Sagene Avis

Sagene Avis

Fraværsgrensen har medført bedre karakterer og betydelig lavere fravær

Statsminister Erna Solberg (H) ved offentliggjøringen av den endelige evalueringen av fraværsreglen som regjeringen innførte for fire år siden. Presentasjonen finner sted på Lambertseter videregående skole i Oslo mandag. Forsker ved Fafo Jon Rogstad (til venstre). Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpix

Etter at fraværsgrensen ble innført for fire år siden, har fraværet i snitt sunket med 27 prosent. Samtidig har karakterene til elevene blitt bedre.

Sagene Avis
Sagene Avis

Publisert:

Sist oppdatert: 15.06.2020 kl 12:59

OSLO: Nedgangen gjelder for samtlige elevgrupper. Elevene som har redusert fraværet sitt mest, er elevene som hadde høyest fravær fra før.

– Fraværsgrensen som regjeringen innførte for fire år siden, har ført til at elevene er mer på skolen, og at de lærer mer. Det viser at det å stille krav til oppmøte og tilstedeværelse i videregående opplæring er riktig, sier statsminister Erna Solberg (H) i en pressemelding.

Da grensen ble innført høsten 2016, ble den kraftig kritisert, blant annet av Elevorganisasjonen. Den ferske rapporten konkluderer med at fraværsgrensen er en suksess for de fleste, men at det er for tidlig å si om det har en konsekvens for frafallet i skolen.

– Når vi veier fordeler opp mot ulemper, er det liten tvil om at fraværsgrensen fungerer godt og er et gode for det store flertallet av elevene. De er mer på skolen, og de presterer bedre, skriver forskerne i sin rapport.

Ikke gått utover andre legepasienter

Fraværsgrensen innebærer at elever i videregående skole som har mer enn 10 prosent udokumentert fravær i et fag, som hovedregel ikke vil få halvårsvurdering med karakter eller standpunktkarakter i faget.

Innføringen av grensen medførte en betydelig økning i etterspørselen etter fastlegetjenester fra elevene. Evalueringen konkluderer imidlertid med at det ikke er grunnlag for å si at økningen i elevenes fastlegebesøk har gått utover andre pasienter.

– Til sammen indikerer våre analyser at fastlegene får hyppigere besøk av elever i videregående opplæring uten at det resulterer i færre besøk av andre pasienter. Dette kan tyde på at fastlegene får totalt flere pasienter til konsultasjon etter innføring av fraværsgrensen, konkluderer forskerne i rapporten.

I spesielle tilfeller kan rektor bestemme at en elev som har mellom 10 og 15 prosent udokumentert fravær, likevel skal kunne få karakter.

Noen utfordringer

Rapporten viser derimot at det også er utfordringer. Elevene som tidligere har fått «ikke vurdert» i ett fag, får det nå i flere fag.

Når det gjelder elevene som sliter, konkluderer rapporten med at fraværsgrensen verken er problemet eller løsningen for dem siden deres utfordringer er langt mer sammensatte.

– Det er elevgrupper som har behov for andre virkemidler enn fraværsgrensen for å fullføre og bestå videregående opplæring. I den sammenheng er det relevant å spørre om det bør være et mål at alle skal gå over i videregående opplæring, skriver forskerne.

Midlertidig pandemiendring

Kunnskaps- og integreringsminister Guri Melby (V) under offentliggjøringen av den endelige evalueringen av fraværsreglen som regjeringen innførte for fire år siden. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpix

Funnene som ble presentert mandag, ble samlet inn før koronapandemien.

For tiden slipper elevene å dra til fastlegen for å dokumentere fraværet sitt som følge av pandemien. Fraværsgrensen skal i utgangspunktet gjelde som normalt igjen fra 1. august, men Kunnskapsdepartementet vil fortløpende vurdere om det må gjøres midlertidige justeringer.

Evalueringen av regelen ble presentert på Lambertseter videregående skole i Oslo mandag. Til stede var statsminister Solberg og kunnskaps- og integreringsminister Guri Melby (V).

Melby kom for sent til presentasjonen, men det er uvisst om hun hadde gyldig fravær.

(©NTB)

Nyhetsbrev fra Sagene Avis

Få ukens nyheter oppsummert i et nyhetsbrev fra Sagene Avis. Det er gratis, og du melder deg på her!

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukerkonto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...