Sagene Avis

Fra venstre: Trommeslager Stella Oter Lindeberg, gitarist Roksana Niebrzegowska, bassist Johannes Granaas Danielsen og vokalist Leah Røkke i bandet Hudkreft, ga nylig ut sitt debutalbum. Foto: Janina Lauritsen

Men punken var ikke død:

Veien fra UKM til terningkast 5

– Man må ikke tenke for mye. Vi har aldri prøvd så hardt, det har kommet litt av seg selv, sier bandet Hudkreft, som nylig ga ut debutalbum.

Sagene Avis
Sagene Avis

Publisert:

BYDEL SAGENE: Vokalist Leah Røkke, trommeslager Stella Oter Lindeberg, gitarist Roksana Niebrzegowska og bassist Johannes Granaas Danielsen beskriver bandet som «et ekstremt kult band uten mål, men med mening».

I september slapp bandet, som har røtter i Sagene og Nordre Aker, sitt debutalbum «Nevemagnet». Det har fått strålende tilbakemeldinger, blant annet en femmer i Aftenposten:

«Nevemagnet er en halvtime hardtslående punk. Tretten låter som hamrer løs på trommehinnene. Hudkreft kaster ikke bort et sekund. Det er godt opptråkkede stier de løper rundt på, men kvartetten leverer med en glød som gjør at de stikker seg ut. De presser også en fin dose variasjon inn i det minimalistiske lydbildet. «Punken er død, og Hudkreft drepte den,» synger de. Det høres ut til at de var raske med å banke litt liv inn i den igjen.» skriver avisa.

Noen av bydelens yngre musikkentusiaster kjenner dem også kanskje igjen fra UKM på Torshov. Nordre Aker Budstikke møtte bandets bassist etter opptredenen, og fikk høre historien om hvorfor bandet heter nettopp Hudkreft. Les mer om dette her.

Fra UKM til femmer i Aftenposten

– Hvordan kommer man fra UKM til femmer i Aftenposten på tre år? Hva har skjedd på veien?

– Man må leke masse og stole på det man gjør. Vi bare lager noe vi syns er kult, og så liker andre det. Vi driver ikke med så mye redigering, vi bare lager musikken og så kommer det ut, forteller bandet beskjedent til Sagene Avis.

– Det er enkelt?

– Man må ikke tenke for mye. Vi har aldri prøvd så hardt, det har kommet litt av seg selv. Vi fikk tilbudet fra plateselskapet, vi pleier ikke å spørre om ting. Og vi har nesten aldri booket oss inn selv, unntatt til by:Larm hvor man skal søke. Folk spør oss om konserter, så vi har hatt flaks. Vi bare henger og slenger, egentlig. Og leker og tøyser. Vi har ikke gjort så mye annerledes som da vi var på UKM, men vi har blitt flinkere med tiden. Vi har fortsatt samme fremgangsmåten for å lage musikken.


Bandet har tidligere sagt at man ikke trenger talent for å spille punk. Til tross for gode kritikker, vil de fortsatt ikke påstå at de har noe særlig talent. Men de har hatt ukentlige øvinger i så mange år nå at de sakte, men sikkert, begynner å bli bedre, sier de.

– Det må vi jo bli. Vi tror det hjelper mye å ha den faste øvingen man helst ikke skal unngå. Vi er tidvis mer seriøse når det trengs, når vi strammer oss opp er vi produktive og effektive. Men vi bruker mye tid på å prate og kødde, for vi er jo venner også. Vi tror det er det som gjør at det fungerer så bra – vi ser ikke på oss som medarbeidere. Vi koser oss, og vi var venner før vi ble et band.

Bandet har også fikset band-merchandise, som eget Hudkreft-skjerf. Foto: Janina Lauritsen

– Bare gøy å få en ener

Selv om bandet sier det ikke hadde vært så gøy å gi ut musikk om tilbakemeldingene var dårlige, må man jo spørre seg: skal punkere egentlig henge seg opp i sånt?

– Det hadde vært jævlig kjipt å få en toer eller treer, for det betyr bare at det er dritt. Men hvis man får en ener, så er det bare gøy! Vi kunne godt fått en ener, det er jo så morsomt at det er en greie.


Men det er absolutt forskjell på kritikere og vanlige mennesker, mener de. Hadde de fått dårlige anmeldelser, men kjempegod respons fra publikum, hadde det vært helt innafor.

– Vi vil heller ha god publikumrespons. Vi har et veldig fint publikum med folk i ulike aldre. Vi ser på Spotify-statistikken vår at over 60 prosent av lytterne våre er menn. Og rundt 20 prosent er rundt 40-50-årsalderen. Den største kolonnen er fra 25-35 år. Vi har trofaste lyttere, mange har hørt på oss siden vi begynte, sier de og legger til at det er hyggelig at folk har fulgt dem fra deres første releasekonsert på Blitz i 2019, og frem til debutalbumet.

– Hvorfor tror dere voksne menn tiltrekkes av Hudkreft?

– Noen av dem husker kanskje tilbake til tiden da de var små og sinte. At musikken vår er sjarmerende.

Men det er ikke bare gamle punkere og hardbarka rockere som digger Hudkreft. Under 350-årsmarkeringen til Larvik, spilte de for pent kledde folk i et fint selskap med tapas.


– Da tenkte vi: Fy faen, skal vi spille punk for de folka der? Og de som booket oss sa at det var fire Spellemann-vinnere i publikum. Da tenkte vi at de enten hater oss, eller så syns de det er dritgøy. Heldigvis digget de oss.

Trommis Stella Oter Lindeberg, som også er journalist i Sagene Avis. Foto: Torje Viestad

– Gjør ikke narr av hudkreft

Historien bak navnet Hudkreft er av den søte og uskyldige typen. En intern historie om tenåringer på bandleir og noen tusjer, ble til bandnavnet som skulle følge dem videre på veien til suksess. Det er så klart alltid noen som kan føle seg støtt, men bandet påpeker at de absolutt ikke gjør narr av sykdommen.

– Jeg var nylig på en fest. Der var det en ung fyr som sa: «Haha, første gang jeg hørte navnet tok jeg det personlig, for jeg har hatt hudkreft.» Da lurte jeg på hva jeg skulle svare på det? Han påpekte at han nå syns det bare var gøy, så det ble jo en fin respons, forteller Roksana.

Som oftest syns folk navnet bare er morsomt. Men det har også endt i situasjoner hvor folk hater navnet, eller med folk som kommer med passiv-aggressive reaksjoner.

– Men nesten aldri slem kritikk, som oftest syns folk det er gøy. En kjent artist kom bort til meg og sa strengt «Jeg ser Hudkreft begynner å komme seg litt. Ja, men farmoren min døde av hudkreft. Så pass på litt» sa hun strengt, sier Leah, før alle fortsetter:

– Det er ikke slik at vi ikke tar hudkreft seriøst, vi gjør ikke narr av sykdommen. Det er fordi vi var teite og unge da vi valgte navnet. Det er et hardtslående ord, men hvis folk tror vi syns det er morsomt, så ser vi ikke det? Vi klarer ikke å finne noe humor i hudkreft, vi finner ingen grunn til at folk skal tro det?

Dette vil de nå

Releasekonserten for debutalbumet på Blitz ble utsolgt på 20 minutter. De har spilt i Bergen, Trondheim og Tromsø, på klimastreik foran Stortinget, på by:Larm og Klubbøya, og de har til og med laget sin egen punkefestival i Sandvika. Snart skal de igjen spille i Trondheim, før Hausmania i Oslo 12. november.

Etter alle gode tilbakemeldinger fra konserter og debutaltbum, har bandet fått enda mer lyst til å gi ut mer musikk.

Så hvor går veien videre nå? Og hva er den store drømmen?

– Oslo Spektrum! Få sekser i Aftenposten og vinne en Spellemann. Og vi vil på Øyafestivalen, spille i utlandet, som på en undergrunnsscene i Amsterdam eller i Japan, kommer det fra alle, før Johannes legger til:

– Jeg vil spille på et stort cruiseskip.

Og skulle bandet få et tilbud i USA, sier de ikke nei til det:

– Men det er ikke målet.

Fra bandets konsert på by:Larm Foto: Anine Desire

Nyhetsbrev fra Sagene Avis

Få nyheter fra Sagene Avis rett i innboksen! Det er gratis, og du melder deg på her!

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukerkonto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Sagene Avis bruker cookies (informasjonskapsler) til å personalisere annonser og forbedre nettstedet. Ved å benytte nettstedet aksepterer du at vi kan sette cookies i din nettleser.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...