Sagene Avis

Høyre vil ha Sagene skole inn i skolebehovsplanen

Oslo Høyres skolepolitiske talsperson, Mehmet Kaan Inan. Foto: Karl Andreas Kjelstrup

Veggene sprekker opp, skolegården er for liten og elevene kvier seg for å gå på do på Sagene skole. Likevel er ikke skolen nevnt i årets skolebehovsplan – det vil Høyre gjøre noe med.

Sagene Avis
Sagene Avis

Publisert:

Sist oppdatert: 10.11.2021 kl 16:24

SAGENE: Onsdag la Høyre frem et forslag til alternativ skolebehovsplan, og i denne planen er Sagene inkludert. De ønsker å legge til en ekstra milliard til skolebygg de neste to årene, men det vil blant annet gå på bekostning av skolemat. I tillegg vil de ta i bruk den avviklede OPS-modellen (offetentlig-privat samarbeid).

– Dette er en utsettelsesplan, sier skolepolitisk talsperson Mehmet Kaan Inan (H) om Utdanningsetatens forslag til skolebehovsplan for perioden 2022-31, som ble sendt ut på høring i juni i år.

Utdanningsetaten skal selv snart legge frem sitt reviderte forslag etter høringsrunden, før planen skal vedtas i bystyret i forbindelse med budsjettbehandlingen for 2022. Det er denne Høyre nå kommer i forkjøpet.

– Skolebehovsplanen har tradisjonelt ikke vært et politisk dokument, men etter at byrådsavdelingen for Oppvekst og kunnskap har bedt Utdanningsetaten om å redusere investeringsvolumet for skoleanlegg, er dette en politisk villet utsettelse av prosjekter. Og hvorfor er det sånn? Kanskje fordi man ikke har dette som førsteprioritet, sier Kaan Inan.

Gammel skole

Sagene er byens nest eldste skole som fremdeles er i drift, og bærer preg av det. I det nyeste bygget, fra 1926, er det ikke blitt gjort noe siden 2003, og det går utover elevenes skolehverdag og brannsikkerheten. Skolen lider også av plassmangel, både inne og ute.


– At Sagene skole er moden for en oppgradering, tror jeg at jeg har med alle elever, lærere og foresatte på, har rektor Peter Fossland uttalt til Sagene Avis.

Rektor trekker blant annet frem toalettene som et stort problem. Båsene har mellomrom mellom både vegg og gulv, og vegg og tak. Mangelen på privatliv gjør at flere elever unngår å gå på do i skoletiden.

En oppgradering vil bli dyr – skolen er vernet. Rehabiliteringen har blitt utsatt gang på gang, og Sagene ble ikke nevnt i skolebehovsplanen i år heller. Det forsøker Høyre nå endre på, i tillegg til flere andre justeringer.

Rektor Peter Fossland mener toalettfasilitetene burde ordnes opp i snarest. Foto: Janina Lauritsen

Rask og umiddelbar forbedring

Dette sier Høyres alternative skolebehovplan om Sagene skole:


«Høyre foreslår å putte Sagene skole inn i skolebehovsplanen, og mener rehabiliteringen bør få høyere prioritering i planperioden. Isolasjon og byggets tilstand er ikke god nok, og krever utbedring før byggets utfordringer blir større og mer komplekse»

Høyre ønsker å forbedre både inne- og uteområder, men prioriterer skolegården. Midler til nødvendig rehabilitering av uteområdene skal settes av innen 2023, skriver de. Nødvendige utbedringer av selve skolebygget bør gjennomføres i planperioden frem til 2031.

Til spørsmål om hvorfor skolegården kommer først, svarer Kaan Inan at man må være realistisk:

– Uteområdene kan utbedres raskere og billigere, da det bare er asfalt. En oppgradering av uteområdene vil også gi et løft til hele Sagene, og skolegården kan brukes av flere.

Likevel har de foreløpig ikke ambisjoner om å utvide skolegården, slik som skolen og Sagenes bydelsutvalg ønsker.


– Det første vi ønsker å gjøre, er å fikse det som finnes allerede finnes av utearealer. Grunnen til det, er at man kan gjøre mye med de arealene Sagene har i dag. Vi kan være enige i at det kanskje er litt lite plass, men så mener vi at vi må gjøre det beste ut ifra de ressursene vi faktisk har.

FAU ved Sagene skole har tidligere foreslått å kjøpe opp nabotomten (Vogts gate 26) for å utvide skolegården, med full støtte fra bydelsutvalget. Bystyret sa nei, og Kaan Inan er enig.

– Å kjøpe inn nabotomta, vil gjøre at alle elevene på Sagene må vente i fem år til, og da går de ikke lengre på Sagene skole. Vi vil gjøre faktiske forskjeller for de elevene som går der i dag. Vi vil gjøre en rask og umiddelbar forbedring.

Men selv om det er skolegården som er førsteprioritet, er det ikke dermed sagt at selve bygget må vente til 2031, ifølge Høyre-politikeren.

– Det vi har sagt, er at det bør gjennomføres i løpet av planperioden [2022-2031]. Så egentlig kan det gjøres allerede neste år, hvis man ser et behov for det.

Ble lyttet til

Stina Mosling, leder av Sagene skoles FAU. Foto: Privat

Stina Mosling, leder av Sagene skoles FAU, er strålende fornøyd med støtten fra Høyre.

– Det er veldig fint at Høyre vil ha oss med i planen, og at de ser behovet for oppgradering både ute og inne.

Dog er Mosling litt skuffet over at det ikke er planer for utvidelse av skolegården. Hun mener at å kunne kjøpe nabotomten er en unik mulighet, og burde utnyttes.

– Det er en «once in a lifetime»-mulighet, og det er synd at vi ikke får støtte til å gjøre det. Det er en liten skolegård, med for få aktiviteter. Også fordi det både er barne- og ungdomstrinn. Ungdomsskoleelevene har litt andre behov en de på barneskolen. Likevel er det en seier å få oppmerksomhet rundt skolen i det hele tatt.

Forrige uke var FAU på deputasjon hos Kultur- og utdanningsutvalget på rådhuset, hvor Mehmet Kaan Inan også var tilstede, og det ser ut til å ha fungert.

– Vi fikk ti minutter på å legge frem saken vår, og da har vi tydeligvis blitt lyttet til. Det er vi veldig glade for.

Legger én milliard på bordet

Oslo Høyres skolepolitiske talsperson, Mehmet Kaan Inan. Foto: Karl Andreas Kjelstrup

Da forslaget til Skolebehovsplan for 2022-31 ble sendt ut på høring i juni, ett år forsinket på grunn av pandemien, var 36 av 43 skoleprosjekter utsatt. Dette ble begrunnet med endrede behov og forutsetninger, slik som forsinket prosjektering, områdeplaner og kommunens økonomi etter pandemien.

I sitt alternative forslag, som Høyre presenterte onsdag formiddag, vil de fremskynde mange av tiltakene det opprinnelige skolebehovsforslaget har satt på vent. Kostnadsrammen er på om lag én milliard kroner mer over de neste to årene, enn det byrådet foreslår, ifølge Høyres beregninger.

Partiet vil fordele dette med en halv milliard over de neste to årene, slik at totale investeringer i skoleanlegg vil bli 2,8 milliarder i 2022 og 4,1 milliarder i 2023.

– Disse ekstra midlene skal brukes til å sette i gang en del prosesser, og å fullføre det som er i gang, sier Kaan Inan. Og måten det skal gå til på, er i følge Høyre syvdelt. De vil:

1. Innføre offentlig-privat samarbeid (OPS), en ordning det siste Høyre-byrådet igangsatte, men som dagens byråd avsluttet i 2015.
2. Ha mer standardisering og typeskoler.
3. Bruke mer midlertidige modulbygg for at det skal gå raskere.
4. Ha et nytt syn på flerformålsprosjekter (blant annet ved å ta skolebygg ut av områdeplaner, og regulere ferdig skoler uavhengig av andre ting, som flerbrukshaller, kulturscener osv.).
4. Sette av en større pott til frie midler for akutt vedlikehold.
6. Øke investeringen for skoleutbygging og vedlikehold.
7. Gjøre raskere planprosesser.

– De siste seks årene har det i snitt tatt cirka 12 år fra man begynner planlegging av en ny skole, til den er ferdig. Før tok det halve tiden. I dag tar det seks år bare å få ferdig planforslaget til en ny skole. For å endre dette må flere jobbe helt annerledes. Det gjelder etatene, men også den politiske styringen av etatene. Når valget av alternativ skal gjøres, må det politisk styring inn og avgjøre og velge raskere enn det som skjer i dag, sier Kaan Inan.

– Hvor skal dere hente midlene?

– Det vil vi primært gjøre gjennom salg av kommunale eiendommer. Myntgata 2 er en eiendom vi vil selge. Den har en antatt markedsverdi på 4-500 millioner kroner. Det er sløseri med skattebetalernes penger å kjøpe nye eiendommer vi ikke bruker. I tillegg har Oslo 94 spøkelseseiendommer – over 70.000 kvadratmeter eiendomsmasse – som står tomme, sier Kaan Inan.

– I tillegg vil vi kutte gratis skolemat, men det er midler som går på driften av skolene, legger han til.

Ønsker private aktører

Høyres viktigste grep for å få bygget mer og raskere, er offentlig-privat samarbeid (OPS). Det ble innført av Høyre-byrådet, men avviklet av de rød-grønne i 2015.

– I dag er det Oslobygg som bygger og eier alle nye skoleanlegg. Det er tre skoleanlegg i Oslo som fortsatt fungerer som en slags OPS-prosjekt; Granstangen skole, Veitvet skole og Ullern videregående, sier Kaan Inan.

Ved denne løsningen lar kommunen private bygge og drifte skoleanleggene, mot en langsiktig leieavtale. Han vedgår at kostnadene til drift gjennom OPS ikke skiller seg veldig fra når kommunen selv eier skolebygget, men at det gir mer økonomisk forutsigbarhet.

– Ved å bruke private får vi en bedre garanti mot sprekk i byggekostnader. Kommunen betaler ikke noe før bygget er ferdig og klart til bruk. Vi mener at OPS-prosjekter kan brukes i de områdene man ser store utsettelser, spesielt når det gjelder bygging av skole. Da kan man bruke de private leverandørene som finnes i markedet i dag og som er interesserte i å bygge skole i Oslo.

– Hvordan skal dere få med bystyret på å gjeninnføre OPS når byrådet er motstandere av modellen?

– Når vi ser at det er stort behov for både å bygge og rehabilitere skolebygg, bør vi ta bruk av alle krefter som finnes. Og jeg tror det er mulig å finne en enighet, på tvers av partiene. Vi gjorde det i barnehageforliket for noen år siden, der private var med for å tette igjen gapet i barnehageplasser. Det samme kan vi gjøre her for å ta igjen etterslepet, og det er mange private aktører som er interesserte i å bygge skoler i Oslo, og da bør vi ta dem i bruk, sier Kaan Inan.

Tror på enighet

Han forteller at Høyre har fått signaler fra bystyrepartier som er opprørte og bekymret over det som ligger i skolebehovsforslaget fra UDE.

– Hva de mener om hvert enkeltprosjekt får vi se, men vi forventer et bredt politisk flertall rundt en del av disse prosjektene. Men også hvordan man skal bygge skoler raskere og bedre enn man gjør i dag, og bruke alle kreftene som finnes i markedet.

– Og da er det også håp om å kunne snu byrådspartiene?

– Ja, jeg tror byrådet er enig med oss i at situasjonen i dag ikke er god nok for noen elever. Og jeg tror også at om de ser bort fra ideologi, så er de enige i at private også kan være med på å løse mye av den utfordringen, sier Kaan Inan.

Nyhetsbrev:

Få ukens nyheter oppsummert i et nyhetsbrev fra Sagene Avis. Det er gratis, og du melder deg på her!

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukerkonto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Sagene Avis bruker cookies (informasjonskapsler) til å personalisere annonser og forbedre nettstedet. Ved å benytte nettstedet aksepterer du at vi kan sette cookies i din nettleser.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...