite rom for utgiftsøkning (…) Under tvil fremmes derfor forslag om alternativ 2» heter det i sakspapirene til BU.

Dette gjentok seg i 2011, 2015 og altså nå sist i 2019. Hvorfor er dette noe BU selv stemmer over? Hvorfor velger BU å gå imot bydelsdirektørens anbefalinger? Det er en uheldig situasjon at en folkevalgt kan stemme over hvor mye man skal få utbetalt for jobben man gjør. Kunne dette vært avgjort av bydelsdirektøren i samarbeid med økonomidirektøren i bydelen?

ANNONSE

Her er en kort forklaring på de forskjellige satsene;

Alternativ 1:
Leder får godtgjøring på 99.550,- i året og 4.441,- per møte.
Nestleder får godtgjøring på 28.398,- i året og 2.065,- per møte.
Medlemmer får godtgjøring på 2.065,- per møte.

Alternativ 2:
Leder får godtgjøring på 179.815,- i året og 4.441,- per møte.
Nestleder får godtgjøring på 59.339,- i året og 2.065,- per møte.
Medlemmer får godtgjøring på 2.065,- per møte.

Forskjellen på de to alternativene er altså en økning på 80.6 prosent for leder og 108.95 prosent for nestleder. Leder i BU er dessuten leder i Arbeidsutvalget i tillegg, der det godtgjøres 14.224,- per år og 1545,- per møte. BU møtes i gjennomsnitt 8 ganger i året, og arbeidsutvalget møtes også i gjennomsnitt like mange ganger.

Regnestykket for godtgjøring av leder ser da slik ut:
(1545,- x 8) + (4441,- x 8) + 179.000,- + 14.224,- = 241.927,-

ANNONSE

Dersom vi sammenligner godtgjørelsen i BU med gjennomsnittlønnen til en sykepleier hos Statistisk Sentralbyrå på ca 540.000,- i året ville alternativ 1 gitt en stillingsprosent på rundt 30 prosent, mens alternativ 2 gir en stillingsprosent på rundt 45 prosent.

Det er klart at man skal få betalt for jobben man gjør, det er alle enige i. Men hvorfor klarer BU Grünerløkka seg med de laveste satsene? Dersom våre lokalpolitikere skal fortsette å bevilge penger til seg selv er det naturlig at vi som bor i bydelen også får en begrunnelse på hvorfor de mener det er behov for dette.

Jobber virkelig BU Sagene såpass mye mer? Hvis det er tilfelle vil jeg anbefale på det sterkeste en studietur ned til Grünerløkka for å studere deres arbeidsmetoder. Dere får sikkert dekket utgifter i forbindelse med reisen.

Kirsti Villemo Gjestvang,
Leder Liberalistene Sagene

Nyhetsbrev fra Sagene Avis

Få nyheter fra Sagene Avis rett i innboksen! Det er gratis, og du melder deg på her!

ANNONSE

ANNONSE
ANNONSE
ANNONSE