Sagene Avis

Sagene Avis

Søndagsskole 1945. Foto: Menighetens fotoarkiv

«Kjerka på hjørnet»:

Få et innblikk i den 150 år gamle menigheten

«Kjerka» har vært med på mange forandringer gjennom sine 150 år på Bjølsen og tar høyde for årene som kommer!

Sagene Avis
Sagene Avis

Publisert:

Sist oppdatert: 02.12.2020 kl 12:20

BJØLSEN: Artikkelen ble først publisert i Oslo Byes Vel sitt tidsskrift St. Hallvard. Vi gjengir deler av den, med tillatelse fra skribenten.

Menigheten begynte i 1870-årene som en fast utpost for første metodistkirke på Grünerløkka, byens eldste frikirke som ble grunnlagt i 1865. Det var særlig arbeiderfamilier fra omkringliggende fabrikker, Nydalens Compagniet, Christiania Spigerverk og Myrens Verksted som var med den første tiden. Flere medlemmer bodde på Sagene, Bjølsen og i Maridalen, og syntes det var langt å gå til møter på Grünerløkka. Da begynte de med husmøter.

Datidens trangboddhet gjorde at det tidlig ble nødvendig å leie større stuer for å kunne ivareta den voksende interessen for husmøter. Det ble leid stuer på Bjølsen og i Maridalen der det bodde metodister og det ble holdt møter. Metodistene gikk gjerne sammen i grupper til disse møtene, og på veien sang de. Det var en syngende bevegelse, der sangen, og etter hvert korsangen, ble en viktig del av menighetens liv. Denne tradisjonen er fremdeles sterkt levende og ligger til grunn for at menigheten i dag omtaler seg som en kulturkirke med fokus på sang og musikk.

Vekkelsestider på Bjølsen

Lokalene ble etter hvert for trange, både til husmøter og fester. Det ble nødvendig å skaffe seg et fast møtested som kunne romme flere enn det var plass til i leide stuer. Sagene var kjent, for ikke å si beryktet, for sine mange utskjenkningssteder og danselokaler. I Maridalsveien 196, i krysset med Sarpsborggata og Mor Go'hjertas vei, lå «Smieloftet» som ble brukt til lokale for foreninger og dansetilstelninger, men det ble også leid ut til religiøse møter. I 1881 leide og innredet metodistene Smieloftet slik at det ble plass til om lag 150 mennesker. Bjølsen-metodistene hadde skaffet seg sin første kirkesal og begynt å realisere sine forestillinger om kirkebygg, i første omgang om hvordan interiøret skulle være.

Det fortelles om vekkelsestider på Bjølsen, at alterringen hyppig var i bruk, og at stemningen på Smieloftet var preget av «begeistring, takkesang med jubel, tårer og smil; mennesker søkte Gud og fant fred; mennesker ble radikalt forvandlet; her lød vitnesbyrdene om frelse i troen på Jesus Kristus». Ganske tidlig ble 17 personer opptatt i «moderkirken» på Grünerløkka, og på Smieloftet ble det etter hvert stiftet kvinneforening, sangkor, ungdomsforening og søndagsskole med stor aktivitet. Men det var ikke bare Bjølsen-metodistene som var aktive i strøket. Kristiania Indremission innviet i 1876 Effata menighetshus, Bjølsen Misjonshus kom i 1884 og Frelsesarmeen startet i 1888 eget korps på Sagene. Det er således ikke overraskende at sognepresten i Sagene kirke ikke så med helt blide øyne på den vekkelsesvirksomhet som foregikk på Bjølsen utenfor statskirken.


Bjølsen metodistkirke i dag. Foto: Karl Andreas Kjelstrup

Immanuelkirken (1896-1955)

Veksten i utpostvirksomheten på Bjølsen ledet til at menigheten ble stiftet 8. september 1893 som Kristianias femte metodistmenighet og fortsatte sin virksomhet på Smieloftet. Det var da i alt 88 medlemmer. Men en fornyet vekkelse over hele Bjølsen vinteren 1894-1895, med løpende kveldsmøter fra jul til påske, gjorde at menigheten igjen måtte se seg om etter et mer skikket møtelokale. Denne gangen bygde menigheten selv en kirke, godt hjulpet av metodisten, byggmester A.Taraldsen. Han donerte sin egen tomt på hjørnet av Bergensgaten og Sarpsborggaten, drøye 100 meter fra Smieloftet. I 1896 ble den nye trekirken, som fikk navnet Immanuelkirken (fra hebraisk «Gud med oss»), innviet.

Frem til århundreskiftet opplevde menigheten en stor vekst som senere flatet ut. Det var søndagskoleklasser på hver benk på galleriet og i sakristiet, og antall elever økte til 250, og i alt 17 lærere var engasjert. I tillegg til tidligere aktiviteter ble det nå dannet både mannskor og musikkforening, senere på 1920-tallet også speidertropp. Menigheten drev egen fattigpleie med utdeling av mat og klær og arrangering av middager og fester i en tid da arbeidsløsheten var stor og nøden åpenbar.

Immanuelkirken 1926. Immanuelkirken var oppført i «sveitserstil», med gallerier på begge sider av kirkeskipet og ved utgangsdøra. Foto: Menighetens fotoarkiv

Bygget kirke kombinert med boligblokk

Trekirken ble etter hvert, som tidligere kirkelokaler, for liten, rehabiliteringsbehovene ble store, blant annet sviktet byggets fundamenter. Planene om å rehabilitere den gamle kirken ble avslått av bygningsmyndighetene. Menigheten tok en stor beslutning høsten 1944 om å bygge ny kirke kombinert med forretningsbygg, som senere i planleggingen ble endret til en boligblokk.


Arkitektbrødrene Trygve og Ørn Klingenberg fikk oppdraget med å tegne den nye kirken. I 1949 la de fram storslåtte planer inspirert av før-moderne kirkearkitektur. Men uttrykket ble etter hvert nedtonet til et mer funksjonalistisk uttrykk. Arkitektene klarte likevel å få menigheten med på et design- og utsmykningsprogram med klare old-kirkelige innslag. Det var igjen noe nytt innenfor frikirkeligheten. Men hvordan fikk det nye kirkebygget et slikt bildeprogram? Menighetens egne medlemmer hadde ingen bakgrunn eller nærmere kunnskap om tidlig kirkekunst, så alt peker i retning av arkitektene som drivende i så henseende.

Ørn Klingenberg hadde bl.a. tidligere vunnet en konkurranse om ominnredning og utsmykning av gamle Bergen Domkirke fra 1181. Menigheten var imidlertid med og engasjerte seg, ikke minst gjennom sin innsats med smijernsarbeidene i apsis og inngangsdørene til kirkesalen. Det nye kirkebygget ble innviet i 1955 og har vært til stor glede for menigheten. Arkitektene bidro til at Bjølsen fikk et ambisiøst offentlig bygg som har satt sitt preg på bydelen.

Kirken som lokalt etter hvert er blitt kalt for «kjerka på hjørnet», er karakterisert med nettopp en hjørnefasade formet som et kirketårn, med et inngangsparti nederst i tårnet og avsluttet med et tak-kors. Det skal få oss til å løfte blikket oppover! Langs fasaden mot Sarpsborggata er det i alt sju avlange kirkevinduer som forteller at det innenfor, i 2.etasje, er et kirkerom.

Tegning av de tre kirkebyggene: Smieloftet, Immanuelkirken og Medotistkirken på Bjølsen. Foto: Menighetens fotoarkiv

En kulturkirke på Bjølsen

Høsten 2012 gjorde menigheten en mulighetsstudie for å se nærmere på den fremtidige bruken av kirkebygget. Prosjektet ble avsluttet i 2018, med konklusjon om å fortsette nåværende drift og renovere kirkelokalene ut ifra visjonen om «å skape kirkerom for det 21. århundre på Bjølsen». Målet var å redesigne kirkebygget, for å kommunisere en åpen tilstedeværelse i strøket, oppgradere kirkerommets estetikk mot samtidskulturen, legge til rette for en fleksibel bruk av kirkerommet til ulike typer kulturarrangementer og fornye det tekniske utstyret.


I gjennomføringen av disse endringene samarbeidet menigheten med Kirkelig Kulturverksted ved Berit Hunnestad og Terje Hope, og prof.em. Thomas Thiis Evensen. Kirketårnet fikk tilbake sitt opprinnelige takkors som ble demontert av sikkerhetsgrunner på 2000-tallet. Inngangspartiet ble åpnet ved å fjerne to gitterporter som stengte av rommet utenom kirkens åpningstider. Det innvendige taket fikk en påmalt himmelhvelving, og det ble satt inn glass i inngangsdørene. Veggen i inngangspartiet ble gjort til en grafittivegg. Hovedtrappen opp til kirkesalen fikk et nytt tema ved at det i forrommet ble etablert et gatealter, synlig gjennom inngangsdørene.

FJERNET BENKENE: Kirkebenkene er fjernet og erstattet av stoler. Foto: Janina Lauritsen

Inne i kirkerommet ble alterringen og prekestolen fjernet og erstattet med et sentralt plassert alterbord og en talepult ved siden av. Istedenfor en fast alterring ble det laget flyttbare knelebenker. Den gamle prekestolen ble flyttet til bruk inne i menighetssalen. Kirkebenkene ble byttet ut med stoler for å muliggjøre en fleksibel bruk av kirkerommet, der den nedre delen ble møblert som kafeområde.

Les mer om oppussingen i denne saken

I dag består menigheten av 124 medlemmer, og den satser på å videreføre sin lange tradisjon som et aktivt miljø for sang og musikk. En av hovedaktivitetene er fremdeles korsang, og kirken huser to kor:


Signatur som er et gospelkor, og Retro et kor for godt voksne, som har et «levd liv-repertoar» med sanger hentet fra 60- og 70- tallets kjente artister som Elvis, Dylan, Cohen, Clapton med flere.

«Kjerka» har vært med på mange forandringer gjennom sine 150 år på Bjølsen og tar høyde for årene som kommer!

Retro-koret Foto: Janina Lauritsen (arkivfoto)

Nyhetsbrev fra Sagene Avis

Få nyheter fra Sagene Avis rett i innboksen! Det er gratis, og du melder deg på her!

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukerkonto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...