Har fått millionstøtte til pilotprosjekt:
Likevel sier Plan og bygg solcelle-nei av estetiske årsaker

John Karlsrud og Øystein Grønning i Olsengården borettslag. – Vi har jobbet med dette i tre år, sier Karlsrud. Foto: Cecilie Sunde Lien
Plan- og bygningsetaten (PBE) har avslått søknaden fra et pilotprosjekt for batteri- og solanlegg i Olsengården borettslag. Avslaget er begrunnet i estetisk hensyn knyttet til kontrasten mellom eksisterende takstein og solcellepanelene.
Publisert: 20.05.2020 kl 16:30
Sist oppdatert: 20.05.2020 kl 16:42
BJØLSEN: – Dette kan vi gjennomføre nå siden vi har fått over to millioner kroner i støtte. Hvis vi får dekket overflatene så godt som mulig med effektive solcellepaneler har vi et levedyktig prosjekt, sier styreleder i borettslaget John Karlsrud.
Sammen med arkitekt Øystein Grønning er han pådriver for prosjektet. Taksteinen i bygården skulle skiftes ut og de så det som en god anledning til å tenke miljøbevisst.
– Taksteinen må skiftes uansett. Vi tenkte at hvis vi først skal rehabilitere og skifte all takstein, kan vi vurdere å legge solceller. Dette har vi jobbet med i tre år.

Slik ønsker Grønning og Karlsrud at solcellepanelene skal installeres. Illustrasjon: Øystein Grønning
Pilot
– Om man skal gjøre store endringer i borettslag trenger man 2/3 flertall. For å få med seg alle sammen må man ha mye informasjon og kunnskap. Det er et gigantisk marked der ute med borettslag i Norge. Så for å få i gang en snøballeffekt må man få med seg noen piloter først, og vi er en sånn pilot, sier Karlsrud.
Prosjektet er støttet av både Klimaetaten i Oslo kommune og Enova med over to millioner kroner. Grønning og Karlsrud anser prosjektet som fremtidig strømforbruk.

John Karlsrud og Øystein Grønning i Olsengården borettslag. – Vi har jobbet med dette i tre år, sier Karlsrud. Foto: Cecilie Sunde Lien
– Borettslaget har felles varmtvann og vi bruker strøm på interne ting. Det kommer nye tariffer og priser på strøm etter nyttår. Det er ikke helt sikkert hvordan det vil se ut, men det er sikkert er at det blir dyrere å bruke strøm på morgenen og ettermiddagen når folk flest bruker strøm. Da kan vi bruke strøm som er lagret fra solcellene i batteriene, og ikke ta strøm fra nettet og spare masse penger på dette, forklarer Karlsrud.
– Om vi ikke finner andre måter å bruke strøm på og ikke får mer solcelle- og fornybarenergi produsert lokalt, vil det kreve enorme infrastrukturkostnader. Hvis vi kan få lokale strømnett vil vi kunne motvirke det, sier Karlsrud.
Et skritt mot det grønne skiftet

Panelene ønsket oppbygd i Bergensgata 5A,B og C, Kongsberggata 13, 15 og 17 og Larviksgata 10. Foto: Cecilie Sunde Lien
– Dette prosjektet har et enormt potensial. Vi er stolte av at det er her på Sagene vi har piloten, det har med vår profil som miljøbydel å gjøre. Vi mener PBE her innfører en mulig presedens som gjør det meget vanskelig å gjennomføre det grønne skiftet i Miljøbydelen Sagene og i Oslo. Miljøbydelen Sagene trenger støtte mot PBE, sier Grønning.
I avslaget henviser PBE til Plan- og bygningslovens §29-2, også kjent som skjønnhetsparagrafen. Loven understreker at søknader kan avslås på grunnlag av kommunens skjønn om visuelle kvaliteter. I dette tilfellet begrunnet med en for stor kontrast mellom eksisterende takstein og panelene.
Det har vært til vurdering om røde solcellepanel ville vært et bedre alternativ for å oppnå det estetiske kravet. Det har Grønning og Karlsrud utelukket.
– De røde solcellepanelene er vesentlig dyrere og mindre virkningsfulle. Dermed får vi både en høyere engangskostnad og en lavere inntjening på prosjektet, sier Karlsrud.
– Et argument har vært at dette er et rødt taksteinområde, og det er ikke riktig. I bydelen ser vi både sorte, brune og røde taksteiner, sier Grønning.
Saken er anket
Grønning og Karlsrud har valgt å anke avslaget på utbyggingen av solcellepanelene.
Grønning opplyser at i anken er det blant annet vist til følgende: «Begrunnelsen for anken er at avslaget skjer på et estetisk skjønn i PBE som er så privat at tiltakshaver ikke kan forholde seg til det. Solcellepanel på tak, også i de gamle arbeiderbydelene, er en del av det politisk sterkt ønskede grønne skiftet i byene. Slike tiltak vil etter alt å dømme i løpet av kort tid bli en vanlig norm som planmyndighetene blir nødt til å innse rekkevidden av. Det grønne skiftet er radikalt, og mye mer en overgripende miljøpolitisk målsetting enn en personlig estetisk problemstilling».
Nyhetsbrev fra Sagene Avis
Få ukens nyheter oppsummert i et nyhetsbrev fra Sagene Avis. Det er gratis, og du melder deg på her!