Sagene Avis

Sagene Avis

«Friområder i krise»

Torger Kjeldstad er engasjert i Aksjonsgruppa Ja til stor park i Nydalen. Foto: Karl Andreas Kjelstrup (arkivfoto)

MENINGER: Et grøntområde i Nydalen er noe som må vurderes i et hundreårsperspektiv. Utfordringen med mangel på store friområder kommer spesielt til uttrykk i den krisen vi står oppe i nå.

Sagene Avis
Sagene Avis

Publisert:

Behovet for grøntområder med størrelse kommer spesielt til uttrykk i koronakrisen vi står midt oppe i nå. Oslo er i en ekstraordinær situasjon, både som episenteret for koronaepidemien og som Norges tettest befolkede område. Oslobeboere bor trangere enn i resten av landet og flere familier opplever mangel på steder å gjøre av seg når de må ut av leilighetene sine. Flere steder i Oslo kreves det nå åpning av større områder hvor folk kan oppholde seg.

Utfordringene med opprettelse av større uteområder blir bare forsterket etter hvert som tiden går, og kriser som den vi står oppe i nå vil komme igjen. Nydalen nord i Oslo er et av eksemplene på områder uten store utearealer.

Nydalen har en lang og stolt industrihistorie. Akerselva var kraftkilden for en lang rekke bedrifter, og Christiania Spigerverk var sentrum for virksomheten. På det meste hadde Spikervektet 2000 ansatte i Nydalen (1972). Etter nedleggelsen av stålverket som det da het, ble eiendommene interessante. Kjell Inge Røkke kjøpte «halve Nydalen» for 220 millioner i 1993. Røkke omstrukturerte selskapet til eiendomsforetak og gjennom en rekke fusjoner og salg med blant annet Avantor, trakk Røkke seg helt ut i 2000 for 3 milliarder kroner (kilde Wikipedia).

Avantor på sin side har drevet med eiendomsutvikling med hovedkontor i Nydalen siden 1994. Fra 2006 har Avantor vært 100 prosent eid av Rasmussengruppen med base i Kristiansand (kilde avantor.no). I dag har Avantor 25 ulike AS i Nydalen, som alle driver med eiendomsutvikling. I 2018 hentet Avantor ut 425 millioner i overskudd fra disse selskapene (kilde proff.no).

De store utviklingsløftene i Nydalen kom med åpningen av BI Nydalen i 2005 og Nydalen t-banestasjon i 2006. Det lå lange prosesser og mye planlegging bak disse etableringene, men det ble aldri utarbeidet en plan for hvordan området kunne bære den befolkningsveksten som fulgte med utviklingen. Under debatten om innbyggerinitiativet om stor grønn park i Nydalen i Oslo bystyre i desember kom det frem at det var ingen som skjønte at befolkningsutviklingen i Nydalen ville bli så enorm som den nå har blitt. Også byutviklingsbyråd Hanna Marcussen kommenterer på TV2 08.04.20 at planleggingen av Nydalen har vært for dårlig.

Utfordringen ligger i at det aldri har eksistert noen plan fra kommunen sin side for hvordan Nydalen skal bære de 40.000 menneskene som bor, jobber og studerer der i dag, og de estimerte 50.000 menneskene i 2030. I dag er det i hovedsak Avantor, OBOS, Thongruppen og Norwegian Property som driver boligutvikling i Nydalen. Hovedårsaken til problemet med byutviklingen i Nydalen er at fra etableringen av Avantor i Nydalen i 1994 har en og en tomt blitt omgjort fra industri til bolig. Det har aldri kommet noen helhetlig plan for utviklingen. Isteden har hver enkelt entreprenør fått fritt spillerom til å utvikle en og en tomt maksimalt med kortsiktig gevinst som målsetting. Dette er utfordringen byrådet i Oslo står overfor når de skal behandle omregulering av den siste ikkeutviklede tomta i Nydalen. Samtidig har befolkningen i Nydalen gjennom underskriftskampanje og sterkt engasjement, med støtte fra bydel Nordre Aker og bydel Sagene krevd opprettelse av park på minimum 15 daa på den samme tomta i Nydalen.

Bakgrunnen for kravet er at det ikke finnes store grøntområder i Nydalen. På tross av at Nydalen nå er på størrelse med en middels stor norsk by. Samtidig er mange av leilighetene som er etablert og under oppføring kyniske i utformingen. Dokk Holm skriver i Aftenposten 02.07.19 at vi «finner førsteetasjer med så kyniske løsninger at folk ikke klarer å bo der» og «nevner plattinger som ligger klint inntil fortauet og leiligheter som er så åpne for innsyn at gardinene alltid er trukket for og slik at solen aldri når inn.»

Det er flere mulige løsninger som kan avhjelpe situasjonen i Nydalen. Opprettelse av et stort grøntområde på minimum 15 daa på tomta mellom Storosenteret og BI (Sandakerveien 113-119) er et av de. Her kan kommunen ekspropriere. Det vil på kort sikt være kostbart. Tomta ble sist solgt fra Schibsted til Avantor for 170 millioner i 2006. Med normal vurderingen av prisutviklingen har den steget med 200-250% frem til i dag.

En annen og antagelig bedre mulighet er å se helhetlig på spesielt Avantor sine eiendommer og videre utviklingspotensial. Avantor uttaler at de har 4-5 tomter igjen å utvikle i Nydalen, men sier selv at de har et evighetsperspektiv på sitt engasjement i området. Kommunen har her en mulighet for å ta eierskap til utviklingen tilbake ved å gå i dialog med Avantor om den videre utviklingen av området og Avantor sine resterende tomter i et helhetsperspektiv.

Utbygger på sin side tar ikke dette initiativet selv, da de har lyktes betraktelig med sin strategi om å bygge ut en og en tomt isolert. Utfordringen fra kommunen sin side er å kunne se langt nok frem i sine vurderinger. Et grøntområde i Nydalen er noe som må vurderes i et hundreårsperspektiv. Utfordringen med mangel på store friområder kommer spesielt til uttrykk i den krisen vi står oppe i nå. Slike kriser vil oppstå igjen og behovet for beredskap står i dag høyt på agendaen nasjonalt, enten det gjelder smittevern eller miljøspørsmål.

DELTA I DEBATTEN! Send ditt innlegg til meninger@sageneavis.

Nyhetsbrev fra Sagene Avis

Få nyheter fra Sagene Avis rett i innboksen! Det er gratis, og du melder deg på her!

Nøkkelord

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukerkonto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...