Sagene Avis

Sagene Avis

Kjenner du krigsminnene i bydel Sagene?

Foto: Diverse / Sagene Avis

Det er mange spor etter tapre menn og kvinner som måtte bøte med livet under 2. verdenskrig. Her finner du minnesmerker, og viktige steder, i bydel Sagene og vårt nærområde.

Sagene Avis
Sagene Avis

Publisert:

Sist oppdatert: 08.05.2020 kl 16:42

BYDEL SAGENE: De finnes i form av minnestøtter, skilt og snublesteiner. Noen har vært der lenge, andre har kommet til i senere tid.

Minnene etter 2. verdenskrig er fortsatt å finne. I anledning 75-årsmarkeringen for frigjøringen av Norge har vi samlet noen av monumentene, og stedene, der vi kan finne krigshistorien i vårt eget lokalmiljø. For selv om det er lenge siden krigen tok slutt, må vi ikke glemme dem som kjempet, og de som ga sitt liv i kampen mot okkupasjonsmakten.

Koronasituasjonen har ført til at det store, nasjonale jubileet er utsatt. Kongen og hans familie deltok i dag likevel i en lukket markering på Akershus festning. Les mer her, og se bilder fra da elevene på Sagene skole kunne returnere i 1945.

Under kan du lese mer om noen av krigsminnesmerkene i vår bydel:

Nordre Gravlund

På Nordre Gravlund, som ligger mellom Sagene og Ullevål Sykehus, er det flere minner fra krigen. Her finner vi monumentet over 23 medlemmer av Sentralkomiteen i Norges Kommunistiske parti som ble drept av nazistene for sin motstandskamp i krigsårene.

Minnesmerket på Nordre Gravlund over NKP-medlemmene som mistet livet. Foto: Karl Andreas Kjelstrup

På gravlunden finner du også gravstøtten til tre brannmenn som døde i tjeneste under Filipstadbrannen 19.12.1943, samt graven til motstandsmannen Jørgen Hansen.

Minnesmerker og graver på Nordre Gravlund. Foto: Karl Andreas Kjelstrup

Snublesteiner

Snublesteiner, eller stolpesteiner, er minnesmerker over jøder som ble deportert og drept av nazistene under 2. verdenskrig. Kunstneren Gunter Demnig la det første minnesmerket i Køln i 1994, og siden er det plassert 75.000 snublesteiner i 26 land i Europa.

Hver stein er utformet som en brostein 10x10cm, belagt med en messingplate der navn, fødselsår, deportasjonsår, dødsdato- og sted er inngravert. Hver stein representerer ett enkeltmenneske, ett individ. Steinene støpes ned i fortauet på steder der jøder eller andre ofre for nazismen bodde eller arbeidet fram til de ble deportert og drept.

I bydel Sagene finner vi disse snublesteinene:

Stockfleths gate 49: Minnesmerke over Anna, Dina Rosa, Herman, Jette Johanne, Salomon og Simon Mauritz Levinson. Familien ble arrestert tidlig 26. november 1942 under aksjonen mot jødiske kvinner og barn, og deportert med fangeskipet Donau samme dag. Ved ankomsten i Auschwitz den 1. desember 1942 ble søstrene Anna og Dina, og foreldrene tatt rett til gasskammer og drept. Simon og Herman ble tatt ut til tvangsarbeid, men ingen av dem overlevde de umenneskelige forholdene i Auschwiz. En søster, Ester (gift Selikowitz, f. 1912) klarte å flykte til Sverige med sin familie.

Stockfleths gate 49. Foto: Karl Andreas Kjelstrup

Pontoppidans gate 11B: Til minne om Markus Stiris. Under anslaget mot alle de mannlige jødene i Oslo den 26. oktober 1942, unngikk Markus Stiris arrestasjon. Han meldte seg imidlertid for politiet dagen etter, av frykt for represalier overfor sin mor. Han ble da umiddelbart innsatt på Bredtveit fengsel, hvorfra han ble overført til Berg fangeleir dagen etter. Den 26. november samme år ble Markus deportert med transportskipet Donau til Stettin, og derfra til utryddelsesleiren Auschwitz. Her gikk han til grunne i januar 1943.

Pontoppidans gate 11B. Foto: Marthe Glad, Creative Commons Attribution ShareAlike 3.0.

Pontoppidans gate 13B: Moses Krupp, Bernhard Krupp og Herman Krupp. Den 26. oktober 1942 ble Bernhard Krupp arrestert av det norske statspoliti og innsatt på Bredtveit fengsel. To dager senere ble han overført til Berg fangeleir utenfor Tønsberg. Den 26. november samme år ble han deportert med DS Donau til Stettin og derfra til utryddelsesleiren Auschwitz, hvor han døde 12. januar 1943. Også Bernhards far, Moses, og fire av søsknene ble deportert og drept i Auschwitz.

Pontoppidans gate 13B. Foto: Karl Andreas Kjelstrup

Les mer om menneskene bak snublsteinene og deres historier på Snublestein.no.

Bussgarasjen på Bjølsen

Moldegata 1 - Bjølsenhallen, Bussgarasjen, (1950). (Flyfoto). Foto: Widerøes Flyveselskap / Helge Skappel / Oslo Byarkiv

I dag er det butikk og idrettshall, midt i Bjølsen studentby. Men den gamle bussgarasjen i Moldegata 1 er en del av vår lokale krigshistorie, og under andre verdenskrig ble hallen benyttet som lager for tyske fly og reservedeler.

I 1944 utførte Oslogjengen, med Max Manus og Gunnar "Kjakan" Sønsteby, en sabotasjeaksjon mot Bjølsenhallen. Les mer om historien, og se flere bilder i denne reportasjen i Sagene Avis.

Torshovgata 9

Den illegale avisa Avantgarden ble trykt her, og bygget er i dag merket med en blå plakett fra Oslo Byes vel.

Torshovgata 9. Foto: Stig Rune Pedersen, Creative Commons Attribution ShareAlike 3.0

Avantgarden var en illegal avis trykket i Oslo mellom 1941 og 1945. Avisen ble startet opp av Kjell Kviberg og Hans Luihn. Politisk uenighet medførte at avisen ble delt sommeren 1943. Kviberg fortsatte med å utgi Avantgarden med kommunistene. Disse utgivelsene fortsatte under vekslende redaksjoner og undertitler frem til fredsdagene i 1945. Luihn startet opp en ny avis kalt "Svart på Hvitt"."

Ullevål sykehus

Ved hovedinngangen til Ullevål Sykehus er det oppført en minneplate over Eugen Grønholdt og Haakon Sæthre. Platen er utført av Alfred Seland, og ble reist i 1949.

Minneplaketten på Ullevål sykehus. Foto: Karl Andreas Kjelstrup

Ifølge Ullensaker Museum var Grønholdt med i Milorgs Oslogruppe D1312, som samarbeidet med Osvaldgruppen og Max Manus. Han fikk dødsdom for skipssabotasje, våpenbesittelse og våpeninstruksjon. Under okkupasjonen var han vaktmester i Oslo og sykehusarbeider på Ullevål sykehus. Ble arrestert 30. august 1943 på Ullevål.

Store Norske Leksikon skriver at Sæthre var overlege ved psykiatrisk avdeling på Ullevål sykehus. Da norske motstandsfolk 8. februar 1945 likviderte NS-politisjefen Karl Marthinsen (i Blindernveien), var Haakon Sæthre en av de fire nordmenn som ble arrestert av tyskerne som represalie. Han ble brakt til Akershus festning, hvor han ble dømt til døden av den tyske politirett og skutt neste dag.

Kilder: Lokalhistoriewiki, Ullensaker Museum, Store Norske Leksikon, Snublestein.no, Universitetsbiblioteket i Bergen.

Nyhetsbrev fra Sagene Avis

Få ukens nyheter oppsummert i et nyhetsbrev fra Sagene Avis. Det er gratis, og du melder deg på her!

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukerkonto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...