– Dette er første gang vi er med på meitemarkslipp!

MEITEMARKSLIPP: Sjetteklassingene Aida Marie (11) og Nola (11) storkoste seg på meitemarkslippet. Foto: Janina Lauritsen

Visste du at det under en fotballbane er ca 1 million meitemark? Eller at markebæsj er verdens beste gjødsel? Nå kan barna se naturens egne gartnere i aksjon hos Geitmyra.

Sagene Avis
Sagene Avis

Publisert:

SAGENE: 1000 små gartnere har kommet ut av vinterdvalen, og er i full gang med å kaste seg over årets grønnsaksproduksjon på Geitmyra matkultursenter for barn.

Geitmyra inviterte til «vårens vakreste eventyr», nemlig meitemarkslipp!

Meitemarkens jobb er avgjørende for god jordhelse og for matproduksjonen. På Geitmyra matkultursenter for barn er den også et viktig tema i skoleundervisning og barnehagekurs. Den er et pedagogisk verktøy for å lære bybarna om prosessene i naturen. Barnehagebarna kryper gjennom egne meitemarktuneller sammen med gartneren og elevene lærer om meitemarkens liv og virke i undervisningsopplegget spiselig naturfag for 6. og 9. trinn.

GARTNER: Jiri Vana Stigen forteller at det er vanlig å ha meitemark-kompost på kjøkkenbenken. Foto: Janina Lauritsen

Sikter til kuslippet

– Vi sikter til kuslippet på Bygdøy, det er ikke det samme, men det er jo moro, sier gartner Jiri Vana Stigen.

Meitemarkene er i et terrarium, plassert i «Meitemarkteateret» ute på gårdsplassen, der barna kan se hva marken gjør og tunnelene de lager. Her står marken fra vår til høst, før de må inn igjen til vinteren.

– Dette handler om meitemarkens rolle i jordlivets teater. Marken gjør matavfall om til jord, og det går fort. De spiser sin egen vekt i løpet av et døgn, så vi må fylle på ofte.

Hvis man vil at marken skal trives, må man legge til rette for at de har nok mat, nemlig planteavfall, forteller gartneren.

– Markebæsj er verdens beste gjødsel, det er virkelig snadder for planteliv og andre arter i jorda. Marken gjør mye godt, de er verdens beste gartnere. De produserer den beste jorda og de rydder opp. Meitemarken er en del av undervisningen vår, barna får ta på og bli kjent med den. Vi har to meitemark-kompostbinger og vi bruker jorda når vi dyrker.

MEITEMARKSLIPP: Jentene kommenterte at de var kalde, det kilte, men de var også deilige å holde i. Foto: Janina Lauritsen

Onsdag 10. april var klasse 6B fra Uranienborg skole med på slippet. Det var litt hyling blant noen av jentene, men de aller fleste syns dette var helt topp! Det gjorde i hvert fall Aida Marie (11) og Nola (11). De plukket opp meitemark til nevene var fulle.

– Dette er første gang vi er med på meitemarkslipp. De er kalde, og det kiler litt, sier de og legger til at de også er deilige å holde i.

Skal forstå hvor maten kommer fra

– Dette er en morsomhet, men maten kommer fra jorda og vi må tenke på dyrkingen. Hva er økologien i praksis, hva er dette kretsløpet vi er avhengig av? Hvis vi skjønner det, kan vi forstå hvor maten vår kommer fra, sier faglig ansvarlig og grunnlegger Andreas Viestad.

TOK FLERE: Disse jentene syns ikke det var ekkelt i det hele tatt, og tok like gjerne nevene fulle av mark. Foto: Janina Lauritsen

Nyhetsbrev fra Sagene Avis

Få nyheter fra Sagene Avis rett i innboksen! Det er gratis, og du melder deg på her!

Nøkkelord

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...