Gjennom året tråkler, spiser, danser og koser vi oss, eller kjeder oss, gjennom diverse selskapeligheter, bursdager, brylluper, konfirmasjoner, julebord og andre samlinger.

Men tenk deg at du av høflighet, og ifølge skikk og bruk, og ikke minst ifølge det som folk forventet av deg, er at du dagen derpå må gå på nytt besøk til det samme vertskapet som du var på fest hos, dagen før. En såkalt ettervisitt.

Det kunne vel blitt litt i overkant, både for gjester og vertskap. Litt redusert og slapp dagen derpå, så er det inn i finstasen igjen, i sola på søndagen, og slepe seg avgårde på nytt besøk.

Eller tenk deg å ha ryddet opp siste rest, vasket og tilbake i normalen dagen derpå, så ringer det på døra, og der står de samme gjestene fra i går? Av ren høflighet!

Muligens kan vi takke Antivisit-foreningen faktisk, for at det fortsatt ikke er forventet av gjestene at de skal avgi nytt besøk.

Det er vel ikke noe å lure på om det ble festet og holdt selskap i gamle dager også. Og kanskje var det mer vanlig på den tiden å ha tjenere som ryddet opp etter festene også.

Nettstedet oslohistorie.no har en interessant og morsom fortelling om nettopp Antivisit-foreningen på 1800-tallet, som ønsket å bli kvitt den forhatte tvangsformaliteten som ettervisitt.

Men det var også andre høflighetsvisitter:

– Dersom man ble invitert til en familie for første gang, måtte man til og med avlegge en høflighetsvisitt før selskapet – og altså etter selskapet også, forteller Oslohistorie.

Og refererer en avisskribent som helst ville på tur i Marka:

«Men saa kommer disse velsignede Visiterne. Saa forkjert som mulig midt paa Søndag Formiddag, netop saaledes, at man ikke kan komme ud lidt hverken før eller efter. Man er da nødt til at holde sig i Byen for at gaa paa Visit og i 90 af 100 tilfælde ikke bliv modtaget. Og saa har man paa den Maade forspildt den Dag, som man eller pleier at glæde sig til hele Ugen.

[…]

Dobbelt galt bliver det naturligvis, naar man første Gang bliver buden i en Familie. For da kræver jo den nugjeldende bon ton Visit baade før og efter Selskabet.

Fra Visitmodtagernes Side set maa Sagen stille sig ligedan. De kan da neppe have nogen Tilfredsstillelse af at have en Masse Mennesker flyvende paa Dørene hele Søndag Formiddag.»

Til historien hører også at i 1898 så var det ikke lenger uhøflig å droppe ettervisitten, nå får det holde å takke for sist. Men førvisitten skrives det ikke noe om...