BYGÅRDEN: Mirjam Folkvord og Brian Cliff Olguin har skrevet bok om menneskene de møtte i Portalgården og om hvordan boligmarkedet påvirker oss. Foto: Janina Lauritsen

– Det er mye snakk om boligmarkedet, men ikke om bolig som et menneskelig behov

Mirjam og Brian ville bare kjøpe sin første bolig, men endte opp med en bok om menneskene og boligmarkedet på Torshov.

Sagene Avis
Sagene Avis

Publisert:

Sist oppdatert: 08.11.2018 kl 09:51

TORSHOV/SØNDRE ÅSEN: Boka Bygården, av Mirjam Folkvord og Brian Cliff Olguin, følger livet i Portalgården på Søndre Åsen.

Portalgården har tidligere vært kommunal, men leilighetene er nå private boliger.

De forteller blant annet om Kåre, som har bodd i den samme leiligheten i 78 år, og som lengter tilbake til tiden da Kong Haakon regjerte. Vi blir også kjent med Warsame, en elleveåring som har god oversikt over strømpriser og hvilken butikk som har billigst tacokrydder.

I møte med menneskene som bor i bygården på Søndre Åsen, forteller de om hvordan boligpolitikken påvirker oss alle og hva som gjøres for å sikre de mest sårbare menneskene et godt sted å bo.

PORTALGÅRDEN: Boka Bygården, av Mirjam Folkvord og Brian Cliff Olguin, følger livet i Portalgården på Søndre Åsen. Foto: Brian Cliff Olguin

Startet med et ønske om boligkjøp

Dette startet ikke umiddelbart som et bokprosjekt, men med en tanke om å kjøpe seg sin egen bolig. Boken drar oss med en gang inn i handlingen, da Mirjam spør Brian om han tror det er veldig dyrt å kjøpe sitt eget hus. Herfra ser vi reisen de begynner på, fra drømmen om en toroms med nærhet til alt, til et «lynkurs i realisme» da de fant ut at prisantydning og sluttpris ikke er det samme.

- For noen år siden ble jeg opptatt av å kjøpe bolig. Jeg ble ekstremt gira da det kom mange billige boliger på finn.no samtidig, forteller Mirjam.

Sagene Avis treffer henne og Brian et par kvartaler unna bygården der de ble kjent med Kåre, Warsame, Magne, Oddvar, Trond, Helge og Hilde, som vi får møte i boka.

- Det var mange oppussingsobjekter, og jeg syns det var så rart at de kom samtidig på samme sted. Vi måtte gå på visning for å se, fortsetter hun.

De finner veien til Søndre Åsen og blir møtt av en bygård med et noe rufsete uttrykk.

- Det var en sliten stemning. Det var tusen navnelapper tapet over hverandre på ringeklokkene og mange ødelagte lyspærer. Så finner vi ut at denne bygården nettopp har blitt privat.

HILDE: «Hilde er bipolar. Noen ganger går det bra, noen ganger går det ikke så bra. Hilde er oppvokst i Ullevål Hageby – det av prosjektene til byplansjef Hals som ble for dyrt for arbeidsfolk» Foto: Brian Cliff Olguin

Store kontraster

I begynnelsen fulgte Mirjam og Brian med på avstand, men de lurte på hvordan det kom til å gå med de gamle beboerne med kommunale leiekontrakter.

Ingen av dem fikk disse menneskene helt ut av hodet, så Brian begynte å undersøke. Han tok med kameraet, stoppet folk i bakgårdene og spurte om å få bli med opp i leilighetene deres for å se hvordan de hadde det.

Samtidig stilte de seg spørsmålet: Hvordan kom vi dit at forskjellen mellom fattig og rik gjenspeiles så sterkt i boligen som det de så på Søndre Åsen? Og hvorfor er det så dyrt å kjøpe sin egen bolig?

- Det er en spesiell historie her, med industri- og arbeiderhistorie. Og området har i dag blitt kjempedyrt. Den kontrasten finnes her, og det syns vi var veldig interessant.

Hvert kapittel har en hovedperson, og det er en god blanding av forskjellige mennesker. Noen har kjøpt, noen leier kommunale boliger og en kjøper leiligheter for å leie ut - en såkalt «bolighai».

- Det er mye penger i bolig. Vi vil vise hvordan det fungerer, kontrastene blir så store.

Viktig å komme tett på

For Brian, som er fotograf, var det viktig å komme tett på menneskene i boka. Og det var viktig å bli med dem hjem, slik at det ble så nøkternt og ærlig som mulig.

- Vi ville prøve å gjengi virkeligheten. For å tilpasse meg det rolige tempoet i hverdagslivet til beboerne, begynte jeg å ta bilder med
dette, sier han og tar opp et gammelt analogt kamera.

- Da måtte jeg ta meg god tid og tenke meg nøye om. Da følte jeg at de ble tatt mer på alvor. Med dette kameraet kreves det at jeg bruker tid og ikke bare løper inn, knipser et par bilder, og løper ut igjen.

- Hvordan fikk dere disse menneskene til å få tillit til dere? 


- Vi brukte lang tid. Vi var mye innom treffstedet i Kyrre Grepps gate. Der pratet vi om alt mulig, vi prøvde å vise at vi mente alvor. Vi var også på besøk hos folk og bare lyttet, for å bygge en relasjon.

De har brukt god tid på å få med begge sider; den privateide og den kommunale.

- Trond representerer middelklassen og mange vanlige folks bekymringer. Det er mange som kan kjenne seg igjen i hans historie. Vi skjønte at folk er opptatt av økning i verdi. Bolig er en potensiell pensjonskasse.

ANNIKEN OG HELGE: Helge bor hos kjæresten Anniken, for å passe på at hun ikke dør før tida. Foto: Brian Cliff Olguin

- Alle har det samme menneskelige behovet

De påpeker at dette er en bok om boligpolitikk, ikke kommunale boliger.

- Vi syns ikke boligpolitikken er vellykket. Det er et stort privat boligmarked og et bittelite kommunalt marked, sier de og fortsetter:

- Det var viktig for oss å bruke god tid på dette, og ikke blåse opp gamle myter. Det var viktig å undersøke på nytt. Vi har prøvd å være nøkterne i måten vi fremstiller folk på, vi ville ikke dømme noen.

Det som sitter igjen sterkest hos forfatterne, er selve essensen av boka. At boligen er noe som griper inn i livet til alle typer folk. Folk og boliger snakkes lite om på denne måten - det er mye snakk om markedet, men ikke om bolig som et menneskelig behov.

- Alle disse har det samme menneskelige behovet. Uansett om de har en stor og fancy leilighet, eller verdens mest slitne ettroms - de sier det samme: En bolig er et viktig fundament i livet.

Videre forteller de om erfaringen med at folk er så glade i Torshov, sitter sterkt i minnet. Beboerne føler en sterk tilhørighet, de er patriotiske.

- Noen syns det var bedre før, noen syns det er bedre nå, og noen syns det aldri blir så bra som det var, sier de og forteller om Kåre Klem - han som så gjerne skulle hatt tilbake tiden fra da Kong Haakon levde.

- Kåre gikk bort i høst. Alle sa vi måtte snakke med ham, han hadde bodd i samme leilighet fra han var fire år.

KÅRE: Kåre Karsten Klemp – etter at forfatterne begynte å undersøke mer systematisk rundt bygårdene på Søndre Åsen, kom navnet til Kåre opp mange ganger. Ingen har bodd her lenger enn ham, ble de fortalt. Foto: Brian Cliff Olguin

Ble bygget for folk, ikke penger

De har ikke bare lært mye om menneskene på Søndre Åsen og Torshov, og dagens boligmarked, de har også funnet ut at Torshov har «en heftig historie.»

- Bygårdene på Torshov ble ikke bygget for å maksimere profitt, men for å få folk inn i bedre og sunnere boliger. Blokkene er ikke veldig høye og det er brede gater. I mellomkrigstida var Torshov et enormt fremskritt, men det var også omdiskutert på den tiden, ettersom det ble bygget flott til folk som ikke hadde penger. Men ambisjonen her var at det skulle gå i null.

Men i dag er det veldig dyrt å bo her, fortsetter de. På Torshov har prisene økt raskest, steder som St.Hanshaugen og Frogner har alltid vært dyre.

- Dette er viktig å fortelle, det påvirker hvem som kan bo i byen. Prisnivået gjør at denne bydelen blir forbeholdt folk med god råd.

BOKLANSERING: I forbindelse med boklanseringen, hadde de en markering på treffstedet i Kyrre Grepps gate 32. Her er Brian sammen med Warsame, som nå har blitt 14 år. Foto: Brian Cliff Olguin

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...