Sagene Avis
Seksjonsheader

Legger frem idé om 30-40 etasjer:

«Høyhus på Torshovtoppen?»

Modellfoto av tårnet 40 etasjer. To åpne hagefelt i tårnets 11. og 23. etg.
Eplehagen til venstre, der barnehagen står i dag er det plantet to trær til høyre i bildet. Foto: Magnus Ravlo Stokke

KOMMENTAR: «Mange i området ønsker nok at tomten forblir som den er, men det er jo litt trist når man drar dit, at en så fin tomt benyttes til en støvete parkeringsplass for leiebiler og en rusten traktor», skriver Magnus Ravlo Stokke.

Sagene Avis
Sagene Avis

Publisert:

Sist oppdatert: 10.12.2021 kl 12:48

Et høyhus med leiligheter og næringslokaler og barnehage på bakkeplan kan løse utfordringene på Torshovtoppen. En slik løsning vil bevare eplehagen og mye av grøntområdet, samtidig som det gir rom for mange boliger og et godt tilbud til beboere, besøkende og alle som bor i området på bakkeplan.

Gjennom denne høsten har 2. årskullet på arkitektur-studiet jobbet med et alternativforslag til Torshovtoppen. Hvordan skape gode boliger på den delen av tomten som strekker seg fra den gule skolebygningen og opp til Johan Selmers gate. Denne delen av Torshovtoppen består i dag av et grøntområde opp fra Vossegata mot Akademiet Realfagsskole, Torshovtoppen barnehage på hjørnet Vossegata/Johan Selmers gate. Videre er det en stor parkeringsplass oppå platået og nedover skråning og ut på flata mot Torshovdalen i øst ligger den gamle eplehagen.

Det har vært levert en rekke forslag til utbygging av hele området, og disse forslagene har blitt møtt med bred motstand (se faksimiler), fra beboerne i området. Mye av kritikken handler om at en slik utbygging vil fjerne, eller bygge inn mye av grøntområdet som er der i dag. Særlig unik er eplehagen og mange av de store trærne spredt rundt på tomten.

Min tilnærming til tomteutviklingen var å la denne kritikken være sentral i utformingen av området: Hvordan bevare eplehagen og mest mulig av det grønne, samtidig som man skaper boliger og lønnsomhet i prosjektet for de som bygger ut og de som skal bo der.

Slik ser Torshovtoppen ut i dag. Skjermbilde fra presentasjonsfilm, Urba AS

Tetthetsgrad på Torshov

Magnus Ravlo Stokke Foto: Privat

Hvis man ser på de klassiske Torshovkvartalene som ble oppført på 1920-tallet, så er de preget av store, gode gårdsrom som er helt eller delvis åpne for allmennheten. Hvis man ser på hvor mange boliger som ble bygget den gang i de forskjellige kvartalene, så kan man komme frem til et regnestykke som sier at det per 64 m2 tomt er bygget én enhet (en leilighet). Altså at det på et kvartal på ca. 6400 kvadratmeter, ble bygget ca 100 leiligheter i forskjellig størrelse. Videre kan man beregne et snitt av utnyttelsesgrad på et utvalg av kvartalene til ca. 1. Det betyr at på en tomt på 5000 kvadrat, så bygger man boligmasse som gir et BRA (bruttoareal) på 5000 kvadratmeter.

Den delen av Torshovtoppen vi ser på i denne sammenheng er ca. 20.000 kvadrat, så dersom man skal beholde samme tetthet som Torshov forøvrig, noe som man kan si bør være en ambisjon all den tid det er boligmangel og at alle piler peker mot at byene vil vokse i befolkningstall, så gir det at man bør bygge 20.000 kvadratmeter bolig og næring og over 300 enheter bolig. Og dette er altså kun på den nordlige delen av Torshovtoppen.

20.000 kvadrat er mye å stappe inn på den tomten. Hvis man skal gjøre det med tradisjonell boligbyggeri med bygg på 3-4 etasjers leilighetsbygg, kanskje noen høyere deler med 6-9 etasjer, så vil man fortsatt måtte legge beslag på så og si alt grøntareal på tomten. Resultatet kan bli at det grønne som blir igjen er av mer symbolsk verdi og mister den ville karakteren det har i dag.

Foto: Faksimile

Høyhus

En måte å løse dette på, er å bygge i høyden. Ikke 9 etasjer, men 30-40 etasjer. Altså et tårn på Torshov! Vent, ikke heng meg, la meg fullføre resonnementet:

Hvis man bygger et tårn som er 25 x 25 meter i grunnflate, så vil man kunne få opp mot 17.000 kvadrat og over 200 leiligheter inn i et og samme bygg. I forslagsmodellen er det forskjellige etasjekonfigurasjoner, alt fra hybler til store familieleiligheter. I tillegg bygges det i overkant av 3000 kvadratmeter næring/barnehage.

I tårnet er det lagt inn hageetasjer som ligger i intervaller oppover i bygget. På toppen er det utekafé, og på bakkeplan er tomten bearbeidet, slik all ny bebyggelse ligger på det som i dag er en parkeringsplass. Det blir gjennomgang og siktlinjer fra Vossegate-siden og over til dalen.

Konfigurasjon av tårnet og hvor mange boliger og næring prosjektet rommer. Bilde tatt fra Torshovdalen, Vossegata går bak tårnet, Johan Selmers gate langs høyre bildekant. Foto: Privat

Ny barnehage og et atrium - byrom for hele området

Dagens barnehage rives og legges inn i landskapet mot Vossegata, og det bygges to bygg på bakkeplan som sammen med barnehagen danner et atrium i tårnets grunnplan hvor det er kafe med utsikt over eplehagen og Torshovparken, det er shared work-space for små gründerbedrifter som skaper all slags liv og røre, og det er stor, moderne barnehage som også kan utvides med avdeling vendt mot dalen.

Et slikt tårn vil være i størrelsesorden 150 meter høyt. Det ville endret profilen til åsryggen det er plassert på: til sammenlikning er det ca 150 meter fra den gule skolebygningen og til Torshovgårdene som ligger i Johan Selmers vei. Det vil selvfølgelig ha en lang slagskygge som vil bevege seg som et solur over områdene som ligger nord for tårnet, men en ca 25 meter bred skygge bruker ikke lang tid på å passere et gitt punkt.

Plaza er Oslos høyeste bygg med sine 117 meter, så 150 meter på Torshov vil nok for mange oppleves som litt voldsomt (smileblunkefjes), men det bygget illustrerer er at hvis man både skal ha mange boliger og bevare alt som er på bakken fra før av, så vil resultatet bli ganske ekstremt. I dette forslaget er faktisk eplehagen intakt, det samme gjelder grøntområdet mot Vossegata, men da ruver det altså et tårn opp fra atriet som strekker seg høyere enn Maridalsvannet.

Så det er selvfølgelig helt urealistisk å bygge et så høyt tårn, men hva hvis vi tør å tenke tanken - hva om man kan gå inn i en seriøs diskusjon om hva det faktisk kan gi av merverdi hvis man kan gjøre et bytteforhold mellom høyde på huset og områder bevart på bakkeplanet.


Mange i området ønsker nok at tomten forblir som den er, men det er jo litt trist når man drar dit, at en så fin tomt benyttes til en støvete parkeringsplass for leiebiler og en rusten traktor. Og med en by som Oslo som er avgrenset med sjøen på den ene siden og markagrensen på den andre, så må vi jo bygge mer og tettere. Spørsmålet er om denne tettheten må skje på bekostning av alt som kan skapes og bevares på bakkeplan til store protester - eller om man kan bruke all den plassen som er tilgjengelig for oss. Rett over hodene våre.

Kjør debatt!

Magnus Ravlo Stokke
Student, Oslo Arkitektur- og Designhøgskole, AHO

Nyhetsbrev fra Sagene Avis

Få nyheter fra Sagene Avis rett i innboksen! Det er gratis, og du melder deg på her!

Nøkkelord

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukerkonto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Sagene Avis bruker cookies (informasjonskapsler) til å personalisere annonser og forbedre nettstedet. Ved å benytte nettstedet aksepterer du at vi kan sette cookies i din nettleser.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...