STORO/NYDALEN: – Vi i styret i bygg 2 på Lillohøyden kjemper en forgjeves kamp mot boligbygger Selvaag Bolig, som vi mener burde være totalt unødvendig. Det er avdekket store feil og mangler, men det er ingen vilje til å følge opp. Vi fikk laget en uavhengig rapport som sier det er alvorlige mangler på bygget, men Selvaags tilsvar er «ingen kommentar», sier styreleder Helen Knutsen og styremedlem Torstein Knutsen.

En av de mest alvorlige feilene, som deres rapporter har avdekket, er manglende brannpanel på fasaden.

– Selvaag Bolig har hverken bekreftet eller avkreftet at det er benyttet brannpanel på fasadene, selv etter mange henvendelser, også etter at vi har involvert Plan- og bygningsetaten i saken. Om det er brannpanel eller ikke, kan man ikke se med det blotte øyet. Man må ta en test, og det har vi gjort. Sintef (et av Europas største uavhengige forskningsinstitutter, journ.anm.) dokumenterer at det ikke er brannpanel. Det er vanlig treverk, og det er vesentlig forskjell. Dette er den perfekte svindel, du ser ikke at det er benyttet brannpanel før huset brenner ned. Denne situasjonen vil man unngå, forteller de.

– Ikke noe tyder på brannimpregnering

I sin rapport skriver Sintef: «Ikke impregnert med brannhemmende fosfater.»

Stiftelsen Norsk brannvernforening (heretter brannvernforeningen) skriver i sin rapport:

«Fasadene er utført i mur og i treverk. I brannsikkerhetsstrategien er det angitt at fasadematerialer skal tilfredstille B-s3,d0 (Ut 1) hvilket også tilsvarer kravene angitt i VTEK. I FDV dokumentasjon for Lillohøyden 2 (bygg 2) (Beskrivelse E-2423) er det angitt at treverk under utkragede bygningsdeler er brannimpregnert. Dette vil mest sannsynlig tilfredsstille kravene. I fasadene er material angitt som «tre, DF 100mm», «tre, DF 75mm», «tre, 150mm vestlanspanel». Det er ikke noe som tyder på at denne kledningen er brannimpregnert. Denne avviker krav i VTEK og brannsikkerhetsstrategien. Forhold kan ha omfattende konsekvenser for personsikkerhet. Avvik er som følge av feilaktig utførelse iht. overordnet brannprosjektering samt iht. preaksepterte ytelser gitt i veiledning til byggeteknisk forskrift».

(FDV er en forkortelse for forvaltning, drift og vedlikehold i forbindelse med bygg og anlegg.) Brannvernforeningen utførte en kontroll av bygget og de skriver blant annet også følgende i sin rapport:

«Utvendig kledning er utført med ulike typer trepanel. For bygg i brannklasse 3 skal det ikke benyttes brennbare kledninger eller konstruksjoner[2]. Det er angitt i materialbeskrivelser at trepanelet som er benyttet i utvendig himling (under plan 03) er brannimpregnert. Brannklassifisering på øvrig panel er ikke sporbar. Dette gjelder fasade utenfor trapperom, samt kledning/panel/materialer av tre benyttet i øvre plan og i forbindelse med takterrasser og kanalkasse. Type kledning/materialer og fremtidig vedlikehold er viktige opplysninger til bygningenes FDV-dokumentasjon.»

– Det er skremmende at Selvaag Bolig som en seriøs eiendomsutvikler ikke leverer etter kontrakt eller lover og forskrifter. Ved reklamasjon på samtlige forhold dokumentert i rapporten, herunder manglende FDV og leveranse som ikke er i henhold til Lillohøydens brannstrategi, svarer Selvaag Bolig at de «Avstår fra å kommentere».

Styret mener Selvaag Bolig prøver å føre en strategi ved å hale ut tiden, for at sameierne skal miste reklamasjonsretten. Men samtidig benekter de ikke at rapporten er feil. Dette ser styret som en ren spekulasjon i foreldelse.

– Selvaag Bolig, som har sentral godkjenning, skal ha godt etablerte kvalitetssystemer og rutiner for leveranser. Styret mener dette strider imot kravene for sentral godkjenning. I tillegg har Selvaag Bolig utarbeidet etiske retningslinjer for selskapet, og vi kan ikke kjenne igjen vår saksbehandling i disse retningslinjene. Basert på alvorlighetsgraden og mulig omdømmesak for Selvaag Bolig, sendte styret et varsel til styreleder i Selvaag Bolig ASA. Denne er fortsatt ubesvart.

Varsel om manglende brannpanel ble sendt inn til Plan- og bygningsetaten (PBE) som en alvorlig bekymringsmelding. PBE fikk da tilsendt sertifikater på brannhemmende panel fra Selvaags Boligs underentreprenør Betonmast. Styreleder Knutsen besvarte med ny e-post til PBE og påpekte at dokumentasjonen levert av Betonmast ikke stemmer med leveransen, og at de er datert to år etter at panelet kom på veggen.

Styret mener Selvaag Bolig her prøver å føre PBE bak lyset, noe de også mener de har lyktes med.

– PBE avsluttet saken, selv om dokumentasjonen beviselig er feil. Styret undrer seg over PBE sin saksbehandling og hvorfor slike varsler ikke blir tatt seriøst, da da dette potensielt kan være fare for liv og helse.

LILLOHØYDEN: Styret i bygg 2 har fått utført undersøkelser som viser at det ikke er benyttet brannpanel. Foto: Janina Lauritsen

– PBE har fått det inn med teskje

Branningeniør Ann E. Spets i brannvernforeningen ble engasjert av Lillohøyden 2 sameie for å ta en uavhengig gjennomgang av den branntekniske prosjekteringen for fellesområdene i Fernanda Nissens gate 2 og 4, med tilhørende garasjeanlegg. De har også hatt gjennomgang av oversendt dokumentunderlag fra sameiet, kontrollrapport for sprinkleranlegg, brannalarmanlegg og nødlys, samt tilgjengelig dokumentasjon i saksinnsyn hos PBE.

Hun mener dette burde ha vært enkelt for Selvaag Bolig.

– Nye bygg på mer enn fire etasjer skal i utgangspunktet ha ubrennbare fasader. Dette burde være enkelt for Selvaag Bolig å gjøre riktig. De vet hvordan dette skal bygges, det er ikke første gang de gjør det. Det ser ut som at grådigheten har fått plass, sier Spets.

Hun reagerer på at PBE ikke tar sameiets henvendelser og klager alvorlig.

– Vi er usikre på rollen deres når de ikke tar tak i alvorlige ting vi dokumenterer. Hva skal vi med dem hvis de bare tar imot skjema uten at de gjør noe med det? sier hun og forteller videre at bygget fortsatt står uten ferdigattest:

– Det er ikke fordelaktig å bo i et bygg uten ferdigattest, det er vanskelig å vite når Selvaag Bolig er ferdig med ferdigstillelsen av bygget, og hva som gjenstår. Vi antar at midlertidig brukstillatelse ble gitt for tidlig, dermed har styret sett seg nødt til å varsle PBE. PBE får dermed anledning til å gjøre tilsyn og be utbygger om å rette mangler/feil.

– En midlertidig brukstillatelse kan også trekkes tilbake og ferdigattest skal kun gis når lover/forskrifter er oppfylt. Og selv om PBE har fått det inn med teskje, så åpner de ikke tilsyn. Og det er helt bak mål. Jeg skjønner folk klager på mye rart, men når folk kan omkomme og byggverket kan få mye større materielle brann- og røykskader, enn om lover og forskrifter følges. Det er alvorlige mangler.

Ikke nok vann i sprinkleranlegget

Under sin kontroll av sprinkleranlegget skrev Spets blant annet:

«Jamfør brannstrategi skal plan U1 og U2 ha et heldekkende automatisk sprinkleranlegg iht. NS-EN 12845. I kontroller for sprinkleranleggene i perioden 2017-2018 er det avdekket flere feil på anlegget, de fleste knyttet til utførelse av anlegget og manglende dokumentasjon for anlegget. I de etterfølgende avsnittene er det gitt en oppsummering av de mest sentrale feilene angitt i rapport for Rutinekontroll utført av Kontroll & Rådgivning AS, juni 2018 (…).»

De har notert følgende som en stor alvorlighetsgrad:

• Det mangler komplett dokumentasjon av anlegget, inklusive prosjekteringsdokumentasjon, beregningsunderlag og FDV-dokumentasjon (for fortsatt drift av anlegget i bruksfasen).
• Ettersyn av anlegget fungerer ikke som forutsatt.
• Det mangler overføring av alarm til brannvesen eller til separat bemannet sentral.
• Målt kapasitet på vannmengde samsvarer ikke med beregnet Q/P-krav.
• Stående sprinklere er montert for nær fordelerrør.

– Det har vært fire kontroller på sprinkleranlegget i garasjen. Det skulle vært gjort en førstegangs FG-kontroll som er lovpålagt før overtagelse, denne ble ikke gjennomført. Ved flere gjentatte bekymringsmeldinger på brannstrategien fra styret til PBE, ba vi om en uavhengig kontroll av brannstrategien til PBE. Her dukket det da opp en sprinkelrapport som avdekket alvorlige feil og mangler ved leveransen. Total VVS AS, som også har ansvarsrett, har dermed underrapportert ved service av anlegget. Her ser vi at å bruke samme leverandør som utbygger ikke er heldig, da de kontrollerer seg selv, og derfor kan unnlate å rapportere feil og mangler som vi har krav på via reklamasjon, sier Spets og fortsetter:

– Rapportene påpeker også at det ikke er nok vanntilførsel. Hva hjelper det å ha sprinkler når det ikke er nok vann til dem? Og det er utbygger som er ansvarlig, siden bygget ikke enda har fått ferdigattest.

En tidkrevende prosess

Styret påpeker at de ikke har byggteknisk kompetanse eller er jurister, derfor har dette vært en ekstra vanskelig og tidkrevende prosess.

– Vi fatter ikke at Selvaag Bolig, som en seriøs utbygger med sentral godkjenning, kan holde på sånn. Det er helt uforståelig. De skryter av fornøyde boligkjøpere i annonsene sine. Hadde de spurt oss hadde nok resultatet være annerledes.

Styret forteller at de har kjøpt boliger som i prosjektet hadde gode, gjennomtenkte løsninger. Derfor føler de seg lurt.

– Ved godt dokumenterte reklamasjoner avstår de fra å følge opp, og eneste utvei er å ta det til retten. Dette burde ikke være fremgangsmåten til en utbygger med med stort samfunnsansvar. Sameiet har mange godt dokumenterte reklamasjoner, underbygget av rapporter fra uavhengige eksperter. På tross av dette har Selvaag Bolig ikke invitert til dialog eller tilbakevist med dokumentasjon. Som boligkjøper er dette «rått parti» og en nesten en helt umulig oppgave, da vi ikke får levert det vi har betalt for. Selvaag Bolig viser ingen interesse for å levere etter lover og forskrifter, ei heller følge opp feil og mangler.

Styret mener boligkjøperes rettigheter er altfor svake, da offentlige instanser ikke følger opp der de klart har et ansvar.

– Siden vi mener dette må være en ulovlig måte å drive på, har vi også meldt Selvaag Bolig til Direktoratet for byggkvalitet da disse kan vurdere om de har brutt forskriftene for sentral godkjenning, sier de og avslutter:

– Selvaag Bolig fører en strategi mot boligkjøperne der de trenerer sakene bevisst, og gambler på at de ikke blir trukket til tingretten.

Selvaag: – Er områder hvor det ikke er krav om brannpanel

Kristoffer Gregersen, konserndirektør kommunikasjon og marked i Selvaag Bolig sier de er opptatt av å levere gode boliger og at kundene skal være fornøyde. Deres oppfatning er at dem som har kjøpt bolig på Lillohøyden er det.

– Vi skal selvsagt rette mangler og bygget skal være forskriftsmessig, men det er en rekke punkter og dokumentasjon fra sameiet og deres konsulenter som vi bestrider helt eller delvis. Vi har fått bekreftet fra utførende entreprenør at det er montert brannpanel der dette er påkrevet. Det er områder i bygningsmassen der det ikke er krav om brannpanel.

– Vi tar på det sterkeste avstand fra påstander om at saken treneres bevisst, at dette handler om grådighet eller at vår fremgangsmåte er ulovlig. Vi oppfatter at vi har vært imøtekommende og saklige i våre tilbakemeldinger. Det skal vi fortsette å være. Vi ønsker ikke å kommentere saken ytterligere ettersom styret i sameiet har sendt oss et prosessvarsel som vi nå svarer ut.

– Kan ha sendt feil sertifikat

Gregersen kan ikke svare på hvorfor sertifikatene på brannhemmende panel fra Betonmast er datert to år etter at panelet kommer på veggen. Men han tror dette antakelig skyldes at feil versjon er oversendt.

I sin rapport skriver Sintef: «Ikke impregnert med brannhemmende fosfater» og Stiftelsen Norsk Brannvernforening skriver også i sin rapport at det ikke er noe som tyder på at kledningen er brannimpregnert.

– Det er montert brannpanel, så vi vet ikke hvorfor rapporten viser noe annet. Dette kan for eksempel skyldes at det er tatt prøver på et sted det ikke er krav til brannpanel eller at det er testet for andre stoffer enn det som faktisk er benyttet. Det er noe av det vi skal finne ut av, sier Gregersen.

– Har lagt ned mye tid

Plan- og bygningsetaten gjennomførte i januar 2018 tilsyn i byggesaken for Fernanda Nissens gate 2 A-B – 4 A-B, sier Atle Jan Larsen, senior kommunikasjonsrådgiver i Plan- og bygningsetaten.

– I etterkant av dette har vi svart ut en rekke henvendelser fra sameiene, som blant annet gjelder brannsikkerhet. Vi har lagt ned mye tid på å undersøke og vurdere alle punktene som sameiene har påpekt. Blant annet har vi hentet inn dokumentasjon fra ansvarlige firmaer, blant annet på brannpanel.

Kommunen ved Plan- og bygningsetaten har gjennom plan- og bygningsloven ikke mulighet til å påvirke valg av tekniske løsninger i byggetiltak. Det er opp til de ansvarlige aktørene i byggesaken å velge løsninger.

– Ansvaret for at løsningene tilfredsstiller kravene i teknisk forskrift ligger hos de aktørene som har erklært ansvar i byggesaken. Når det gjelder valg av løsninger som de ansvarlige i byggesaken har prosjektert, er kommunens rolle ved tilsyn begrenset til å forholde seg til hvordan dokumentasjonen er utformet. Tilsynssaken ble derfor avsluttet i februar 2019 på bakgrunn av mottatt dokumentasjon, sier Larsen.

LILLOHØYDEN: Styret i bygg 2 anklager Selvaag Bolig for byggefusk. Foto: Janina Lauritsen

Nyhetsbrev fra Sagene Avis

Få nyheter fra Sagene Avis rett i innboksen! Det er gratis, og du melder deg på her!