Sagene Avis

Sagene Avis

På tur med Tore:

Historien om en morder og en enslig forsørger

PÅ TUR MED TORE: Tore Hage forteller om familie- og lokalhistorie i helgespalten «På tur med Tore», her sitter han i historiekroken i Ringnes Brygghus, som han kaller sitt «andre hjem» Foto: Janina Lauritsen

Oldemødrene er Tore Hages pilarer. Disse oldefedrene er ikke noe å skryte av, mener han, de døde jo i hytt og vær. Her er historien om svenske Anna Sofia som måtte klare seg selv.

Sagene Avis
Sagene Avis

Publisert:

Sist oppdatert: 27.05.2019 kl 16:40

PÅ TUR MED TORE: Tore Hage er over gjennomsnittlig interessert i historie og han kan svært mye om lokalhistorien i bydel Sagene. Det var nemlig her hans egen historie startet.

I Sagene Avis’ nye helgespalte «På tur med Tore» vil han ta oss med på tur rundt omkring i bydelen, og litt utenfor, for å fortelle om sine oldemødre og -fedre og hvilke steder de bodde. På ferden får vi også høre mye spennende lokalhistorie og kanskje en artig historie eller to fra utenfor bydel Sagenes grenser.

– Det er her historien min starter, sier Tore utenfor Sannergata 7.

– Dette var innflytterstrøket. Rundt århundreskiftet bodde det rundt 100 personer her, inkludert min oldemor Anna Sofia.

Dette er riktignok noen meter over grensen til bydel Grünerløkka, men Tores historie slutter ikke her.

Vielse i Paulus kirke, dåp i Sagene kirke

Anna Sofia ble født i Breviken i Sverige i 1878. I 1898 eller 1899 kom hun til Kristiania sammen med sin venninne Viktoria Brask, som ble veverske hos Hjula Væveri. Vi vet i hvert fall helt sikkert at hun bodde her i 1900, da jobbet hun som tjenestepike hos gipsmaker og enkemann Hans Syvertsen, i andre etasje i Sannergata 7.

I 1902 får hun barn med en av gipsmakerens sønner, Hartvig Alexander.

– Alle hadde dobbeltnavn på denne tiden, de hadde fantastiske navn! legger Tore til og forteller videre:

– De var ikke gift da min farmor ble født, men det fikk de ordnet. I april 1903 giftet de seg i Paulus kirke og søndagen etter døpte de Harda Guldborg Sofie i Sagene kirke. De sørget for passende avstand og de passet på å bytte kirke. Da var de jo gift! Helt ypperlig, forteller han og ler.

To år etter at Harda Guldborg Sofie ble født fikk hun en søster. Og i 1907 skjedde det dramatiske.

– Da fikk oldefar idéen om å søke lykken andre steder. Han tok båten fra Kristiania til England, videre til Canada, så endte han opp i Montana i USA.

Hartvig Alexander blir borte en stund, men Tore finner ham igjen 11 år etter at han forlot kone og to små barn.

– I 1918 skrev han i en armésøknad til første verdenskrig at Anna Sofia fremdeles var hans hustru. Samtidig skrev Anna Sofia seg selv som enke.

Ikke lett å være svensk i Kristiania

Det var ikke lett å sitte igjen som enslig forsørger i Kristiania. Men på en eller annen måte klarte hun det. Hun fikk endene til å møtes, men Tore aner ikke hvordan. Etter unionsoppløsningen var nemlig ikke svenskene særlig velsett, de kom jo hit og tok jobbene og det som var.

I 1920 var Anna Sofia tilbake i Sverige. Da hadde hun tatt med seg yngstedatteren tilbake til Värmland. Her fant hun en yngre mann med et gårdsbruk og startet en ny familie.

– Min farmor blir heldigvis igjen på Sagene som 15-16-åring og klar for voksenlivet. Det er jeg jo glad for, ellers hadde ikke jeg vært her!

Det mest spennende i denne historien, syns Tore, er oldefaren som forsvant i USA. Tore følger ham i folketellingene i noen år, men så forsvinner han.

– Så fant jeg en dame i Montana med samme etternavn og jeg tok kontakt med henne. Hun var ikke i slekt, men hun hadde selv norske aner og var interessert i slektsforskning. Hun tok kontakt med lokalavisen og de fant Hartvig Alexander i arkivet, i en artikkel fra 1950.

Han hadde jobbet som landarbeider og kullgruvearbeider frem til han døde i en hotellbrann i Big Sandy, Montana, i 1950. Han bodde i kjelleren på hotellet, og var den eneste som døde i brannen.

– Men avisen skulle jo ha en lykkelig slutt, så de skrev «men de reddet katten!»

Fant «stoltheten» i Finnskogen

Tore måtte se bakover i Hartvig Alexanders’ slekt. Faren ble født i Vinger.

– Det er her stoltheten i min familiehistorie ligger. Her fant jeg en morder, he he.

Tippoldemoren Mathea kom fra Sør-Odal og giftet seg i 1874, med en av skogfinneslekt. Tores slektshistorie begynner med Samuel Henriksen Orainen (1640-1729), som var bosatt nord i Finnskogen.

Etter Hannibalsfeiden mellom Sverige og Danmark-Norge, der Sverige fikk Jemtland og Herjedalen i 1645, var det behov for soldater til å passe på den nye grensa mot Sverige. Samuel ville ikke bli soldat og han rømte til slektninger i Sverige.

– I et juleselskap i 1692 kom han i krangel med verten. Du kan jo tenke deg; finner, jul og mye alkohol! Verten hadde skjenket alkohol til sin mindreårige sønn. Dette likte ikke Samuel og fortalte verten hva han mente. Verten trakk kniven og da måtte jo Samuel ta igjen. Det var verten som døde, og da gjorde Samuel det enkleste og rømte tilbake til Norge. Midt uti svarteste skogen øst for Kongsvinger bygde han en fin plass som fortsatt heter Orala. Denne plassen har nå blitt en del av Norsk Skogfinsk Museum og holdes i stand av en vennegruppe.

Det hører også med til historien at Samuel ble frikjent på grunn av selvforsvar.

Oldemødrene er mine pilarer

– Altså, sier Tore og oppsummerer:

– Fra Finnskogen via Sagene (og Grünerløkka) havnet skogfinnen Samuels etterkommer Hartvig Alexander som kullgruvearbeider i «indianerland» langt nord i Montana - og døde ensom i en hotellbrann. Mens min oldemor Anna Sofia etter noen år i Kristiania fikk et nytt liv og en ny familie tilbake i Sverige.

Tore er med andre ord mest imponert over sine oldemødre.

– De er mine pilarer. Disse oldefedrene dør jo i hytt og vær. Det er oldemødrene som har holdt liv i barna og vært familiens sentrum. Det var mange damer rundt omkring som måtte ta vare på seg selv og farløse barn.

I neste «På tur med Tore» kan du lese historien om Nora Atlanta, som bodde i Sagenes arbeiderboliger og jobbet på Vøiens Bomuldsspinderi.

HER STARTET DET: I Sannergata 7 traff Anna Sofia sin arbeidsgivers sønn som hun ble gift, og fikk barn, med. Foto: Janina Lauritsen

Nyhetsbrev fra Sagene Avis

Få nyheter fra Sagene Avis rett i innboksen! Det er gratis, og du melder deg på her!

Nøkkelord

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...