Sagene Avis

Sagene Avis

Hvor godt kjenner du nabolaget ditt?

Erlend Dahlbo i den tradisjonsrike Syverkiosken er en av menneskene som portretteres i Iffit Qureshis utsilling om menneskene på Alexander Kiellands plass. Foto: Iffit Qureshi

Fotoutstillingen «På Kiellands - Portraits of a Neighbourhood» av Iffit Qureshi portretterer menneskene på Alexander Kiellands plass, og åpner 28. november.

Sagene Avis
Sagene Avis

Publisert:

Sist oppdatert: 26.11.2019 kl 15:40

ALEXANDER KIELLANDS PLASS: Oslo-kunstneren Iffit Qureshi vant Oslo bys kulturpris i 2016, og står også bak prosjektet og Facebook-siden Humans of Oslo, som hun startet i juli 2012. Bakgrunnen var å vise mangfoldet og menneskene i Oslo i kjølvannet av terrorangrepene 22. juli 2011.

28. november åpner utstillingen hennes «På Kiellands - Portraits of a Neighbourhood» i Goethe-Instituts helt nye lokaler på Alexander Kiellands plass.

Menneskene på Kiellands plass

Goethe-Institut flyttet nylig til Maridalsveien 33, nedenfor Alexander Kiellands plass, og ønsket i den forbindelse å bli bedre kjent med naboene sine og de som har et nært forhold til området.

Fotograf Iffit Qureshi. Foto: Gry Traaen

I den nye utstillingen portretterer Iffit Qureshi mennesker som har en spesiell tilknytning til Alexander Kiellands plass: Mennesker som bor der, har bodd der, har opplevd hvordan stedet har forandret seg, men også de som har funnet kjærlighet, vennskap eller rett og slett seg selv «på Kiellands».

­– Jeg gleder til å vise frem utstillingen og de fine menneskene jeg har portrettert fra Alexander Kiellands plass. Jeg har truffet mange interessante personer med spennende historier, og de ti portretterte er et lite, men godt utvalg av disse. Goethe-Institut er et fint sted å ha utstillingen og vi har hatt et veldig godt og åpent samarbeid, sier Iffit Qureshi i en pressemelding.

Men hvordan er hennes eget forhold til Alexander Kiellands plass?

– Det var et sted jeg ikke hadde noe forhold til. Mens jeg bodde på Grünerløkka i 16-17 år pleide jeg å sykle forbi Kiellands plass. Det var et sted jeg bare passerte, og ikke hadde noe ønske om å være, sier Qureshi til Sagene Avis.

Det var begynnelsen av 2000-tallet, og Qureshi syntes menneskene på Kiellands plass så slitne ut. Her lå rusmisbrukere på benkene, og klientellet på Tranen var heller ikke av det sprekeste slaget.

– Det var som om det lå en sky over Alexander Kiellands plass, minnes hun.

Men så åpnet Gutta fra Calcutta. Og kjøpesenteret. Det skjedde noe med plassen.

– Sammen med venner fra Arkitekthøgskolen begynte jeg å være mer på Alexander Kiellands plass, blant annet på et marokkansk sted på hjørnet. Jeg ble kjent med et nytt Alexander Kiellands plass, der det var alt fra dem som hadde levd litt røft, til studenter og nybakte mødre, sier Qureshi.

Iffit Qureshi under et av intervjuene med menneskene på Alexander Kiellands plass. Foto: Privat

Arbeidet med utstillingen brakte henne nærmere mange av livshistoriene som finnes på plassen: 90-åringen som er stamgjest på Tranen, og som mistet mye av familien sin under krigen. Den stillferdige frisøren som må legge fra seg det han har hørt gjennom dagen når han stenger butikken, fordi kundene åpner seg for ham når de setter seg i frisørstolen. Dommeren som bor i leiligheten som fortsatt ser ut slik den gjorde da besteforeldrene flyttet inn da blokka var ny. Den unge, tyske kvinnen som flyttet til Norge, og Alexander Kiellands plass, på grunn av sin fascinasjon for skandinaviske språk, men som opplevde ensomhet, inntil hun forelsket seg og i dag driver en blogg for likesinnede.

Og så er Erlend Dahlbo med, mannen som driver den tradisjonsrike Syverkiosken på hjørnet Maridalsveien/Sannergata. Den er viden kjent for pølsene sine, og tilbehøret, og har til og med fått oppmerksomhet av den britiske kringkasteren BBC.

Utstillingen portretterer ti mennesker – og deres historier.

– Men det kunne vært dobbelt så mange. Planen er en større utstilling senere. Bare ti yter ikke Alexander Kiellands plass helt rettferdighet. Alle har en historie, og det er så spennende å høre hva folk har å fortelle, sier Qureshi, som i dag gjerne sitter på Tranen, «midt på» Alexander Kiellands plass, når hun jobber.

Utstillingen åpner 28. november kl. 18 i Goethe-Instituts lokaler i Maridalsveien 33, og står ut januar 2020. Det er gratis inngang.

Iffit Qureshi med en av de som er med i utstilling. Foto: Privat

Goethe-Institut

Det tyske Goethe-Institut, er en institusjon som legger til rette for internasjonalt kultursamarbeid, har hovedsete i München og ble startet i 1925 (som Deutsche Akademie).

Det er i dag representert i 92 land i verden, og den norske delen ble grunnlagt i Oslo i 1962. De tilbyr språkkurs og organiserer og støtter kulturarrangementer i hele Norge innen områder som film, dans, musikk, teater, utstillinger, litteratur og oversettelse.

Nyhetsbrev fra Sagene Avis

Få nyheter fra Sagene Avis rett i innboksen! Det er gratis, og du melder deg på her!

Nøkkelord

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...