Sagene Avis

Sagene Avis

Bydelen vil ha dine innspill:

Hva mener du om disse navneforslagene?

NAVNEENDRINGER: Sandakerveien 24 D er blant eiendommene som nå skal få nytt navn. Foto: Karl Andreas Kjelstrup (arkivfoto)

Det foreslås navneendringer på fire steder i bydel Sagene. Send inn dine meninger innen 20. mai!

Sagene Avis
Sagene Avis

Publisert:

BYDEL SAGENE: Det foreligger nå fire navneendringssaker i bydel Sagene, på steder lokalbefolkningen kjenner som Sandaker ballplass, Hjemmets kolonihager, Lilleborg torg og adressene Sandakerveien 24C og 24D, Bentsebrugata 20 og Maridalsveien 139 og 139B.

Forslagene er på høring frem til 20. mai.

Etter høringsperioden skal saken behandles politisk i Sagene bydelsutvalg. Det er bydelsutvalget som fatter endelig avgjørelse i navnesaker i den enkelte bydel, jf. Instruks for navnsetting av gater, veier, plasser mv. i Oslo, vedtatt 30.8.2000.

Hjemmets kolonihager

Hjemmets kolonihager, som ligger på Bjølsen, har i dag adresse Sarpsborggata 1 B. Plan- og bygningsetaten ønsker å bruke denne adressen på en annen eiendom, og har derfor anmodet Bydel Sagene om å sette navnet Hjemmets kolonihager som offisielt områdenavn.

Ifølge matrikkelforskriften skal all fritidsbebyggelse tildeles offisielle adresser. Dette innebærer at hver hytte i kolonihagen må tildeles egen adresse. Et oversiktlig og logisk adressesystem er viktig for å sikre at det er lett å finne fram, noe som er særlig viktig for utrykningskjøretøy.

Det var direktør Ole Sundø i ukebladet Hjemmet som tok initiativ til opprettelsen av hagen i 1912 til sine arbeidere, derav navnet Hjemmets kolonihager. I 1920 gikk kolonihagen over i kommunal eie.

Les også: Stor nostalgifare: Kjenner du igjen dette røde huset?

Myrens verksted

Myren eiendom AS foreslår at området med bygg som i dag har adresse Sandakerveien 24C og 24D, Bentsebrugata 20 og Maridalsveien 139 og 139B gis navnet Myrens verksted. For å kunne gi området praktiske og oversiktlige adresser er det vurdert at det vil være hensiktsmessig å fastsette navn for hele det aktuelle området.

Forslaget innebærer også navneendring av deler av gaten Myra, som er adkomstvei til Maridalsveien 139. Strekningen vil inkorporeres i området Myrens verksted.

Veinavnet Myra ble vedtatt i 1934, og strakk seg opprinnelig fra Marcus Thranes gate til Maridalsveien 139. Den aktuelle strekningen som må endre navn omfatter broa over Akerselva og kjøreveien til den bevaringsverdige fabrikkbebyggelsen på vestsiden av elva (Maridalsveien 139 og 139B og Sandakerveien 24 D). Det er i dag ingen bygg som har adresse Myra. Det er særlig ønske om innspill til navneendringen av denne delen av Myra.

Myrens verksted er et område med en lang industrihistorie. I 1848 startet Myrens verksted som en liten smie ved Akerselva, og utviklet seg etter hvert til å bli en virksomhet som ble en pioner i norsk verkstedindustri. I 1988 ble industrivirksomheten avsluttet, og i dag består Myrens verksted av ca. 75 000 m2 med næringslokaler.

Navnet Myrens verksted er godt forankret og brukes i dag på folkemunne, men også på skilting og i de gamle fabrikkbyggenes fasader. Flere virksomheter benytter i dag Myren-navnet konkret i virksomheten, slik som blant annet Myrens sportssenter. Myren eiendom AS har investert mye i skilting på området, og nye adresser vil slik sett medføre store kostnader for Myren eiendom AS og alle de virksomheter som holder til på Myrens verksted.

Lilleborg torg

Sameiet Lilleborg Det Lille Grønne har foreslått at en ikke navngitt plass i Ivan Bjørndals gate på Sagene blir gitt navnet Lilleborg torg.

De begrunner det slik:

Sagene bydel generelt og området langs elva spesielt er tuftet på en rikholdig industrihistorie. Lilleborg er et naturlig og historisk berettiget navn på stedet, da det var her Lilleborg Fabriker lå fram til for ca. 20 år siden.

Lilleborg ble etablert i 1833. I 1842 ble «sæbesyderiet» bygget, og ved århundreskiftet kunne Lilleborg tilby et bredt spekter av toalettsåpe i tillegg til grønnsåpe, husholdningssåpe og oljeprodukter. Lilleborg Fabriker hadde på denne tiden over 100 ansatte og var den største i sitt slag i landet (kilde: lilleborg.no).

De siste restene av virksomheten er de verneverdige, tidligere fabrikkbygningene som omslutter plassen, og er derfor egnet som et sted for en videreføring av Lilleborg-navnet, mener sameiet.

I nærmiljøet kalles plassen Lilleborg torg allerede. Dette framkommer blant annet ved Google-søk, der plassen beskrives som Lilleborg torg av lokalt næringsliv, lokale medier og på Google maps, skriver sameiet videre i søknaden.

Plass eller park?

Høsten 2019 åpnet Bydel Sagene et nytt nærmiljøanlegg på Sandaker, der det tidligere lå en gruslagt plass ofte omtalt som Sandaker ballplass. Det nye anlegget har kommet til etter flere års arbeid og medvirkningsprosess, og skal være en grønn møteplass med aktiviteter for alle aldersgrupper.

I forbindelse med åpningen ble det invitert til navnekonkurranse for det nye park-/nærmiljøanlegget.

Det kom inn elleve forslag. Bydelsadministrasjonen har gjennomgått forslagene og ønsker å legge fram to av forslagene til politisk behandling i bydelen: Ella Hvals plass og Sandakerparken.

Begrunnelsen for Ella Hvals plass er følgende:

Ella Hval (født Ella Signe Quist Kristoffersen, 1904 – 1994) var en skuespiller og instruktør som vokste opp i en arbeiderfamilie på Torshov. Ella Hval debuterte ved Chat Noir i 1932, og fikk sitt gjennombrudd ved Den Nationale Scene i 1936. Fra 1940 arbeidet hun ved Nationaltheateret, hvor hun var ansatt til hun ble pensjonert i 1974. Hun filmdebuterte i 1949 og hadde flere roller i norsk film. Gjennom en lang karriere tilhørte hun Nationaltheatrets bærende krefter. Med sterkt engasjement opptrådte hun også som markant formann i en årrekke i Norsk Skuespillerforbund.

I 1973 ble hun utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden 1973, og hun var innehaver av Kongens fortjenstmedalje i gull og ridder av Islands Falkeorden. Hun ble æresmedlem i Norsk Skuespillerforbund 1957 og mottok Norsk kulturråds ærespris 1977
(kilde: Store norske leksikon, nbsl.snl.no og Historisk befolkningsregister, histreg.no).»

Begrunnelsen for Sandakerparken er følgende:

Nærmiljøanlegget ligger sentralt på Sandaker, som er et industri- og boligstrøk nord for Torshov. Området har navn etter Sandaker gård som ble revet i slutten av 1960-årene. Gården lå der Sandakerveien 74 og 76 ligger i dag. Sandaker videregående skole ble i 1959 anlagt sør for gården, men ble i 2011 ombygget til det som i dag er Nordpolen skole. Arealet hvor dagens nærmiljøanlegg ligger ble regulert til friområde i 1973, og ble benyttet til idrettsplass for Sandaker skole. Navnet Sandaker er videreført i gatenavnet Sandakerveien og kjøpesenteret Sandaker senter som ble oppført i 1976. Kilde: Oslo byleksikon, oslobyleksikon.no, Plan- og bygningsetaten, www.oslo.kommune.no/plan-bygg-og-eiendom.

Høringsfrist 20. mai

Innspill kan innen 20.5.2020 sendes til Bydel Sagene på:

Merk innspill med saksnummer 2008/1108.

Nyhetsbrev fra Sagene Avis

Få nyheter fra Sagene Avis rett i innboksen! Det er gratis, og du melder deg på her!

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukerkonto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...