Vil ha kvinnene frem over elva

Bydelsutvalgsleder Helge Stoltenberg (Ap) på øverste brua, rett ved Nydalen, og som Stoltenberg foreslår å døpe til Rachel Grepps bro. Foto: KRISTIN TUFTE HAGA

I forbindelse med 8. mars og Kvinnedagen, foreslår bydelsutvalgsleder Helge Stoltenberg at to navnløse bruer får hvert sitt navn etter to kvinner som har gjort seg bemerket.

Sagene Avis
Sagene Avis

Publisert:

Sist oppdatert: 09.03.2019 kl 10:30

SAGENE: I forbindelse med boligbygging på tomtene til de gamle fabrikkene til Idun og nordover, ble det bygget to broer over Akerselva. Se nedenfor:

Her ligger de to bruene.

I bystyremøtet 27. februar 2019 vedtok bystyret et privat forslag fra Ap, MDG, SV: Likestilling i det offentlige rom.

I begrunnelsen for forslaget står det blant annet følgende:

«Av Oslos mange gater, veier og plasser som er oppkalt etter personer er omlag 750 oppkalt etter menn, mens kun 100 er oppkalt etter kvinner. Dette vitner om en situasjon hvor kvinner stadig blir underrepresentert i framstillinger av fortiden. Kvinner er ikke en minoritet i samfunnet, men likevel dominerer og definerer menn bybildet...Å vise fram kvinner som har påvirket samfunnet og bidratt til at vi er kommet dit vi er i dag er viktig.

Selv om det er en større bevissthet rundt denne problemstillingen i dag er det fortsatt slik at historiske kvinneskikkelser i mange tilfeller har blitt glemt. Historien er eid av alle og angår alle. Ved å vise fram flere kvinner som sentrale historiske aktører viser man at historien har mer å by på...Det er på tide å synliggjøre kvinners historie.»

8. mars

Kvinnedagen er her, 8. mars. Bydelsutvalgsleder i Bydel Sagene, Helge Stoltenberg (Ap), er så enig med det som står i det private forslaget:

- Det er altfor få kvinner som får gater, veier, plasser og broer oppkalt etter seg. I Bydel Sagene er mannsnavn, som i resten av Oslo, dominerende. Mange kvinner som har gjort en stor innsats for bydelen, for byen og landet har blitt glemt. Slik vil vi ikke ha det, sier Stoltenberg, og fortsetter:

- For veldig mange vil det være svært upraktisk om vi skulle foreslå at gater endrer navn, kun fordi vi ønsker å få flere kvinnenavn. Det å bytte adresser er ofte kostnadskrevende og spesielt for næringslivet. Det ønsker jeg at vi skal unngå. Men i en tett bydel som Sagene er det ikke lett å finne hverken gater, veier eller plasser som ikke allerede er navnsatt. Men, over Akerselva går det to gangbroer som står der helt navneløse. Det kan vi gjøre noe med, sier Stoltenberg.

I Oslo er det bydelsutvalgene som gir navn til gater, veier, plasser og broer.

- Derfor vil jeg foreslå ovenfor bydelsutvalget at disse broene navnsettes med kvinnenavn. Jeg foreslår navn på den nordlige broen: Rachel Grepps bro. For den den sørlige broen: Frieda Dalens bro.

Stoltenberg understreker at han har sjekket med bydelsadministrasjonen, for å være helt sikkert på at det ikke fra tidligere av skal ligge noe navn til disse bruene.

Om Grepp

Rachel Catharina Helland Grepp, født i Bergen i 1879, døde i 1961, var en norsk journalist og politiker. Hun er kjent for kvinnekampen. Grepp studerte også filosofi i København og fransk i Paris. I tillegg til pedagogikk ved Universitetet i Oslo:

«I 1904 giftet hun seg med politikeren Kyrre Grepp og fikk fem barn, deriblant skuespiller Ole Grepp (1914-76), journalisten Gerda Grepp (1907-40) og politikeren Asle Grepp (1919-45).
I tiden frem til mannens bortgang i 1922, skrev hun for hans Vor Tid og for Arbeiderkvinnen. I perioden 1922-49 skrev hun for Arbeiderbladet og satt i samme periode i Oslo Bystyre for Arbeiderpartiet, innvalgt i formannskapet 1935 og vararepresentant til Stortinget 1928-36. Hun hadde også flere andre verv.» Her kan du lese mer på wikipedia.no

Hennes mann, Kyrre Grepp, har allerede en gate oppkalt etter seg i Bydel Sagene.

Dette er den andre brua i Bydel Sagene, og som Stoltenberg mener må oppkalles etter en kvinne, nemlig Frieda Dalens bro. Foto: SAGENE AVIS

Om Alfrieda (Frieda) Kristine Dalen

Dalen ble født i 1895, og ble 100 år .Hun var norsk lærer, motstandskvinne og skoleleder.

«Frieda var egentlig fra Skedsmo, litt nord for Kristiania. Efter examen artium 1915 og Oslo lærerskole i 1916 var hun lærer ved Grefsen skole fra 1919 til 1936. Fra 1936 til 1946 jobbet hun ved Sagene skole der Anna Sethne var sjef. Hun tok Statens gymnastikkskole 1936 og fikk delta under Sommer-OL 1936, som medlem i en oppvisningstropp i turn.[3] Med Cappelens stipend ble det studieopphold ved Universitetet i Wien i 1936, og fra 1938 til 1940 var hun assistent til den tyske skolepsykolog Charlotte Bühler (1893-1974), som drev pedagogisk-psykologiske eksperiment frem til den tyske invasjon da hun rømte til USA.

I 1941 ble det kurs i pedagogisk statistikk. Under den andre verdenskrig ble hun fengslet i 1944 i Åkebergveien (Oslo). Hun hadde nemlig vært i ledelsen for Hjemmefronten, mer spesifikt i Koordinasjonskomitéen som fantes fra 1944», her kan du lese mer på wikipedia.no.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...