Sagene Avis

Sagene Avis

BRENNA: Oslo Museum har kjøpt museumsboligen i «Brenna» i Sagveien 8. Foto: Janina Lauritsen

Nå eier de «Brenna»:

– Historien til Sagene og Norge er i veggene her

Oslo Museum har siden 1991 vist frem Sagene-historien og hvordan fabrikkarbeiderne bodde i arbeiderboligen i Sagveien 8. Nå kan de endelig kalle seg stolte eiere av museumsboligen i Brenna.

Sagene Avis
Sagene Avis

Publisert:

Sist oppdatert: 25.05.2020 kl 21:12

SAGENE: – Dette er et av få tre-etasjes svalgangshus som er igjen i Norge, sier leder av Arbeidermuseet, Gro Røde, og tar oss med inn i bakgården til arbeiderboligen «Brenna.»

– Man kommer hit og ser den «glatte» forsiden, så kommer man til bakgården og folk sier «Oi! Den var sjelden!»

Men det har ikke alltid vært så vakkert og flott her i Sagveien 8. Bygget, som i dag består av 11 leiligheter i tillegg til museumsleiligheten, skulle rives på 70-tallet. Da skulle det komme en høyblokk i stedet.

– Det er flaks at det ikke ble revet! sier Røde.

På 60-tallet var dette bygget en rønne, og det ble enda verre på 70-tallet. Leilighetene ble slått sammen og det var presenning på taket.

– Det var et uhyggelig hus i nabolaget. Alle var enige i at det skulle rives og erstattes av boligblokk. Da tok Oslo Byes Vel tak og lagde en veldig god modell, som endte med at alle leilighetene ble satt tilbake til sin opprinnelige stand.

Bygget ble solgt på det åpne markedet for å finansiere arbeidet, men forutsetningen var at én leilighet skulle brukes til formidling. De tok kontakt med Oslo Museum og sa at de kunne formidle.

– Og det har vi gjort siden 1991.

– Dette er et av få tre-etasjes svalgangshus i Norge, sier Gro Røde. Foto: Janina Lauritsen

– Magisk stemning

Siden Røde startet å jobbe på Arbeidermuseet i 2013, har hun deltatt på dugnad i arbeiderboligen. Denne leiligheten er Oslo Museums «rosin i pølsa», mener hun.

– Det er artig å formidle her inne, folk blir veldig begeistret. Det er en fin stemning her og folk opplever noe de har sett i oppveksten, kanskje hos farmor? Hvis vi legger til rette for det, kan det bli magisk. Leiligheten kommuniserer veldig med folk, vi forteller ikke bare hvordan folk bodde. De besøkende kan gå inn, se, og fortelle sine historier mens de går rundt og lukter.

– Historien til Sagene og Norge er i veggene her. Det er kanskje landets eldste arbeiderbolig tilknyttet industrien. Byantikvaren er opptatt av at bygget er ekstra verdifullt innen kulturminnevern. Byantikvaren ser gjerne at det kommer en områdefredning hit.

Boligene ble oppført i 1848 for arbeiderne på Vøiens Bomuldsspinderi, som lå i Sagveien 21. Det var viktig for fabrikkarbeiderne å bo i nærheten, og herfra brukte de kanskje to minutter til jobb. På denne tiden var det for det meste småhus med én etasje i området, og Brenna stakk seg nok ganske så tydelig ut.

– Dette må ha vært en skyskraper i forhold til de andre husene!

Men mye har endret seg siden den gang. Her på Sagene, langs Akerselva, møtes bydelens industrihistorie og moderne bygg. Det er en stor kontrast å stå på Beierbrua og se ut mot en av Oslos høyeste boligblokker, sier Røde.

– Det er veldig kommuniserende, det er lett å formidle at vår måte å styre byen på har konsekvenser.

Bla deg gjennom bildene fra boligen her:

– Vil alltid være åpent for folk

Nylig solgte Oslo Byes Vel museumsleiligheten til Oslo Museum. Det syns selvsagt Røde er veldig stas.

– Det er helt greit at vi som bruker stedet eier det. Og Oslo Byes Vel var mer på ballen under og rett etter restaureringen, det er også museet som har ordnet alt av inventaret. Jeg føler vi får en nærhet nå, det er godt å vite at vi kan si dette er vår museumsleilighet. Men Oslo Byes Vel har aldri stoppet oss fra å gjøre noe, påpeker hun og roser dem for alt de har gjort.

– Nå føler jeg meg enda sikrere på at vi vil fortsette. Så lenge Oslo Museum eksisterer, vil denne leiligheten være åpen for folk! Men det er utrolig å tenke på hvordan den har overlevd, det skulle jo bli slik, sier Røde og peker over til boligblokkene på den andre siden av veien.

Siden Arbeidermuseet åpnet i Sagveien i 2013, har det vært fast omvisning i helgene og for skoleklasser.

– Derfor er vi så glade for å ha overtatt, dette er kanskje noe av det fineste vi har!

Asbjørn Gunnar Andresen (tok etternavnet Moll i 1946) og hans mor Gudrun Matilde Paluda Andresen. Gudrun var datter av Gustav Adolf og Amalie Olava Konslie og vokste opp i Sagveien 8. Hun arbeidet på Graah, stiftet familie og flyttet, men flyttet tilbake til Sagveien 8 da hennes mann Anders August Andresen døde i mai 1917. Hun begynte igjen å arbeide på Graah, og bodde i Sagveien 8 til sin død i 1948 . Asbjørn ble bl.a. flymekaniker og ble nr. 199 i Norge som tok flysertifikat på Kjeller i 1922. Fotografering 1918 (ca) Foto: Ukjent person/Oslo museum

Åpner i juni

Arbeiderboligen er foreløpig stengt for besøkende på grunn av koronaviruset. De skal igjen åpne dørene 13. juni, da tror Røde de kan slippe inn familiegrupper.

– Da kan de gå inn sammen og formidlingen skjer ute i hagen. Det kommer til å bli utfordrende, det blir mye logistikk og vi må tenke på en annen måte.

Røde viser frem et gammelt skriv, som ligger utstilt i stua, utgitt av Nationalforeningen mot tuberkulosen. Det lister opp leveregler for personlig hygiene og renslighet i huset. Dette er historieformidling som passer fint inn i dagens situasjon, mener hun.

– Jeg tror vi kan ha mye spennende formidling om sykdom her. Hvordan var tilgangen til lege, hvor skitten var Akerselva, hvor nervøs var legen for at folk vasket seg i elva? Barna som badet i elva kom opp av vannet med blåskjær på kroppen. De hadde ikke bad hjemme på denne tiden, tenk hvor fantastisk det var da Sagene Folkebad åpnet!

Fra venstre Gustav Adolf Kongslie, hans kone Amalie Olava Kongslie og datteren Aslaug. Gustav og Amalie fikk 9 barn sammen. De bodde i Sagveien 8 til deres død. Gustav begynte på Graahs veveri som fabrikkarbeider, og ble etterhvert formann/portner. Fotografering 1915 (ca) Foto: Ukjent person/Oslo museum

Drømmer om en Brenna-roman

Selv om dette er en gammel arbeiderbolig, er det også fine ting som står i stua. For arbeiderhistorie handler også om å ha det fint hjemme – æren av å ha et flott stuerom med fine ting, sier Røde.

Det skulle være presentabelt om dagen, og om natta ble alt slått sammen. I 1875 bodde det 63 mennesker i bygget, og snittet var 5,2 mennesker per leilighet. Det måtte med andre ord tenkes kreativt for å få soveplass til alle sammen. Det var både skapsenger og uttrekkbare senger, og slike står utstilt i leiligheten i dag.

– Det er artig å bruke folketallene. Det er som å gå inn i en roman. Vi har funnet ut at det bodde engelskmenn her, og at det bodde et ungt par i en av leilighetene. Det gjorde at det ble flere enn fem personer i noen leiligheter.

Gro Rødes store drøm er at noen vil skrive en roman fra Sagveien 8.

– Jeg kan bidra med masse fakta! Det er så mye Oslo-historie å hente i veggene her.

Gro Røde mener museumsboligen er Oslo Museums «rosin i pølsa» Foto: Janina Lauritsen

Nyhetsbrev fra Sagene Avis

Få nyheter fra Sagene Avis rett i innboksen! Det er gratis, og du melder deg på her!

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukerkonto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...