Sagene Avis
Seksjonsheader

«Hvordan en borgerskapsvilla ble 'de falnes' hjem»

Historiker ved Arbeidermuseet, Aleksander Breiby Herseth, mener adressen Sagveien 24 bør bestå. Foto: Janina Lauritsen (arkivfoto)

KRONIKK: «Hva hadde vi vel visst om fabrikkbestyrer Lohrbauer, Pastor Hvalbye sin kristne moral over de «falne kvinner» og søster Elisabeths sosiale arbeid om det ikke hadde vært for Sagveien 24? La adressen bestå!»

Sagene Avis
Sagene Avis

Publisert:

Gjennom historien møter vi på menneskets kompleksitet. Hvordan vi på den ene siden har våre suksesshistorier. De vi trekker fram i samtale med andre. Andre ganger faller vi. Siger ned i avgrunnen og kan komme på kant med samfunnets rammer. Hvert menneske er ofte preget av livets tosidighet i større eller mindre grad. Historien om Sagveien 24 viser denne kompleksiteten. Adressen rommer nemlig historien om hvordan en borgerskapsvilla ble «de falnes» hjem.

Kjære leser, velkommen til Sagene. Bydelen som har kjent på den rivende utviklingen fra industriens ankomst til Kristiania. Hvordan dens forurensning og utslipp satte sitt preg på et samfunn. Hvordan fyll og gateliv hadde sine baksider. Og hvordan vi i dag kan ta vår søndagstur i et bevaringsområde av høy historisk verdi. Historien om Sagveien 24 kan vi fortelle ettersom vi kan gjøre kildesøk på husets adresse. Denne artikkelen vil vise små glimt av de kildene som finnes om Sagveien 24, og benytte anledningen til å løfte appellen: La adressen bestå!

Homannsbyen på Sagene

Huset skiller seg nemlig ut blant arbeiderboligene som ligger rundt. Huset er trukket bort fra veien. I sin tid lå det en frodig hage foran denne flotte mursteinsvillaen som har sine likhetstrekk med arkitekturen i Homannsbyen. Villaen ble i 1872 bygget av fabrikkbestyrer Johannes Lohrbauer ved Christiania Mekaniske industri. Han valgte i 1870-årene å bosette seg på Sagene med sin familie. Huset var innredet med en «representativ» del ut mot hagen. Her lå det ifølge professor i kunsthistorie, Kari Hoel: «(…) tre store rom. Disse rom hadde husets beste utstyr: tapetserte vegger og trukne gesimser.» I det ene rommet var det bygget dør ut på verandaen, og slik kunne den store, flotte hage kobles sammen med de pent møblerte stuene på innsiden. Sagveien 24 var en borgerskapsvilla i ordets rette forstand. Bygget og eid av en fabrikkbestyrer.

Mot slutten av 1800-tallet endret dette seg. Lohrbauer med familie flyttet til en annen del av byen. Kari Hoel analyserer det til at Sagene i 1870-årene fint kunne romme både arbeidere og fabrikkbestyrere, men at bydelen i 1890-årene hadde blitt mindre attraktiv for borgere av det høyere sosiale lag. Bydelen ble mer og mer preget av mennesker med såkalt lav yrkesstatus, fattigforsørgende og gamle. Lohrbauer leide ut boligen gjennom 1890-årene, før den fikk en ny eier ved årsskiftet til 1900-tallet.

Hjem for «falne kvinner»

Den nye eier var Kristiania Indremisjon. Huset ble gjort om til å huse Ebenezerhjemmet som var startet i 1896. Formålet var å gi et hjem for løslatte kvinnelige forbrytere og såkalte «falne» kvinner. Ved kjøpet av Sagveien 24 trådte hjemmet inn i en ny fase. Metoden for å få kvinnene tilbake innenfor samfunnsrammene var omsorg og omskolering gjennom et 2-årig kurs i opplæring av husarbeid. Denne oppæringen ble gjort gjennom arbeid i Ebenezers vaskeri. Slik var målsetningen at de «falne kvinnene» igjen kunne «trede ut i Livet som dyktige og aktverdige Samfunnsmedlemmer», beskrevet i Kristiania Indremisjons femtiårfestskrift utgitt 1905.


Å få mennesket på rett vei på begynnelsen av 1900-tallet var gjerne i overenskomst med et kristent moralgrunnlag. Pastor Hvalbye fikk i 1903 oppdraget om å holde de ukentlige «oppbyggelser» på Ebenzerhjemmet etter hva det står skrevet i festskriftet av 1905. Hvalbye fortalte at han gikk til oppdraget med noe frykt, men også i tro på at de unge piker ville åpne seg for bibelordet og motta frelse og en kristelig levevei. Frykten skulle det vise seg at fort ble borte, da han så gjerningen som høyst givende blant de godvillige torsdagsmødrene som hadde ansvar for stedet. Pastoren fremhevet de falne pikene som hadde funnet tilbake til troen, og som ble berørt av hans bibelord. Disse satte han opp som fromme eksempler mot de «grove Udskeielser» som også forekom. Pastor Hvalbye holdt de ukentlige torsdagsmøtene i ett år fram til 1904, og konkluderte med at «jeg tror ikke, at Arbeidet har vært forgjeves, thi det er gjort i Jesu Navn og for hans Skyld».

Av Pastor Hvalbye sine beretninger kommer det tydelig fram at pikene gjennom hardt arbeid og kristelig oppbygning skulle komme tilbake til det samfunnet så på som moralsk riktig. Hvalbye hyllet i stor grad de flinke pikene som tok til seg gudsordet, mens de som stilte seg til motverge ble triste eksempler: «Hvor trist! i nogle Minutter rives ned, hvad der gjennom Bøn og Arbeide er bygget op!» Slik viser skildringene fram en holdning av hva 1905-samfunnet så på som riktig og galt, og hvordan bibelordet i stor grad ble sett på som den rette vei.

Hjelp til selvhjelp

Hvem var så disse jentene som bodde på Ebenezerhjemme i denne tiden? Av «Personlisten» fra 1904 kan vi få et godt innblikk av hvor gamle jentene var og hvor de kom fra i landet. Totalt var det 19 stykker som bodde på hjemmet i denne perioden. Jentene fordelte seg på aldersspennet 16 til 31 år, der totalt 12 av disse var under 20 år. Tre av jentene var født i Kristiania, mens resten hadde kommet til Kristiania fra andre steder i landet. Lengst unna kom jentene fra Vardø og Bergen, mens de resterende var i stor grad fra Østlandet og Sørlandet. Pikene på hjemmet var unge piker som tidlig hadde kommet på skråplanet i livet, og behøvde hjelp fra søster Elisabeth som var stedets bestyrerinne.

Søster Elisabeth omtales i flere avisartikler som «sjelden skikket for sin vanskelige gjerning» og «med en aldrig svigtende kjærlighed». Artiklene ble skrevet av Olga Thinn, fru høyesterettsjustitiarius bosatt i villa «Breidablikk» på Vinderen. Hun var formann både i Oslo Hjemmenes vel og i Ebenezerforeningen igjennom sin levetid. Olga Thinn la videre til i sin artikkel «Triste billeder fra vor by» i Aftenposten den 28. oktober 1914, at «Få aner, hvilket fond av kjærlighet medlidenhet, der må til for at kunne vinne disse pikers tillit og fortrolighet, og hvor mange bønner der oppstiger for at det må lykkes at gjøre disse piker bra, nyttige mennesker igjen». Søster Elisabeth var ifølge Olga Thinn av de menneskene som kunne gi disse nedbrutte pikene dette, og videre føre dem inn til samfunnsmålet om hva en kvinne skulle være: «Nogle bliver gifte og bliver gode mødre, andre er blevet bra tjenestepiger». I 1920 fikk søster Elisabeth Kongens gullmedalje for sitt samfunnsgavnlige arbeid.

Adressen – en døråpner

Sagveien 24 rommer Sagene sin endring fra et sted der borgerskapet og arbeiderne bodde side om side på 1870-tallet til et Sagene som på 1900-tallet måtte ta hånd om byens problemer. I dag gir adressen et godt innblikk i hvordan fabrikkbydelen Sagene møter den nye tid. Bygninger blir benyttet til nye formål og får nye renessanser der bygningsmassen beholdes. Men om adressen endres, vil disse historiske spor være mulige å finne for ettertiden da?


Adressen for bygget er helt vesentlig for Arbeidermuseets formidling av hva som har funnet sted i den velkjente gateveien «Sagveien» (Veien til Sagene). For bydel Sagene og Oslo/Kristiania sin industri- og sosialhistorie er Sagveien 24 en viktig adresse for å forstå hvilket historisk grunnlag denne byen bygger på. Hva hadde vi vel visst om fabrikkbestyrer Lohrbauer, Pastor Hvalbye sin kristne moral over de «falne kvinner» og søster Elisabeths sosiale arbeid om det ikke hadde vært for Sagveien 24? La adressen bestå!

Nyhetsbrev fra Sagene Avis

Få nyheter fra Sagene Avis rett i innboksen! Det er gratis, og du melder deg på her!

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukerkonto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...