Husfasader mot indre gårdsplass. Inngjerdede plener. Barn i lek. Trafobygg. Fra kvartal VIII i Torshov-kvartalene (Torshovbyen). Sannsynligvis fra 1920-tallet Foto: Ukjent/Oslo byarkiv

Her skulle du kunne bo fra vugge til grav

Torshovbyen kalles et av de mest vellykkede kommunale boligprosjektene noensinne. Men visste du at familiene bare fikk en dorull i uka og at slettes ikke alle fikk lov til å flytte hit?

Sagene Avis
Sagene Avis

Publisert:

Sist oppdatert: 15.01.2019 kl 12:40

TORSHOV: Det var stor bolignød i Kristiania på begynnelsen av 1900-tallet, da folk strømmet tilbake til byen etter unionsoppløsningen i 1905.

Politikerne diskuterte om det var kommunen som hadde ansvar for å skaffe anstendige boliger til de mange arbeiderfamilene som led under boligmangelen. Så ble det avgjort at kommunen skulle sette i gang tiltak.

Kommunen kjøpte i 1916 store deler av Torshaug og Lilleborg jorder - området mellom det som i dag er Åsengata, Erika Nissens gate, Agathe Grøndahls gate, Fagerheimgata, Johan Svendsens gate, Ole Bulls gate, Torshovgata, Sandakerveien og Vogts gate.

Den 29. juni 1917 var en merkedag i Torshovs historie. Det var denne dagen bystyret vedtok at byggingen av Torshovbyen, eller «Torshaugbyen», skulle starte. Dette var det første store kommunale boligprosjektet som fulgte en helhetlig plan, og ble bygget mellom 1917 og 1925.

Bli med på en vandring over Torshov, slik det en gang var:
Artikkelen fortsetter under bildeserien

Det største og fineste komplekset

Med sine 43 000 kvadratmeter, 1762 boliger fordelt på 415 ettroms-, 1135 toroms-, 201 treroms- og 11 fireromsleiligheter, samt 18 butikklokaler, ble Torshovbyen det største og fineste komplekset med leiegårder for arbeiderklassen som kommunen hadde bygget. Det sies faktisk at Torshovbyen er et av de mest vellykkede kommunale boligprosjektene noensinne.

De fleste leilighetene hadde to rom og kjøkken, noe som var romslig for arbeiderfamiliene på denne tiden. Leilighetene var lyse, hadde kjøkken, vannklosett og noen hadde til og med gassfyrte bad.

Teppebanking var tillatt på torsdager mellom 08.00-12.00. Bygårdene hadde også skiltene «Tråkk ikke på plenen», og «Sykling samt fotballsparking og ballslåing er forbudt i portrom og på gårdsplass». Den eneste lekemuligheten var en liten sandkasse, men den var forbeholdt de minste barna.

Onsdag var dorull-dagen. Vaktmesteren holdt kontoret åpent en time på ettermiddagen for å dele ut ukas dorull. Toalettpapiret var inkludert i husleia, med en rull til hver familie i uka. Store familier som trengte mer måtte betale ekstra.

Tegning/plan over Torshov-kvartalene (Torshovbyen). Sannsynligvis fra 1920-tallet. Foto: Ukjent/Oslo byarkiv

Her skulle man kunne bo hele livet

Leilighetene i Torshovbyen skulle bli normgivende for boligstandarden, og det var arkitekt Harald Hals som tegnet mesteparten. Et viktig poeng for ham var at boligene var rimelige, og at transportkostnadene skulle være lave.

Arkitekt Harald Hals Foto: Ukjent person/Oslo museum

Som boligdirektør og senere reguleringssjef dominerte Hals utviklingen i Kristiania/Oslo, både når det gjaldt å lage byplaner, regulere gater og ringveier og å planlegge, tegne og oppføre boligkomplekser i kommunens regi.

Utgangspunktet var at det skulle legges til rette for at folk kunne bo i Torshovbyen hele livet. Her skulle det være alt – fødestue, barnehage, egen gravplass og en restaurant slik at husmødrene ikke måtte lage mat hver dag.

Alt dette ble ikke realisert. Vøienvolden fikk fødestua, gravlunden ble lagt til Sagene, og barnehagen kom ikke i det hele tatt. Men Christiania Folkerestauranter fikk lokale i Vogts gate. Her kunne man enten spise i restauranten eller ta med hjem. Med Vogts gate som forretningsstrøk og kulturslottet Soria Moria, som sto klart i 1928, levde Torshovbyen opp til navnet sitt som «en by i byen.»

Ikke alle fikk lov til å bo her

Torshovbyen ble som sagt bygget for å bøte på boligmangelen etter unionsoppløsningen, og var hovedsakelig ment for arbeidere. Boligene var også ment å komme vanskeligstilte familier til gode, men det ble lagt en rekke restriksjoner på hvem som fikk lov til å flytte hit.

Det var lange ventelister for å få bolig i Torshovbyen. For i det hele tatt å få lov til å stå på lista, måtte man oppfylle en rekke kriterier. For det første måtte man ha en slags oppholdstillatelse i Kristiania. Denne var det ikke alltid så lett å få tak i på 20-tallet, siden byens myndigheter prøvde å begrense befolkningsveksten.

Enslige fikk heller ikke flytte til Torshovbyen. Og folk som hadde bolig fra før, uansett hvor dårlig den var, fikk heller ikke stå på lista. Søkeren måtte også ha en bekreftelse fra arbeidsgiver på at han tjente nok til å betale husleia. Det måtte også leveres en utøysattest som bekreftet at alle familiemedlemmer, klær og møbler ikke hadde veggdyr eller lus.

Sagene Avis har tidligere skrevet om disse leilighetene og hvordan de ble utdelt:

«Tænk bad i hver leilighet! Det er jo en herlighet, som ikke kan betales med penger. Vandklosetter er der til alle leiligheter, ogsaa til de 1-værelses.»«I det hele tat er det et vakkert byg, praktisk, lyst og koselig. Her vil man kunne bo godt, forsaavidt det kommer an paa leiligheten. Saa lyst og pent er det hele, at enhver som flytter ind maa føle sig forpligtet til at verne om det.»

Les mer om akkurat dette her

Inspirert av engelske hagebyer

Arkitekt Hals var ikke sparsom med plassen, Torshovbyen skulle også fylles med grønne lunger. Reguleringsplanen var inspirert av engelske hagebyer og arkitekturen var påvirket av nasjonalromantiske og nybarokke strømninger.

Lave bygårder ble bygget omkring store og beplantede gårdsrom og mellom kvartalene ble det anlagt brede alléer og åpne plasser. Oksefontenen på Hegermanns plass, mellom Italia- og Frankrikegården, ble reist i 1929. Visste du at disse bygårdene, som i dag er gule, var opprinnelig grå med røde teglpanner på taket?

I 1931 ble Torshovparken med sine dammer, fontener og lekeplasser offisielt åpnet. Paviljongen kom ikke før senere.

Kilder: Lokalhistoriewiki.no, wikipedia.no, Sagene og Torshov historielag.

Modell av Torshovkvartalene (Torshovbyen). Sannsynligvis fra 1920-tallet Foto: Ukjent/Oslo byarkiv

Nyhetsbrev fra Sagene Avis

Få nyheter fra Sagene Avis rett i innboksen! Det er gratis, og du melder deg på her!

Nøkkelord

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...