Sagene Avis

Sagene Avis

Moren bodde i kommunal leilighet:

– Hvordan skal folk klare å slutte å ruse seg, hvis de rundt deg gjør det?

Rino Ross utenfor bydelsadministrasjonen i Bydel Sagene, i Vitaminveien Storo. Foto: Kristin Tufte Haga

Moren til Rino døde bare 57 år gammel.

Sagene Avis
Sagene Avis

Publisert:

Sist oppdatert: 09.11.2020 kl 13:11

BYDEL SAGENE: Moren til Rino Ross slet med alkoholmisbruk i flere år. Hun bodde i kommunal leilighet i Bydel Sagene. Rino forteller at i mai ble hun funnet død i leiligheten, bare 57 år gammel. Utgangsdøra sto åpen, hun pleide alltid å låse ifølge sønnen, og som ble varslet om dødsfallet dagen etter av sin mormor.

– Men det ble konkludert med at hun døde av naturlige årsaker, sier Rino til Sagene Avis.

Moren var også innlagt flere ganger på sykehus. Sønnen har i etterkant av dødsfallet forsøkt å finne ut av om moren burde ha blitt bedre fulgt opp av for eksempel Bydel Sagene.

– Min mor var veldig nøye på noen ting, blant annet det å ta vare på viktige papirer. Da jeg ryddet opp i leiligheten hennes, kom jeg over et vedtak fra bydelen fra februar 2019, om at hun skulle få fortsette å bo i samme kommunale leilighet - altså en forlengelse av leiekontrakten. Men at leiligheten nå også ble omtalt som beliggende i et «skjermet bomiljø».

Det fikk Rino til å stusse. Han ønsker ikke å «henge» ut det kommunale boligområdet der moren bodde, med navn og sted, på vegne av de andre beboerne der. Men han mener at boligområdet er alt annet enn skjermet og langt fra rolig.

– Min erfaring er at boligkontoret plasserer folk med mange forskjellige bakgrunner i samme boligblokk og område. Det være seg problemstillinger med rus, psykiatri, kriminelle, men også barnefamilier midt oppe i dette. Hvordan skal folk klare å slutte å drikke og slutte å ruse seg, hvis folk rundt deg nettopp gjør dette? Noen selger jo også alkohol og rus i slike bomiljøer, som jeg har erfart. For å si det forsiktig: Det var mye spetakkel i den gården moren min bodde i, slik jeg opplevde det!

– Ting fungerte

Rino vokste opp med moren og lillesøsteren. Først i leilighet, så i rekkehus i Groruddalen. Rino og familien levde som de fleste andre familier.

– Hun drakk jo innimellom da vi var små også, men det var ingen krise. Ting fungerte. Det var jo et par stefedre innom også. Ellers feira vi jul i julepyntet hus. Det var generelt ganske strøkent hjemme hos oss. Vi hadde det vel som de fleste andre barn. Likevel, det ble jo av og til noe turbulent. Jeg flyttet hjemmefra da jeg var 17 år.

Rino og moren. Foto: Privat

Han minnes at moren hadde forskjellige jobber, også som hjemmehjelp. Forskjellige omstendigheter gjorde at moren etterhvert fikk attføring, før hun ble uføretrygdet. Økonomien ble knapp og familieboligen ble etterhvert tvangssolgt, minnes Rino.

– Hun ble deprimert, og drikkingen eskalerte, forteller Rino.

Kommunal bolig

Moren bodde også en tid hjemme hos Rino, i påvente av å få leid seg egen leilighet. Etterhvert fikk hun flytte inn i sin første kommmunale bolig i Bydel Sagene. Senere flyttet hun til ny kommunal leilighet. Der bodde hun i 12 år, fremtil hun døde, ifølge Rino.

– Jeg hadde kontakt med moren min. Hun drømte om å få et startlån etterhvert, så hun kunne klare å kjøpe egen leilighet. Men det rakk hun ikke. Hun ville ikke alltid ha meg på besøk heller, for jeg prøvde blant annet å få henne til å rydde opp og vaske i leiligheten. Hun nevnte heller ikke at noen fra bydelen var innom og så til henne, og sjekket at alt var ganske ok.

Innlagt

I slutten av november i 2018 ble moren lagt innlagt på sykehus – hun ble funnet hjemme beruset og med blant annet brystsmerter, skriver legen i epikrisen fra tidlig desember. Også at hun ble funnet i «dårlige boforhold» med rot. I tillegg står at det hun ble vurdert til ikke å være i stand til å ta vare på seg selv. Epikrisen fant Rino da han ryddet opp etter morens død.

Moren dro fra sykehuset et par dager etter. Hva skjedde etter dette?

Rino har tatt kontakt med Bydel Sagene, som oppgir til ham at de ikke har mottatt noen kopi av epikrisen fra Aker sykehus. Fastlegen til moren har pensjonert seg. Rino ba også om å få utlevert informasjon fra morens fastlege om behandling der. Der lå det heller ingen kopi fra innleggelsen på Aker.

Rino har også forsøkt å ringe direkte til angjeldende sykehus, for å få informasjon om hvem som eventuelt har mottatt epikrisen på moren, men ifølge Rino så var det lite informasjon å oppdrive.

Skal epikriser fra sykehus sendes videre til noen for mulig oppfølging- eventuelt til hvem?

Ivar Greiner, kommunikasjonsrådgiver i Oslo universitetssykehus HF svarer på generelt grunnlag, og i henhold til loven:

– Epikrise oversendes til innleggende eller henvisende helsepersonell, til det helsepersonellet som trenger opplysningene for å kunne gi pasienten forsvarlig oppfølging, og til pasientens faste lege.

Epikrise

«Epikrise er ei kort, samanfattande, skriftleg utgreiing for årsak, utvikling og behandling av sjukdom hos ein pasient. Epikrisen blir utarbeidd etter at undersøking og behandling er ferdig, for eksempel etter eit sjukehusopphald.» Kilde: Store medisinske leksikon

Klikk for mer...

Klikk for mindre...

Om tildeling av kommunale boliger

På generelt grunnlag svarer Bydel Sagene slik om hvordan tildelingen av kommunale boliger skjer:

– Det gjøres individuelle vurderinger på bakgrunn av den informasjon vi sitter på når vi tildeler konkret bolig. Det er slett ikke alt vi vet om de som bor i boligene eller de som skal flytte inn, når vi bosetter nye personer. Det er mange hensyn å ta når noen skal bosettes. Antall ledige boliger, størrelse på boligen, etasje og beliggenhet, adresse, nåværende beboere osv. I tillegg til hensyn til beboerens funksjonsnivå. Vi foretar en helhetsvurdering og bosetter så godt vi kan, men har dessverre ikke alltid kontroll på alle elementer og har heller ikke alltid de boligene vi ønsker oss, ifølge seksjonsleder for boligseksjonen i Bydel Sagene, Ide Hultqvist.

Om barnefamilier sier Hultqvist:

– Vi opplever at barnefamiliene ikke alltid har de gode trygge boligene og bomiljøene vi ønsker at de skal ha. Bydelen har få familieleiligheter og vår boligstruktur styrer også plasseringen av de vi skal bosette. Vi kan derfor ikke alltid styre beboersammensetningen fullt ut slik vi ønsker oss. Vi har imidlertid en bomiljøtjeneste og flere typer oppfølgingstjenester i bydelen som bidrar til å hjelpe den som har behov for det og bidrar til å skape gode bo- og oppvekstmiljøer for barn og unge og deres familier samt alle de andre som er bosatt i de kommunale boligene og deres naboer.

Bedre oppfølging?

I etterkant av morens dødsfall har Rino tenkt mye på om moren burde ha blitt fulgt opp bedre, som kommunal beboer med store utfordringer knyttet til alkohol og helseproblemer. Særlig også med tanke på at hun fikk et vedtak om bolig i et skjermet bomiljø.

Rino har vært i kontakt med bydelen om det ble gjort vedtak på oppfølging av moren, i regi av hjemmetjenesten eller annen relevant oppfølging. Men bydelen kan ikke finne at det ligger noe vedtak på at moren skulle følges opp på en eller annen måte. Kan hun ha takket nei til oppfølgingstjenester fra bydelen? Bydelen har heller ikke dokumentert, eller loggført, et nei takk fra moren.

Rino forteller at han har vært i kontakt med bydelens bomiljøtjeneste. Heller ikke der skal det ligge noe informasjon om at moren fikk oppfølging, eller at hun eventuelt takket nei til dette.

Mer om skjermet bomiljø

Avisa har også vært i kontakt med bydelen og spurt om hva som ligger i «skjermet bomiljø», slik som beskrevet i brevet moren til Rino mottok fra bydelen i februar 2019:

– Bydel Sagene har mange og ulike søkere til kommunal bolig i bydelen. Boligkontoret vurderer hver søknad individuelt. Når boligkontoret bosetter søker de å skjerme noen grupper fra de mest belastede bomiljøene. Eldre personer, barnefamilier og andre sårbare personer bosettes fortrinnsvis i områder der det generelt er mindre belastning, ifølge Kathinka Nordhagen Selsjord, informasjonsansvarlig i Bydel Sagene.

Hun fortsetter:

– Gjennom vurderinger av den enkelte søknad, individuell oppfølging av beboere, og gjennom generelle bomiljøtiltak søker boligkontoret å bygge opp gode og trygge bomiljø for alle som bor i kommunal bolig og for omgivelsene rundt.

Bydel Sagene har over 2000 kommunale boliger. Men bydelen ønsker ikke å kommentere hvor de skjermede boligene ligger.

Det er rundt 11.300 kommunale boliger i Oslo. Boligbygg forvalter de kommunale boligene i Oslo, og er de som mottar klager på boligene - også om støy.

– Boligbygg mottar klager på støy og eventuelt bråk, og registrerer og saksbehandler disse. Det vil være avhengig av alvorlighetsgrad og hva klagen gjelder, hvorvidt bydelen involveres i oppfølging av klagen. En klage kan være alt fra klager på støy fra barn som leker, som er innenfor det man må tolerere når man bor i en blokk, til klager av mer alvorlig karakter. Det finnes heller ikke en enkelt statistikk i sak og arkiv-systemet, som viser antall klager per bydel eller adresse, slik du etterspør. Det er ikke en statistikk per adresse heller. Alle henvendelser arkiveres og behandles via sak og arkiv-systemet, men dette har ikke en kategorisering av type henvendelser som gjør det mulig å hente ut et antall, ifølge kommunikasjonssjef i Boligbygg, Kristin Øyen.

Hun kommenterer at det ikke skal være registrert et spesielt høyt antall klager i boligområdet der moren bodde, ifølge Boligbygg.

Rino Ross har i etterkant av morens død forsøkt å nøste opp om hun burde hatt en oppfølging, fra eksempelsvis Bydel Sagene, med tanke på rusutfordringene hun hadde, og at hun bodde i en kommunal leilighet. Foto: Kristin Tufte Haga

Veien videre

Avisa har bedt om innsyn i morens historikk i bydelsadministrasjonen, men bydelen viser til taushetsplikten.

Rino er usikker på om han orker å grave videre som pårørende. Han har også kontaktet Pasient- og brukerombudet i Oslo og Akershus om saken, om de kan hjelpe han med å finne ut av om moren burde ha fått bedre oppfølging av bydelen eller fastlegen.

Ombudet svarer Sagene Avis:

– Ombudet har sett på saken og ønsker et samarbeid med ham for å avklare hva vi kan hjelpe ham med for at han skal få svar fra bydelen på noen av de spørsmålene han har. Vi forstår at det for pårørende kan være frustrerende å se at noen de bryr seg om ikke får god nok hjelp, samtidig som personvern og retten til selvbestemmelse setter noen klare rammer rundt hva en kommune eller bydel kan informere pårørende om så lenge den det gjelder er samtykkekompetent, ifølge Oddvar T. Faltin, teamleder, helse- og omsorgstjenester.

Han fortsetter:

– Vi forstår hans ønske om å få svar på hvilke vurderinger som er gjort eller ikke gjort i bydelen, og dette er noe vi eventuelt kan hjelpe ham med å formulere og sende over til bydelen dersom han ønsker det. Det er uansett viktig at pasienter, brukere og pårørende gir tilbakemelding til kommune eller andre tjenestesteder om hvilke utfordringer de ser fra sitt ståsted.

Tror det er flere

Rino tror det blir en trist jul.

– Det er jo uansett for sent å hjelpe min mor nå, sier Rino og blir lei seg - snart er det jul, første julen uten moren.

– Men etter hvert som jeg har holdt på med denne saken, så tenker jeg at det må være flere skjebner som moren min. Som har store utfordringer, og som blir plassert i kommunale boliger omgitt av akkurat det man skal holde seg unna. Ikke rart at folk ikke klarer å komme seg på bena igjen.

Bydel Sagene er kjent med innholdet i denne saken, men ønsker ikke å kommentere ytterligere.

Nyhetsbrev:

Få ukens nyheter oppsummert i et nyhetsbrev fra Sagene Avis. Det er gratis, og du melder deg på her!

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukerkonto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...