SAGENE:Og det skal skje raskt, åpningen av Sagene Takhage er allerede 5. juni, klokken 17.00, på taket til Sagene Samfunnshus.

Oikos

Sagene Takhage er et økologisk urbant dyrkingsprosjekt, og et pilotprosjekt i Bydel Sagene for å utforske hvordan tak kan bli brukt til dyrking av mat i byen. Sagene Takhage blir ett av de første takene i Oslo som blir benyttet til matproduksjon, og prosjektet drives av frivillig innsats under Oikos Økologisk Norge Oslo/Akershus Fylkeslag.

– Oikos jobber bredt med å fremme økologisk mangfold, matproduksjon og forbruk, styrke forholdet mellom forbruker og bonde, samt øke kunnskap om økologisk dyrking. Et av deres fokusområder er å utvikle urbant landbruk. I denne forbindelse jobber de med å utforske og sette i gang prosjekter på takhagedyrking i Oslo, skriver Sparebankstiftelsens, som også støtter prosjektet.

I planleggingen av Sagene Takhage har Oikos fått bistand fra blant annet selskapet Byggros, som har erfaring med takhager blant annet i Danmark, Skaaret Landskap AS og ingeniørtjenester fra Rambøll.

Åpen for alle

– I prosjektgruppa er vi nå ti stykker som har jobbet med dette i litt over ett år. Sagene Takhage skal være åpen for alle som er interessert i å dyrke. Frem mot åpningen 5. juni skal vi legge jord over 125 kvadratmeter her på taket. Taket er sjekket ut, og vi vet hva det kan tåle av jord, forteller prosjektleder i Oikos, Jo Deketelaere, da lokalavisa møter han og Siri Mittet fra Miljøpartiet De Grønne Sagene, på taket av Sagene Samfunnshus.

Det er veldig grått og småtrist på betongtaket på Sagene Samfunnshus akkurat nå, men om ikke lenge skal taket være gjort om til en hage.

– Jorden er på vei, 35 kubikkmeter. Plantene venter i Geitmyra. Det som er planen er seks hovedområder hvor man kan dyrke forskjellige ting, og bytte på hva man dyrker der. I tillegg tenker vi tre mindre områder for dyrking av salat og biologisk mangfold. Først legges en rotsperre duk, så et filtlag, så dreningslag, en duk til og så jord, for å oppsummere det enkelt, forteller prosjektlederen videre.

Vanning og vedlikehold av hagen skal skje gjennom et organisert fellesskap og frivillighet.

Klima og kortreist mat

Grønne tak og takhager handler selvsagt om klima. Prosjektlederen forteller at en takhage virker som en svamp, hagen absorberer og gjør nytte av regnvannet, luften blir renere, Co2 blir til oksygen. Det handler i tillegg om kortreist mat, og at takhagene blir en sosial møteplass for nærmiljøet og andre.

Prosjektleder Jo Deketelaere og MDG-politiker Siri Mittet gleder seg til det snart er grønt og frodig på taket til Sagene Samfunnshus. Foto: KRISTIN TUFTE HAGA

Grønne midler

Prosjektet er også støttet av Bydel Sagene Grønne Midler og Sparebankstifelsen.

– Bydel sagene har bevilget penger i to runder til prosjektet, i 2017 og 2018, med tilsammen 170.000 kroner, gjennom Grønne midler, forteller MDG-politiker i Bydel Sagene, Siri Mittet, som naturlig nok er veldig glad for at det endelig blir noe ut av takhageprosjektet på Sagene Samfunnshus. For det har tatt tid.

– Dette har vi jobbet for siden budsjettbehandlingen for 2013, da fremmet vi forslag om grønt tak i bydelen. Vi mener at en takhage kan få mye oppmerksomhet og at den kan bli viktig for lokalmiljøet. En takhage må også etableres i samarbeid med borettslag og andre aktuelle aktører. Det ble flertall for forslaget tilbake i 2013, men så rant det bare ut i sanden, forteller Mittet.

I tillegg var ikke beboerne i området umiddelbart positive til en takhage, men nå har det snudd, og flertallet av beboerene som er nærmeste naboer til takhagen på Sagene Samfunnshus, har sagt ja til et prøveprosjekt.

LES OGSÅ:

• Raades Hagekafé får ikke selge sveler hele uka

Nyhetsbrev fra Sagene Avis

Få nyheter fra Sagene Avis rett i innboksen! Det er gratis, og du melder deg på her!