– Folk som ikke bidro med juleøl, kunne i verste fall miste gården

ØLBRYGGING: Juleølen har en lang tradisjon i Norge. Her fra Ringnes Brygghus. Foto: Janina Lauritsen (arkivfoto)

Juleølen er en av de eldste tradisjonene vi har, faktisk nevnes å «å drikke jol» for første gang fra rundt år 900.

Sagene Avis
Sagene Avis

Publisert:

SAGENE/RINGNES BRYGGHUS: For veldig mange er det like mye tradisjon å handle inn og åpne de første flaskene juleøl i desember, som det er å forberede julematen. Men har du noen gang tenkt over historien til dette brygget?

Hvert år lanserer landets største bryggerier sine egne julebrygg, og tradisjonen med å drikke mørkt og litt sterkere øl rundt juletider går langt tilbake. Da Frithjof Nansen overvintret på Fram i isen julaften 1893, skrev han om hvordan julemiddagen ble skyllet ned med «det viden berømte Ringnes bokkøl».

Her kan du lese om da Sagene Avis testet Sagene bryggeris juleøl

Mer enn 1000 år lang tradisjon

Men tradisjonen rundt å brygge til jul går mye lengre tilbake enn Nansen, påpeker Hans Ingi Tryggvason, daglig leder for Ringnes Brygghus i Oslo.

RINGNES BRYGGHUS: Daglig leder Hans Ingi Tryggvason, fra åpningen av Ringnes Brygghus. Foto: Ringnes Brygghus

– Selve ordet «jul» stammer fra norrønt Jól, som var feiringen av midtvinter. I Haraldskvedet fra rundt år 900 nevnes «å drikke jol» for første gang, og dermed kan vi trekke juleøltradisjonen mer enn tusen år tilbake i tid, forteller Tryggvason.

Hans navnebror, Olav Tryggvason, var den som brakte det som først var en hedensk tradisjon inn i den kristne julefeiringen. Tradisjonelt ble ølet brygget og drukket til ære for de norrøne gudene, men Tryggvason bestemte at man heller skulle drikke for Maria og Jesus, konge og biskop. Dermed gikk juleølet fra å være hedensk til kristelig.

Gulatingsloven kom i før-kristen tid, og påla blant annet bønder å brygge øl til jul. Folk som unnlot å bidra med juleøl, ble bøtelagt og risikerte å miste gården. Bonden mistet halvparten av alt han eide til biskopen og halvparten til kongen, hvis han ikke hadde brygget øl på tre år. I verste fall kunne man bli landsforvist, men slapp unna dersom man gikk til alters og tok i mot nattverd og bekjente seg den kristne tro.

Begynte for alvor på 1930-tallet

Selv om juleøl er en av de aller eldste tradisjonene vi har, er historien rundt hvordan det ser ut og hva det smaker ikke helt enkel.

Tore Hage, utviklingssjef hos Ringnes og ivrig ølhistoriker, forteller at juleøl som produktkategori oppsto på midten av 1930-tallet. Det ølet var lysere enn det vi er vant til i dag, fyldig og med lett bitterhet. Hage sammenligner det med det vi nå kjenner som et typisk
eksport-øl.

ØLEKSPERT: Tore Hage Foto: Janina Lauritsen (arkivfoto)

Juleølet begynte for alvor å endre seg mot det mørke, sterke og søtere vi nå har blitt vant til først i 1993. Det var nemlig året politikerne bestemte å flytte sterkøl ut av dagligvarebutikkene og inn på Vinmonopolet.

– Da ble juleøl med styrke 4,7 prosent født, og bryggeriene begynte å bruke mørkere malt for å skape mer distinkt smak og farge på juleølene både i butikk og på Vinmonopolet. Frem til 1999 var det også en øvre alkoholgrense på 7 prosent for alt øl, og da denne ble hevet ble det laget enda sterkere og mørkere juleøl enn før, forteller Hage.
 
Det vi forbinder med juleøl i dag – mørke, søte, kraftige og alkoholsterke brygg – har faktisk svært mye til felles med det tradisjonelle, mørke bokkølet som blant andre Fritjof Nansen nøt ombord i Fram i 1893, forteller Hage videre.

– For mange har dette blitt et litt høytidelig og smakstungt avbrekk fra pilsen, som det drikkes mye av gjennom hele året ellers. Typiske juleøl har i dag innslag av karamell og krydder, mens de har lite humlesmak eller bitterhet. Men det er også verdt å merke seg at fremveksten av småbryggerier rundt om i landet betyr av vi i år kan velge mellom rundt 150 øl som bryggeriene mener passer til julen og julematen.

 Visste du dette om juleøl?

  • På primstavene var julen markert med et ølhorn vendt oppover 25. desember, og et ølhorn vendt nedover 13. januar.
  • For 1000 år siden var det påbudt for alle kornbønder å brygge øl til jul. Den som ikke fulgte loven kunne miste gården til kirken og biskopen og selv bli landsforvist.
  • Helt frem til reformasjonen ble det ansett som religiøs ærefrykt å være beruset.
  • Ringnes Julebokk var det første ølet som ble lansert da Norge i 1999 opphevet forbudet mot å brygge øl sterkere enn 7 prosent.
  •  I 1999 ble også loven mot hjemmebrygging opphevet i Norge, og siden har har igjen blitt en «husflid» i Norge.
  • Det selges over 5 millioner liter juleøl fra butikkene hvert år.
  • Juleølet står for rundt 14 prosent av det samlede ølsalget fra butikk i november og desember.


Kilde: Ringnes Bryggeri

Nyhetsbrev fra Sagene Avis

Få nyheter fra Sagene Avis rett i innboksen! Det er gratis, og du melder deg på her!

Nøkkelord

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...