Sagene Avis

Ikke tilfeldig:

Det var Nakstad som lanserte ordet «dugnad» da pandemien brøt løs

Espen Rostrup Nakstad besøkte tirsdag Storo Storsenters ansatte, for å snakke om kommunikasjon. Redaktør i Nordre Aker Budstikke og Sagene Avis, Karl Andreas Kjelstrup, ledet samtalen. Foto: Janina Lauritsen

– Vi tenkte at hvis folk skjønner hvorfor vi skal gjøre ting, og blir fortalt hva de selv kan bidra med for å klare det, så kom folk til å gjøre det, sier Nakstad.

Sagene Avis
Sagene Avis

Publisert:

Sist oppdatert: 14.09.2021 kl 17:28

STORO: Assisterende helsedirektør Espen Rostrup Nakstad var tirsdag på ledersamling med Storo Storsenters butikkledere. Der snakket han om kommunikasjon i krisetider, i en samtale ledet av ansvarlig redaktør i Nordre Aker Budstikke og Sagene Avis, Karl Andreas Kjelstrup.

Aftenposten har tidligere omtalt Nakstad som «noe så sjeldent som en høyt elsket byråkrat». Han har også Facebook-grupper som hyller ham, med om lag 60.000 følgere til sammen, og han har fått sin egen sang.

Han har fått mye ros for å snakke på en forståelig måte, og mange har tillit til ham. Men han hadde faktisk ingen medietrening da han trådte inn i stillingen som fungerende assisterende helsedirektør. I stedet har han jobben på bensinstasjonen, hvor han var i slutten av tenårene, å takke for dette.

– Jeg vet hvordan man snakker med kunder. Det å kunne møte og takle alle typer folk på en imøtekommende måte er viktig. Det fikk jeg også nytte av da jeg jobbet 17 år som sykehuslege, der møter du alle typer folk og skal ofte ha vanskelige samtaler med dem. Jeg har bare snakket som om jeg skulle snakke med en pasient, jeg har lagt bort fagspråket. Du må bruke vanlig språk, det er ikke noe mer hokus-pokus enn det.

– Hvordan opplever du all den oppmerksomheten rundt deg som person?


– Jeg har gjort en jobb, det er ikke slik at jeg har ønsket å bli kjent. Jeg er drittlei av mitt eget tryne i media. Jeg er egentlig ikke byråkrat, så det er det litt rart når folk sier det. Jeg er jo egentlig sykehuslege og mye annet enn en byråkrat. Men jeg tolker det som at folk setter pris på mye av det vi har gjort, og da tenker jeg på hele helse-Norge.

Hvorfor folk har blitt så glad i ham, kan han ikke svare på. Men han tror mye av årsaken er at folk flest er fornøyd med hva «de har gjort» – han påpeker at æren ligger hos hele helse-Norge, ikke kun hos ham selv.

– At de ser vi har jobbet mye.

Han tror det er bra ingen visste i mars i fjor, at pandemien skulle vare i halvannet år.

– Da tror jeg piffen hadde gått ut av mange. De aller fleste hadde et to ukers-perspektiv i starten, jeg hadde også det med selve nedstengningen. Men det var veldig mye skjult smitte, og etter Italia var pandemien nesten størst i Norge, per capita (innbygger, jour.anm). Da det roet seg mot sommeren, var det full fest og moro i Oslo. Så begynte vi å se alle tallene fra ute i Europa.


– Jeg har gjort en jobb, det er ikke slik at jeg har ønsket å bli kjent. Jeg er drittlei av mitt eget tryne i media, sier Nakstad om all oppmerksomheten han har fått. Foto: Janina Lauritsen

Nakstad foreslo «dugnad»

Det er ikke helt tilfeldig at Helsedirektoratet lanserte ordet «dugnad» i starten av pandemien. Det er et litt utslitt begrep nå, mener Nakstad. Men om de skulle få folk til å bidra, måtte folk skjønne alvoret.

– Det var mitt forslag i et møte, og det var helt spontant. Vi tenkte at om vi skulle klare dette i Norge, som ikke har kultur for portforbud og sånne diktatoriske grep, måtte vi ha folk på laget. Og nordmenn har vist ved kriser at vi kan stå sammen og trekke i samme retning. Vi tenkte at hvis folk skjønner hvorfor vi skal gjøre ting, og blir fortalt hva de selv kan bidra med for å klare det, så kom folk til å gjøre det.

Dette var litt av grunnen for hvorfor Helsedirektoratet var så mye ute i media og forklarte helt grunnleggende ting, og hvorfor disse var så viktige.

– Folk fikk veldig greie kjøreregler, det funka bra. Vi ser i land hvor det er lite tillit til myndighetene, hvor man har slått veldig hardt ned med tiltak, at de har klart det der også. Men med ganske høyere kostnad.

Derfor stengte de kjøpesentrene

– Oslo ble nedstengt i tre måneder i vinter, kjøpesentrene ble stengt og det var frustrerende for mange. Var Oslo kommunes avgjørelse riktig?

– Den tredje smittebølgen var den tøffeste på Østlandet. Det var veldig vanskelig å få kontroll. I januar hadde vi nesten utryddet det første viruset som kom til Norge, så var det den britiske varianten igjen. Nå har vi utryddet den også. Pandemien hadde vært over om vi ikke hadde delta-varianten.

Nakstad sier de hadde ønsket seg at de skulle hatt bedre kontroll utover høsten og sluppet den bølgen. Og det hadde vært mulig, men viljen rundt i kommunene var kanskje ikke stor nok. Det blir gjerne sånn at man ikke vil innføre noe før nabokommunen gjør det, mener han.

– Så ble det en stor bølge, og da ble det til slutt sånn at den totale kontakten mellom menneskene måtte reduseres for å klare dette. Det med kjøpesentrene var nok mest for at man ikke ønsket at folk skulle reise på kryss og tvers av kommunegrensene, og at man i Follo ikke skulle reise til å Ski for å dra på kjøpesenter. Det var mye av begrunnelsen. Så kan man diskutere hvor nødvendig dette var.


Problemet er at det finnes ikke forskning på dette, det har ikke blitt kartlagt ordentlig, påpeker han.

– Jeg er den første til å si at dette har vært vanskelig og det har fått store konsekvenser. Men så tror jeg at selv om folk utsetter investeringer, så tror jeg at de legger igjen pengene likevel når de kommer tilbake.

Det at folk har reist mindre til utlandet har ført til at folk har brukt mer penger i Norge, tror Nakstad. Det ser man også på makrotallene, at pengebruken og handelen har tatt seg betydelig opp, og at økonomien i Norge faktisk har kommet veldig raskt tilbake til utgangspunktet.

– Og det er bra å se, men for dem som har stått uten inntjening har det vært veldig tøft. Og det er selvsagt noe politikerne, som har besluttet dette, føler et veldig ansvar for.

De aller fleste hadde et to ukers-perspektiv i starten av pandemien, sier Nakstad. Det hadde også han, med selve nedstengningen. Foto: Janina Lauritsen

– Informasjonen har ikke vært god nok

Titusener har lest innlegget «En isolert mammas bekjennelser», hvor Siri Therese Flamme-Larsen fra Kjelsås beskriver hvordan koronasituasjonen oppleves for familien, med testing og isolasjon.

Mandag 13. september dukket Nakstad og NRK opp hjemme hos familien.

– Det er sikkert mange som har vært gjennom samme situasjon med usikkerhet, hva vil du si til dem? Og hva sa du til Siri Therese?

– Jeg sa jeg forstår dette har vært vanskelig. Før hadde vi både karantene, kohorter og testing. De tre tingene sammen gjorde at vi klarte å holde smitten veldig lav. Da har de aller fleste elever i Norge kunne gått på skolen. Ser man bort fra noen av bydelene i Oslo, har skolene og barnehagene i Norge vært åpne siden slutten av påsken i fjor. Vi har vært landet i Europa med mest normal skoledrift, tross alt. Og det er på grunn av lite smitte.

Problemet, mener han, var at det ble bestemt at nå skulle man gå til grønt nivå uten karantene og kohorter. Det var et ønske fra utdanningssektoren, fordi man mente tiltaksbyrden er for stor med at elevene må i karantene. Men blir det mye smitte på en skole, blir det også mye sykefravær.

– Og da må du jo også være borte fra skolen. Så det balansepunktet der, med hva som er mest gunstig, det er vanskelig. Også tror jeg man ble litt lurt av at vaksineeffekten etter én dose ikke var så god som man hadde trodd. Så det var mer smitte i sommer enn mange så for seg. De faglige anbefalingene på hvordan smitten ville spre seg var også ganske mangelfulle.

Dette gjorde at vi gikk inn i høstens skolestart med mye høyere smitte enn man så for seg da disse beslutningene ble tatt. Da havnet vi i en vanskelig situasjon, hvor det plutselig måtte rigges massetesting på skolene.Og når du ikke har et smittesporingsteam som ringer og forteller deg hva du skal gjøre, så må folk plutselig finne ut av det selv.

– Dette var ikke systemet lagt opp til. Så det hun kjente på av frustrasjon, det må jeg si jeg kjente på selv også. Når du ikke lenger har smittesporingsteam i kommunen som gjør den jobben, er det veldig vanskelig for folk å vite om de skal være hjemme med barnet som har testet positivt, hvor lenge de skal være hjemme, og om de selv er i karantene. Det blir veldig mange spørsmål. Og der tror jeg informasjonen ikke har vært god nok. Man burde sagt tydelig til kommunene som ikke gir den servicen lenger, at her må det gis informasjon i andre kanaler om hva folk skal forholde seg til.

Dette spørsmålet skulle Nakstad gjerne fått tidligere

En av butikklederne i publikum ønsket å vite om det er noe Nakstad angrer på i dag.

– Absolutt, mye. Men så er det det å erkjenne at ting endrer seg. Hvis du går tilbake til uka før 12. mars i fjor, tenkte fortsatt de fleste at dette var et slags influensavirus, det var ikke så farlig. Det var ikke sikkert det kom til Norge engang.

Men fra dette punktet og til 12. mars, endret alt seg i Norge. Plutselig så folk alvoret.

– På det tidspunktet visste vi veldig lite: ville det være over til sommeren eller etter to uker? Ingen visste. Ser man ting i etterpåklokskapens lys, er det åpenbart at man kunne gjort en god del ting annerledes. Jeg vil si at jeg tror vi tok det riktige valget. I en kåring for noen uker siden, over hvilke land som har gjort det best under pandemien, ligger Norge på førsteplass. Jeg tror man skal ta det med en stor klype salt. Men når det gjelder økonomi, samfunnsliv, skolegang, belastning på helsetjenestene og antall dødsfall, så kommer Norge god ut av det. Jeg tror mye av årsaken er at folk har bidratt. Det er kanskje det viktigste.

Koronakommisjonen skal legge frem en sluttrapport etter hvert, og den vil sikkert være smekkfull av masse ting som man mener kunne vært gjort bedre, mener Nakstad. Spørsmålet er hva som er realistisk i et samfunn hvor ikke alt dreier seg om beredskap, men også om hverdagen, fortsetter han.

– Det tror jeg er viktig å huske på, at man kan ikke forberede seg på absolutt alt. Da vil man ta pengene bort fra det man trenger dem til hver eneste dag. Det er en balansegang der som er litt vanskelig.

– Er det et spørsmål du ikke har fått, som du skulle ønske noen hadde stilt deg?

– Det som forundret meg i fjor vinter, var at ingen spurte om forskjellene mellom råd og regler. Det var langt utpå sommeren da den første journalisten spurte om det. Vi fokuserte bevisst ikke på dette, vi bare sa hva folk burde gjøre og hvorfor. Så var det ikke så farlig om den meteren sto i en forskrift eller bare var et råd. Etter hvert som det ble mer reising og mye som ble nedstengt, kom regelverket tydelig frem og veldig mange ble da mer interessert i hva som faktisk var reglene.

– Det forundret meg at dette ikke kom opp tidligere. Ellers har jeg fått så mange spørsmål at jeg sliter med å huske dem, sa Nakstad.

Nakstad tror mye av årsaken til at Norge har kommet godt ut av pandemien, er at folket har bidratt i «dugnaden» Foto: Janina Lauritsen

Nyhetsbrev fra Sagene Avis

Få nyheter fra Sagene Avis rett i innboksen! Det er gratis, og du melder deg på her!

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukerkonto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...