Klokkestillingen er næringsminister Torbjørn Røe Isaksens ansvar. Foto: NFD
EU kommer trolig til å vedta å slutte å stille klokka mellom sommer- og vintertid. Hva som skjer i Norge er ikke bestemt. Men søndag må du stille klokka. Husker du hvilken vei?
OSLO: Natt til søndag 31. mars skal klokka stilles én time frem. Næringsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) – for anledningen titulert tidsminister – "har besluttet" at den lyse sommertiden skal gjøre deg glad og mer effektiv.
– Mange har håpet på at det snart blir slutt på klokkestillingen. Det blir det altså foreløpig ikke. Et plaster på såret er at vi får lysere kvelder. Det er godt nytt for både A- og B-mennesker, sier tidsministeren i en pressemelding fra Næringsdepartementet.
Slutt i EU
I likhet med EU har Norge stilt klokka i lengre tid. I 1996 ble EU-landene og Norge enige om at det er siste helgen i mars som skal være overgangen til sommertid. Europakommisjonen foreslo i høst at vi skal slutte å stille klokka frem og tilbake hvert halvår.
Tirsdag gikk Europaparlamentet inn for at det fra 2021 skal være opp til hvert enkelt medlemsland å bestemme om man vil beholde vintertiden eller sommertiden som sin standardtid.
Det pågår også diskusjoner i Rådet (EUs ministerråd). Det er først når Rådet har vedtatt innstillingen at forslaget er vedtatt i EU. Det skjer trolig i juni.
Medlemslandene i EU må bestemme seg for hvilken tid de vil følge innen 1. april 2020.
Skal høres i Norge
– Det er mange meninger om å stille klokka. Dette er noe som vekker engasjement hos veldig mange. Ikke minst småbarnsforeldre, som meg selv. Norge er i gang med å vurdere forslaget for vår del, og saken vil sendes på høring, sier næringsministeren.
Næringsministeren har ansvar for Justervesenet og dermed også full kontroll på nøyaktig tid. En grei huskeregel er at klokken alltid skal stilles mot nærmeste sommer. Altså en time frem om våren (mot sommeren) og en time tilbake om høsten (mot sommeren).
Tiden går, og enn så lenge må vi stille klokka mellom sommer- og vintertid. Hvis vi følger EU kan det bli en slutt på det om få år. Foto: NFD Foto: NFD
Tidsfakta:
Søndag 31. mars 2019 stilles klokken en time frem fra kl. 02.00 (UTC + 1 time) til 03.00 (UTC + 2 timer).
Klokken drives fra Justervesenets atomur, som har en usikkerhet på ca ± 0,1 mikrosekund.
Sommertid ble innført i en rekke land i Europa i 1916. På denne måten fikk man lys en time lengre på kveldene om sommeren. I Norge har vi hatt sommertid hvert år siden 1980.
EU-kommisjonen fremmet 12. september 2018 forslag om å oppheve sommertidsdirektivet. Forslaget innebærer at vi skal slutte å stille klokka frem og tilbake hvert halvår.
Norsk normaltid er en time foran den såkalte UTC-tiden. UTC står for «Coordinated Universal Time». Det er en felles tid som gjelder over hele verden.
Norsk sommertid er to timer foran UTC-tid. Sommertid gjelder normalt kl. 02.00.00 siste søndag i mars til kl. 03.00.00 siste søndag i oktober.
En informasjonskapsel er en mekanisme der din nettleser kan ta vare på informasjon den får fra nettsider, for så å sende disse tilbake til nettsidene igjen senere. Dette gjøres automatisk uten at brukeren trenger å tenke på det.
Informasjonskapslene kan ha flere funksjoner, for eksempel å holde rede på innstillinger, hvilken bruker du er logget inn som, hva du har tilgang til, hjelp til å sørge for at du får tilsendt riktig innhold, sporing av annonsevisninger og annet.
Informasjonskapsler gjør det mulig å holde rede på slike innstillinger og annet over tid, slik at informasjonen er lettere tilgjengelig ved gjentatte besøk til nettstedet. Informasjonskapslene brukes også til midlertidig håndtering av brukerspesifikk informasjon når man besøker forskjellige deler av samme nettsted.
To eksempler fra de mange funksjonene nettstedet bruker informasjonskapsler for å vedlikeholde: Én informasjonskapsel brukes for å huske innstilling for lydstyrke på videoavspilleren, en annen brukes for å huske om du har krysset vekk denne boksen med informasjon, slik at du ikke trenger å se den igjen neste gang du besøker dette nettstedet fra samme nettleser som du bruker nå.
Informasjonskapsler lagres automatisk av nettleseren din som små tekstfiler på din datamaskin. Du kan selv endre innstillinger for hvordan informasjonskapsler skal håndteres i din nettleser.
Informasjonskapsler kan leveres av alle typer innhold på nettstedet, både tekstsider, bilder og annet. Informasjonskapslene sendes kun tilbake til det nettstedet du fikk dem fra, ikke til andre nettsteder.
Mange nettsteder, dette inkludert, fungerer ikke som de skal dersom du ikke tillater bruk av informasjonskapsler.
Dette nettstedet lagrer informasjonskapsler for å håndtere tre nivåer av funksjonalitet:
Kritiske informasjonskapsler brukes til å holde rede på brukerinformasjon, tilgang, noen personlige innstillinger og annet. Uten disse fungerer ikke nettstedet som det skal.
Analyse-informasjonskapsler brukes for å holde rede på trafikk på nettstedet, hvilke deler av det som er mest populært, hvilke deler som brukes mest og annet. Deler av disse er tredjepart informasjonskapsler
levert av eksterne tjenesteleverandører. Informasjonskapsler for analytisk funksjon brukes for å forbedre nettstedet (som er under stadig utvikling), men disse er ikke kritiske for nettstedets funksjonalitet.
Annonse-informasjonskapsler brukes av interne og tredjeparts annonsesystemer for å holde oversikt over og spore visninger av annonser.
Det er lovpålagt krav om at denne informasjonen gjøres tilgjengelig for deg som bruker av nettsteder som benytter slike informasjonskapsler.
Teknisk info
Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster
en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.
Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.
Brukerinformasjon
Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukerkonto eller kjøper tjenester i nettavisen
vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.
Hvem lagrer vi data om?
Vanlige besøkende/lesere:
Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:
Noe teknisk informasjon som IP-adresse og nettleser lagres i webserveren sine logger. Denne tekniske informasjonen spares i 180 dager, og er nødvendig for at tjenesten skal fungere og for å ivareta sikkerheten.
Disse dataene utleveres aldri til hverken avisens ansatte eller tredjeparter.
Google Analytics teller sidevisninger for å opprettholde en besøksstatistikk. Denne informasjonen er anonymisert og kan ikke brukes for å spore deg.
Enkelte tredjepartstjenester som nedlastede skrifttyper og script kan logge din IP-adresse og annen informasjon på eksterne servere.
En informasjonskapsel settes for å identifisere deg som bruker mens du surfer på nettsidene. Denne slettes når du lukker nettleseren din, eller senest etter 360 minutter med inaktivitet.
Innloggede brukere og abonnenter:
Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:
Navn, adresse og annen kontaktinformasjon du selv oppgir i registreringsprosessen. Disse data er lagret frem til du sletter din brukerkonto.
Informasjon om abonnementet ditt, f.eks. når det ble kjøpt, hvordan det ble betalt, noen få sifre fra ditt kredittkort, abonnementets varighet og hvilket abonnement du har. Disse data lagres frem til brukerontoen slettes.
Enkle data om hvilke artikler du har lest og hvor mye av artiklene du leser. Dette brukes til å kunne forbedre vårt innhold og slettes hvis du sletter din brukerkonto.
NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive
feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.
Dine rettigheter:
Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.
Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.
Du kan også slette alle lokale data i din nettleser. Fremgangsmåten for dette varierer mellom ulike nettlesere og enheter.
Anbefaling: Ved å benytte deg av EU-tjenesten YourOnlineChoices.com kan du selv til en viss grad styre hvordan ulike annonseleverandører sporer deg,
samt lese mange gode tips til hvordan du kan tilpasse hvilke annonser som vises. Åpne YourOnlineChoices.com i et nytt vindu.
NB: Enkelte systemkritiske data som finnes i for eksempel webserverens logger vil ikke kunne slettes på forespørsel, men disse slettes automatisk etter kort tid iht informasjonen ovenfor.
Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke,
slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.
Vi tar ditt personvern på alvor
Sagene Avis bruker cookies (informasjonskapsler) til å personalisere annonser og forbedre nettstedet. Ved å benytte nettstedet aksepterer du at vi kan sette cookies i din nettleser.
Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.
