Fakta

Administrerende direktør i GE Healthcare, Bjørn Fuglaas, kan vise fram en bedrift som øker produksjonen og bemanningen i historiske omgivelser på Storo. Foto: KARL ANDREAS KJELSTRUP
Kompetanse er nøkkelordet når GE Healthcare har flyttet legemiddelproduksjon fra USA og Storbritannia til Storo.
Publisert: 08.02.2017 kl 15:43
Sist oppdatert: 08.02.2017 kl 15:44
STORO: Det er trolig litt motstrøms å bygge opp industri i Oslo og på Storo.
Men så er også farmasi- og legemiddelhistorien synlig tilstede her, med gatenavn som Nycoveien og Vitaminveien.
Nå blir det mer.
Nycoveien
Det farmasøytiske selskapet Nyegaard & Co (kjent under forkortelsen Nyco), og senere Nycomed, ble etablert i Kristiania allerede i 1874.
De produserte legemidler og var verdensledende på røntgenvæsker. Fabrikkbygget i Nycoveien 2, tvers over gata for der Storosenteret ligger i dag, ble bygget på 1950-tallet.
Nå er Nycoveien 2 fraflyttet og solgt, og skal snart bli til nye boliger og butikker. Men selv om boligprosjektene popper opp på Storo og i Nydalen, holder legemiddelprodusenten stand. Og vel så det.
I dag er det det internasjonale GE Healthcare som er eier.
Det norske hovedkontoret ligger i Vitaminveien 1, midt i Storokrysset, og produksjonen foregår i Nycoveien 1, vis á vis den gamle fabrikken.
LES OGSÅ: Boliger, butikker og liv og røre på Lillo gård
Bygger opp kapasiteten i Norge
424 personer har arbeidsplassene sine her. De jobber med forskning og utvikling, og produksjon, blant annet som ingeniører, eller i administrative stillinger.
Bare det siste halvannet året har bedriften rekruttert 150 nye medarbeidere, 50 av dem i faste stillinger, til Storo. Her produseres og utvikles i hovedsak kontrastmidler.
Sammen med GE Healthcares andre produksjonsalegg i Norge, med 344 ansatte i Lindesnes, eksporteres det kontrastmidler for svimlende 6,9 milliarder kroner i året. Bedriften har 36 prosent markedsandel på slike preparater.
En av årsakene er at GE Healthcare har ønsket å satse på sin norske fløy.
– De som er ansatte er høyt spesialiserte og kompetente, sier Bjørn Fuglaas, adminstrerende direktør for GE Healthcare i Norge.
Konsernet har tidligere flyttet produskjon av kontrastmidler fra både USA og Strobritannia til Norge og Storo. Og det er én viktig årsak til at GE Healthcare, med 52.000 ansatte og produksjonsanlegg over hele verden, valgte å se til Norge.
– Da det ble besluttet var kompetanse et nøkkelord, forteller han.
16 millioner til nytt kontrastmiddel
At det er høy kompetanse i den farmasøytiske bedriften på Storo, er den nylige tildelingen av fra Forskningsrådet et bevis på. GE Healthcare har blitt tildelt omlag 16 millioner kroner over fire år fra programmet brukerstyrt innovasjonsarena (BIA). De skal utvikle neste generasjon kontrastmiddel for MR-screening, basert på en norsk oppfinnelse.
Årsaken er at kontrastmidlene som produseres i dag, både av GE og deres konkurrenter, har vist seg å kunne være skadelige blant annet for nyresyke, dersom de brukes feil.
– Ingen andre jobber med noe liknende. Preparatet har stort kommersielt potensial, men det gjenstår mye forskning og utvikling, sier produktleder Sigrid L. Fossheim, som har doktorgrad i nettopp MRI-kontrastmidler.
Ifølge Fossheim foretas det årlig 35 millioner prosedyrer på verdensbasis som bruker MR-kontrastmiddel.
Utviklingsprogrammet har totalt en ramme på cirka 50 millioner kroner, og GE Healthcare samarbeider både med Oslo universitetssykehus og franske og amerikanske aktører i den
initielle testfasen. Etter endt BIA-prosjekt vil kontrastmiddelet utvikles videre mot fremtidig lansering på det globale markedet.
Ønsker å legge forholdene til rette
Mandag fikk GE Healthcare besøk av stortingspolitkerne Kristin Vinje og Kristin Ørmen Johnsen fra Høyres helsenæringsutvalg.
– Vi ønsker å se suksesshistoriene, høre hvor det butter, og hvordan skape gode rammevilkår, sier Johnsen.
Utvalget skal lage forslag til ny politikk for forskning og innovasjon innen helsesektoren.
– Vi politikere har nå et ansvar for å bidra til at helsenæringen får gode vekstvilkår. Og vi er opptatt av å legge til rette for flere nye virksomheter, at vi kan sikre norsk eierskap og hindre utflaggging, sier Johnsen.
Med bolig som nabo
Fra den farmasøytiske bedriften på Storo fikk Vinje og Johnsen høre om utfordringene med å være en industribedrift i et område der de nærmeste naboene er leilighetsblokker. Industriproduksjon, blant annet med kraftige vifter, lager støy, men det skaper også arbeidsplasser.
Administrerende direktør Bjørn Fuglaas fortalte om tidvis manglende forståelse for det fra lokalpolitikerne.
Men også andre lokale forhold, som for eksempel beskatning, er avgjørende når et selskap som GE Healthcare skal bestemme seg for om de legger produksjonen til Oslo, Shanghai eller et helt annet sted i verden.
– De spør om myndighetens innstilling. Da er støtte, som denne fra Forskningsrådet viktig, sa han.
Rent norsk eierskap er ikke en forutsetning for å drive godt i Norge, mener han. Det er kompetanse og driftseffektivitet som er avgjørende for å lykkes.
– Det viktigste er å ta vare på industrien vi har. For hvis den bygges ned er det ikke sikkert den kommer tilbake, sier Fuglaas, og utdyper: Det er rimeligere å bygge opp kapasitet på eksisterende anlegg enn å opprette noe nytt.
– Dernest er det å gi oppstartsbedrifter gode forhold.
LES OGSÅ: Obos planlegger 1100 nye boliger rett i nabolaget
LES OGSÅ: Lanserer ny lokalavis i bydel Sagene!