VOLDSLØKKA: Onsdag presenterte Utdanningsetaten sitt forslag til skolebehovsplan for perioden 2018-2027 for et knippe pressefolk. Passende nok på Voldsløkka.

Ny ungdomsskole på Voldsløkka

Behovet for en ny skole på Voldsløkka ble innarbeidet allerede i skolebehovsplan 2016-2026, da som en kombinert barne- og ungdomsskole.

Dimensjoneringen og strukturen på skolen er imidlertid utredet på nytt og sett i sammenheng med behov og kapasitet i Bydel Nordre Aker.

– Med grunnlag i utredningen foreslås det å etablere ny skole på Voldsløkka som ren ungdomsskole med åtte klasserekker, spesialavdeling og flerbrukshall, sier Harald Øvland, avdelingsdirektør, avdeling for skoleanlegg, i Utdanningsetaten.

Skolen, som vil ligge helt nord i Bydel Sagene, er planlagt ferdigstilt i 2022.

En ungdomsskole på Voldsløkka vil avlaste Nordberg ungdomsskole i Nordre Aker, og beliggenheten vil være nærmere for mange Tåsen-elever som i dag sokner til Nordberg på ungdomstrinnet.

Skolen vil også ta imot elever fra barneskolen på Berg ved Ullevål, og omkringliggende skoler i Bydel Sagene. Øvland understreker imidlertid at de fremtidige skolegrensene ennå ikke er tegnet opp.

Voldsløkka: Midt i smørøyet

– Planene om Voldsløkka skole er storstilte, sier Dag Hovdhaugen, assisterende direktør i Utdanningsetaten.

Få skoleområder kan skilte med en slik tilgang på idrettsarealer.

Etaten har i samarbeid med Undervisningsbygg og Bymiljøetaten planlagt en ungdomsskole med to flerbrukshaller og en matchbane.

Tilleggselementer som ligger i tilknytning til skolen er Skatehallen som ble ferdig i 2016, og det er planlagt en landhockey og kunstisbane i tillegg. Det er også ønskelig å legge til rette for kampsport/dans i forbindelse med Heidenreich-bygget, og de frittstående tennisbanene planlegges oppgradert. I tillegg er det flere, relativt nye, sandvolleyballbaner på Voldsløkka.

­­– På Voldsløkka har Oslo kommune lagt til rette for den største satsningen mellom idrett og skole i nyere tid. Her er det rom for arealer fra andre idretter. Det er også muligheter for en kultursal i skoleanlegget. Dette styrker Voldsløkka som samlingspunkt i Nordre Aker og Sagene, og viser at skolen er en driver for byutviklingen, sier Hovdhaugen.

Skole som driver i byutviklingen

De planlagte, nye skolene på Voldsløkka, Frysja, Hoff, Bjørvika og Mortensrud er prosjekter som tydelig viser tanken om skolen som driver i byplanleggingen, mener UDE.

– Planleggingen for dagens og morgendagens elever gjøres med utgangspunkt i byen som helhet. Skolene skal være naturlige møteplasser for lokalmiljøene, en arena for idrett og aktivitet og tilretteleggere av frivillig aktivitet. Skolene, skolegårdene og flerbrukshallene skal være levende bygg, både på dagtid og på kveldstid, sier Hovdhaugen.

Har ikke kjøpt tomt

Nå gjenstår det for Oslo kommune å sikre seg tomten på Voldsløkka, som i dag er i privat eie.

Det er på den såkalte Heidenreich-tomten, som i mange år har vært trukket frem som fremtidig skolelokasjon av politikerne i Nordre Aker, at UDE foreslår å legge skolen. Det foregår nå et reguleringsarbeid slik at det skal være mulig å bygge skole der. Det er tidligere foreslått å bygge nye boliger på tomten.

Oslo kommune er i dialog med eieren om kjøp av tomten.

– Kommunen har med dette sendt tydelige signaler om at det er ønskelig med skole her. Det viser seg at vi nesten alltid kommer til avtale med private grunneiere, sier Hovdhaugen i UDE, til Nordre Aker Budstikke.

Han legger til at i ytterste konsekvens kan Oslo kommune ekspropriere for å sikre seg tomtene de ønsker.

– Men erfaringsmessig er dette ikke nødvendig, sier han.

Usikkerhet i Bydel Sagene

Utover Voldsløkka-skolen er det ingen øvrige planer om nybygg eller utvidelse av eksisterende skoler i Bydel Sagene.

Befolkningsframskrivingene har svingt kraftig de seneste årene, og UDE følger utviklingen nøye. Det er usikkert hvilken effekt boligutbyggingen vil ha på fremtidig elevtall ved skolene i området, skriver UDE i forslaget til skolebehovsplan.

Fernanda Nissen skole reduserte de siste årenes kapasitetsutfordringene på barnetrinnet, men utover det er det mangel på egnede skoletomter, og få muligheter til utvidelse av eksisterende skoler, mener UDE.

LES OGSÅ: Bekymret for trafikksikkerheten på Fernanda Nissen skole

Forventet elevtallsvekst

Behovet for nye tiltak er et resultat av forventet elevtallsutvikling og skoleanleggenes tilstand. Ved skolestart 2016 var det 61.000 elever i grunnskolen i Oslo.

Det er anslått vekst på om lag 3500 elever i grunnskolen fra skoleåret 2017/18 til skoleåret 2026/27. Dette er nedgang fra den forrige tiårsperioden, hvor det er bygget omlag 12.000 nye skoleplasser.

Det er i den inneværende økonomiplanperioden til Oslo kommune (2016-2020) satt av 10 milliarder kroner til nye skoler og rehabilitering og utvidelse av eksisterende skoler.

Fra tidligere skolebehovsplaner er det allerede innarbeidet kapasitetsøkende tiltak som vil dekke opp for deler av behovet for nye elevplasser de nærmeste årene. I deler av byen er det imidlertid behov for ytterligere tiltak for å møte elevtallsveksten.

I tillegg er det skoler som Undervisningsbygg har definert som i så dårlig bygningsmessig stand at de må totalrehabiliteres eller erstattes i løpet av planperioden.

Nye skoler og kapaitetsutvidelser

Skolebehovsplanen inneholder både tildigere vedtatte skoleutbygginger, og helt nye prosjekter. Noen av disse er:

• Nye skoler: Holmen, Ensjø, Bjørvika, byomfattende 8-13 skole (Blindern), Hoff, Verdensparken, Voldsløkka og Frysja
• Engebråten ungdomsskole utvides med to klasserekker
• Ellingsrud og Ellingsrudåsen skoler rehabiliteres
• Bakås skole rehabiliteres og utvides med en klasserekke
• Tveita skole utvides med en klasserekke
• Hovseter skole rehabiliteres og utvides med to klasserekker
• Utvidelse av Nøklvann skole med en halv klasserekke
• Utvidelse av Skøyenåsen skole med tre klasserekker
• Lambertseter skole utvides med én klasserekke på ungdomstrinnet
• Erstatning av midlertidig paviljong med permanent bygg på Klemetsrud skole

Hele forslaget til skolebehovsplan kan du lese her (Oslo kommunes nettsider).

Strategier for skoleutbygging

Oslo er en by i sterk vekst. En av de største utfordringene for Oslo er å sørge for skoleplasser for alle elevene i byen. Utdanningsetaten skal ligge i forkant av befolkningsveksten og planlegge helhetlig og langsiktig, og med fokus på lokal medvirkning. Nye skoleanlegg er viktige drivere i byutviklingen. Skoleanleggene skal være miljøvennlige og tilrettelagt for alle. Følgende strategier er lagt til grunn for skoleplanleggingen:

• Byutvikling og helhetlig planlegging
• Inkludering og integrering
• Lokal medvirkning og åpenhet i skoleplanleggingen
• Miljø og sosialt ansvar