Ingen siktelser etter grottefesten – arrangørene mener festen var forsvarlig
Bilde inne fra tilfluktsrommet i fjellet på St Hanshaugen som ble brukt som festlokale natt til søndag. Sju av festdeltakerne måtte sendes til sykehus med kullosforgiftning. De brukte et dieselaggregat for å få strøm. Foto: Stiftelsen Diakonissehuset Lovisenberg / NTB scanpix
Politiet har foreløpig ikke tatt ut noen siktelser i forbindelse med festen i Oslo der en rekke personer ble kullosforgiftet.
LOVISENBERG / ST. HANSHAUGEN: Det bekreftet pressesjef Unni Grøndal i Oslo politidistrikt til NTB søndag kveld.
Tre personer ligger fremdeles til overvåking på Oslo universitetssykehus. Totalt var 27 personer innom sykehus med kullosforgiftning etter den ulovlige festen i en bunker på St. Hanshaugen natt til søndag. Overlege Fridtjof Heyerdahl ved CBRNE-senteret ved Oslo universitetssykehus sier de mest alvorlig skadde kom seg ut i grevens tid.
– Hadde konsentrasjonen av kullos vært noe høyere eller tømmingen av lokalet noe forsinket, kunne vi hatt dødsfall, sier han.
Klokka 3.46 natt til søndag kom politiet tilfeldigvis over en rekke omtåkede ungdommer i området, og iverksatte evakuering. Alle de skadde fikk kullosforgiftning i forbindelse med at det ble brukt bærbare aggregater under ravefesten i bunkeren.
Mener festen var forsvarlig
Tross det dramatiske utfallet, mener en av arrangørene at festen foregikk på forsvarlig vis.
– Det var ikke meningen at det skulle være så mange, og aggregatet skulle være låst i et rom. Vi hadde allerede festet fra klokken 23 fram til rundt 3, uten problem, sier den anonyme arrangøren til VG.
Ifølge arrangøren var aggregatene innelåst i et rom med ventilasjon. Verken brannvesen eller politi kjenner til et slikt rom i bunkeren. Brannvesenet reagerer også på mangelen på nødutganger. Da brannvesenet fikk situasjonsbeskrivelsen, var de forberedt på et langt verre syn enn det som faktisk møtte dem.
– De var forberedt på at de ville finne ganske mange folk, sier vakthavende stabssjef Lars Magne Hovtun i Oslo brann- og redningsetat til NTB.
Diskotekbrannen i Göteborg
Han roser festdeltakernes og særlig politiets innsats for å redde ut personer som var i ferd med å ta alvorlig skade av kullosforgiftningen. To politifolk var blant dem som ble sendt på sykehus.
– Den første politipatruljen har gjort en ekstraordinær innsats for å redde liv, sier Hovtun.
Hovtun peker på diskotekbrannen i Göteborg i 1998 som et eksempel på hvor galt det kunne gått med mange personer i et lite lokale og få nødutganger. Der døde 63 personer og 214 ble skadd etter at en brann var blitt antent ved den eneste nødutgangen ved en ungdomsfest.
Politiet vil gjøre intern gransking
Beredskapsetaten i Oslo kommune har varslet at de vil etterse sikring av alle avstengte kommunale anlegg.
Politiet har på sin side varslet at de vil gjennomføre en intern granskning av hva som skjedde i timene før nødetatene gikk til aksjon. Allerede lørdag formiddag hadde nemlig politiet mottatt et tips om en ulovlig fest på St. Hanshaugen, som ikke ble fulgt opp. Utover kvelden og natta kom det ytterligere varsler om festen, men det var først da politiet tilfeldigvis kom over omtåkede ungdommer at de gikk til aksjon.
En informasjonskapsel er en mekanisme der din nettleser kan ta vare på informasjon den får fra nettsider, for så å sende disse tilbake til nettsidene igjen senere. Dette gjøres automatisk uten at brukeren trenger å tenke på det.
Informasjonskapslene kan ha flere funksjoner, for eksempel å holde rede på innstillinger, hvilken bruker du er logget inn som, hva du har tilgang til, hjelp til å sørge for at du får tilsendt riktig innhold, sporing av annonsevisninger og annet.
Informasjonskapsler gjør det mulig å holde rede på slike innstillinger og annet over tid, slik at informasjonen er lettere tilgjengelig ved gjentatte besøk til nettstedet. Informasjonskapslene brukes også til midlertidig håndtering av brukerspesifikk informasjon når man besøker forskjellige deler av samme nettsted.
To eksempler fra de mange funksjonene nettstedet bruker informasjonskapsler for å vedlikeholde: Én informasjonskapsel brukes for å huske innstilling for lydstyrke på videoavspilleren, en annen brukes for å huske om du har krysset vekk denne boksen med informasjon, slik at du ikke trenger å se den igjen neste gang du besøker dette nettstedet fra samme nettleser som du bruker nå.
Informasjonskapsler lagres automatisk av nettleseren din som små tekstfiler på din datamaskin. Du kan selv endre innstillinger for hvordan informasjonskapsler skal håndteres i din nettleser.
Informasjonskapsler kan leveres av alle typer innhold på nettstedet, både tekstsider, bilder og annet. Informasjonskapslene sendes kun tilbake til det nettstedet du fikk dem fra, ikke til andre nettsteder.
Mange nettsteder, dette inkludert, fungerer ikke som de skal dersom du ikke tillater bruk av informasjonskapsler.
Dette nettstedet lagrer informasjonskapsler for å håndtere tre nivåer av funksjonalitet:
Kritiske informasjonskapsler brukes til å holde rede på brukerinformasjon, tilgang, noen personlige innstillinger og annet. Uten disse fungerer ikke nettstedet som det skal.
Analyse-informasjonskapsler brukes for å holde rede på trafikk på nettstedet, hvilke deler av det som er mest populært, hvilke deler som brukes mest og annet. Deler av disse er tredjepart informasjonskapsler
levert av eksterne tjenesteleverandører. Informasjonskapsler for analytisk funksjon brukes for å forbedre nettstedet (som er under stadig utvikling), men disse er ikke kritiske for nettstedets funksjonalitet.
Annonse-informasjonskapsler brukes av interne og tredjeparts annonsesystemer for å holde oversikt over og spore visninger av annonser.
Det er lovpålagt krav om at denne informasjonen gjøres tilgjengelig for deg som bruker av nettsteder som benytter slike informasjonskapsler.
Teknisk info
Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster
en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.
Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.
Brukerinformasjon
Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukerkonto eller kjøper tjenester i nettavisen
vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.
Hvem lagrer vi data om?
Vanlige besøkende/lesere:
Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:
Noe teknisk informasjon som IP-adresse og nettleser lagres i webserveren sine logger. Denne tekniske informasjonen spares i 180 dager, og er nødvendig for at tjenesten skal fungere og for å ivareta sikkerheten.
Disse dataene utleveres aldri til hverken avisens ansatte eller tredjeparter.
Google Analytics teller sidevisninger for å opprettholde en besøksstatistikk. Denne informasjonen er anonymisert og kan ikke brukes for å spore deg.
Enkelte tredjepartstjenester som nedlastede skrifttyper og script kan logge din IP-adresse og annen informasjon på eksterne servere.
En informasjonskapsel settes for å identifisere deg som bruker mens du surfer på nettsidene. Denne slettes når du lukker nettleseren din, eller senest etter 360 minutter med inaktivitet.
Innloggede brukere og abonnenter:
Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:
Navn, adresse og annen kontaktinformasjon du selv oppgir i registreringsprosessen. Disse data er lagret frem til du sletter din brukerkonto.
Informasjon om abonnementet ditt, f.eks. når det ble kjøpt, hvordan det ble betalt, noen få sifre fra ditt kredittkort, abonnementets varighet og hvilket abonnement du har. Disse data lagres frem til brukerontoen slettes.
Enkle data om hvilke artikler du har lest og hvor mye av artiklene du leser. Dette brukes til å kunne forbedre vårt innhold og slettes hvis du sletter din brukerkonto.
NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive
feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.
Dine rettigheter:
Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.
Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.
Du kan også slette alle lokale data i din nettleser. Fremgangsmåten for dette varierer mellom ulike nettlesere og enheter.
Anbefaling: Ved å benytte deg av EU-tjenesten YourOnlineChoices.com kan du selv til en viss grad styre hvordan ulike annonseleverandører sporer deg,
samt lese mange gode tips til hvordan du kan tilpasse hvilke annonser som vises. Åpne YourOnlineChoices.com i et nytt vindu.
NB: Enkelte systemkritiske data som finnes i for eksempel webserverens logger vil ikke kunne slettes på forespørsel, men disse slettes automatisk etter kort tid iht informasjonen ovenfor.
Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke,
slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.
Vi tar ditt personvern på alvor
Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.
Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.
