TÅSEN: Om Uelands gate leser vi blant annet at den er 2,1 km lang, begynner som en forgrening ut fra Maridalsveien, rett før Alexander Kiellands plass, krysser Waldemar Thranes gate og Griffenfeldts gate, Ring 2, og slutter ved Tåsenveien der denne fortsetter nordover.

Uelands gate regnes tradisjonelt som grensen mellom østkanten og vestkanten i Oslo. Uelands gate forbinder strøkene Ila, Lovisenberg, Sagene, Bjølsen og Tåsen.

Oslo Byleksikon omtaler også gata som grense mellom østkant og vestkant.

Før jul ga Sogn kultur- og historielag ut årsskriftet for 2020, med mye spennende historie. Blant annet om Uelands gate, som var en av de mange innfartsveiene til tidligere Kristiania. Artikkelen er forfattet av Erik Hagfors.

Nordre Aker Budstikke har fått tilgang til årsskriftet, og historielaget deler med avisas leserne.

Uelands gate på vei opp mot Sagene. Foto: SAGENE AVIS

Herr Wold

Så altså om Uelands gate. Historielaget skriver at gaten ble navnet i 1879, og oppkalt etter tidligere stortingsmann Ole Gabriel Ueland.

Gaten fikk to adskilte kjørebaner med midtfelt, og med planer om trikkespor i midten. Sporvogn hadde kommet til byen omtrent på denne tiden, med hest som trekkraft, og ble sett på som fremtiden.

Videre står det at traséen hvor Uelands gate nå går, var en liten gårdsvei fra Dannevigveien opp til løkken til herr Wold.

Wold som anla løkka het faktisk Wold med dobbelt W, står det videre i saken om Uelands gate. Løkkeeiendommen hadde adresse Dannevigsveien, selv om den senere ble liggende midt i Uelands gate.

Reddet av toget

Videre skriver Hagfors:

«Enda Kristiania kommune alt i 1879 hadde tegnet inn forlengelsen av Uelands gate, var parsellen i 1900 nærmest et ubebygget bondeland. Bare Voldsløkka gård, fra 1780, lå midt i veitraséen. På vestsiden lå tomten fra Ullevål gård, som Kristiania kommune hadde overtatt for å anlegge Nordre Gravlund og Ullevål Sykehus.»

«Nordre Gravlund ble tatt i bruk som gravplass fra 1884. Nær lå Geitmyra gård, hvorav et uthus ble liggende inne på kirkegården. Dette ble ombygget til kapell og ligger fortsatt på samme plassen et stenkast fra Uelands gate.»

I saken så står det også at det var en spesiell grunn til at Voldsløkka ikke ble nedbygget frem mot 1960. For det var nemlig planlagt en toglinje, mellom Bestum og Grefsen, ifølge historien. Toglinjen forble på papiret, noe også lokalavisa har omtalt tidligere.

Første utbygging

Rundt 1900 var det stor boligmangel i Kristiania. Historielaget skriver videre at borgermester Arctander la til rette for flere boligutbygginger, som Ullevål Hageby og Arctanderbyen på Ekebergskrenten.

Videre fikk han fra 1910 bygget «Husevilderbrakkene» på Voldsløkka. Disse lå der Sandefjordgata går i dag, og langs grensen til Aker.

Historielaget og Hagfors skriver videre at det var stor uenighet om hvor disse provisoriske brakkene skulle ligge, og et forslag var på en av øyene i Oslofjorden. Men de havnet i «ingenmannsland», langs Uelands gate.

Brakkene var enkle hus med to boenheter i hver, med uthus med vedskjul og do. De provisoriske husene ble liggende 10 – 30 år før de ble revet.

Hagfors skriver videre:

«Neste hus som ble bygget var Heidenreich-bygget fra 1922. Huset ble bygget på en snipp av Bakkehaugen gård, som ville bli uegnet som jordbruksareal når jernbanen kom.»

«Ukebladet Hjemmet etablerte Hjemmets kolonihager i 1912. Kolonihagen eksisterer fremdeles. I 1926 kom Margarinfabrikken, og med den kom det kjørevei fra Kierschows gate til Stavangergata. I 1933 kom leiegården Sandefjordgata 1. Sandefjordgata går skrått fra Uelands gate, så nummer 1 ligger nærmest i Uelands gate.»

To fotballbaner ble også opparbeidet langs det som ble Uelands gate. Disse lå på omtrent samme sted som fotballbanene ligger i dag, skriver Hagfors.

I perioden 1940–1945 ble det satt opp brakker på området. De fungerte som staller for tyskernes hester. Disse brakkene ble raskt revet etter 1945 og området ble igjen to fotballbaner. Tyskerbrakkene som ble bygget under krigen var bygget som «gjerder» rundt tomten.

Om ikke lenge skal også Voldsløkka huse en helt ny skole.

Nyhetsbrev:

Få ukens nyheter oppsummert i et nyhetsbrev fra Sagene Avis. Det er gratis, og du melder deg på her!

Les også:

Du kan takke jernbaneplanene for at løkka forble ubebygd

Dette skal skolene hete